1990. HOTLIPS
RECORDS. HLP 001
|
Fra svendundseth.no:
Svend Undseth har en mildest talt variert
musikalsk karrierer å vise til.
Han har alltid festet et skråblikk på det musikalske landskapet, men har favnet allt fra stilarter du ikke
har hørt om til tradisjonelle musikkformer som klassisk, rock, jazz og folkemusikk.
Svend Undseth begynte sin karriere som saksofonist og låtskriver i fusionbandet Vanessa tidlig på 70 tallet. I det stille har han fortsatt å publisere musikk med ektefødte røtter i jazz rock fusion electronica sjangeren. Dette med en distanse til mainstream, noe som har kjennetegnet de valgene han har tatt musikalsk
helt fra begynnelsen av.
Han har alltid festet et skråblikk på det musikalske landskapet, men har favnet allt fra stilarter du ikke
har hørt om til tradisjonelle musikkformer som klassisk, rock, jazz og folkemusikk.
Svend Undseth begynte sin karriere som saksofonist og låtskriver i fusionbandet Vanessa tidlig på 70 tallet. I det stille har han fortsatt å publisere musikk med ektefødte røtter i jazz rock fusion electronica sjangeren. Dette med en distanse til mainstream, noe som har kjennetegnet de valgene han har tatt musikalsk
helt fra begynnelsen av.
Om denne LP kan vi lese:
A vinyl LP from 1990 with music from various multimedia
performances made by Svend Undseth during the 80ies. Discover music from small
club performances to the famous Ivo Caprino Supervideographs in
Hunderfossen and Nordkapp.
Min kommentar:
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er så overbegeistret for
jazz. Men nå må jeg erkjenne at jeg er i
ferd med å bytte ut «er» med «var». Det
kan se ut som om jeg nå tåler litt mer av den jazzbeslektede musikken. Tidligere ble jeg rett og slett nervøs av
enkelte former for jazz.
Når man bor
aleine i et stort hus uten så altfor mange naboer i gangavstand så tåler man
ikke så mange overraskende lyder. Jeg
tror et var det som skremte meg litt, -- det uforutsigbare, rett og slett.
Men jeg er på gli. Nå
har jeg til og med meldt meg inn i Brønnøy Jazzforum. Foreløpig har jeg kun besøkt de snille
konsertene, som Silje Nergaard, Hekla Stålstrenger og Susanne Lundeng.
Nei, nå har jeg prata meg bort igjen... Tilbake til Undseth. Plata er en reise i
toner og lyd. Til tider litt
Japan-inspirert, for så å ta meg med på tur i et landskap hvor nordlyset bølger
av sted.
Alt i alt en fin opplevelse.
Jeg ble slett ikke skremt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar