2014. Division Records.DIVRECLP030 |
Fra cdon.no:
Siden
comebacket med albumet “Confessions” i 2011, har Orango gitt ut et nytt album
hvert år, med vinylsingler innimellom plateutgivelsene. Trioen har spilt
hundrevis av konserter landet over, og er et liveband som aldri skuffer. På sin
nye plate har Orango videreforedlet sin karakteristiske miks av møkkete
bluesrock, west coast-harmonier og skamløs riffing.
Orango:
Karl-Joakim Wisløff: vokal, bass, piano, wurlitzer, clavinet, orgel, mellotron
Trond Slåke: vokal, trommer, pauke
Helge Bredeli Kanck: vokal, electriske og akkustiske guitarer
Karl-Joakim Wisløff: vokal, bass, piano, wurlitzer, clavinet, orgel, mellotron
Trond Slåke: vokal, trommer, pauke
Helge Bredeli Kanck: vokal, electriske og akkustiske guitarer
Min kommentar:
Siden jeg begynte å poste
små notater om mine musikkopplevelser, så har jeg svært ofte erklært min
forkjærlighet til nettopp denne type musikk, og særlig bandet Orango som spiller
sin karakteristiske miks av møkkete bluesrock,
west coast-harmonier og skamløs riffing, ifølge deres eget presseskriv.
For meg
er dette er en perfekt miks
Dette er en påkostet utgivelse. Vinylutgaven kommer i en
solid boks som inneholder 2 stk vinylplater, 1 cd, 1 poster (70 x 100) og 1 DVD
med «bakom scenen» klipp.
Vinylboksens innhold (Foto fra cdon.no) |
Vinylplatenes fire sider er delt opp i fire tema med prefiks «The
Battle of…..»
Side 1 har tittelen «The Battle of Muscle Farm»,
Side 2 «The Battle of Hazy Hill»,
Side 3 «The Battle of Hypocrite Creek»,
Og til slutt side 4 med tittelen «The Battle of Gospel
Springs».
Musikken på dette albumet er mere variert enn tidligere. Men,
la det være sagt, den er ikke variabel i kvalitet. Men denne gang presenterer de noen langt mere
rolige låter enn sist.
Jeg liker låta «Mountain Mist» spesielt godt.
Bandet har sikkert en mening med temaene på hver
plateside. Jeg mistenker at dette er personlig
knyttet opp mot bandet, da jeg tolker «The Battles of Muscle Farm» dithen at
dette har med gården til et av bandmedlemmene å gjøre. – Særlig etter å ha sett den vedlagte DVD'en hvor trommeslageren opptrer i bar overkropp ved de fleste øvinger. Jeg passer på å
anbefale alle å ta en titt på DVD’en. Filmen viser at det å spille i rockeband ikke
er bare fest og glamour. Mesteparten av tid er arbeid, - hardt arbeide …… og da
må man kaste skjorta.
Jeg kan til tider være enig med bandets ubeskjedne gitarist Helge
Bredeli Kanck « Orango er Norges beste rockeband».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar