lørdag 27. august 2016

SPLITTER NY «GAMMAL» PLATE I POSTKASSA: SPACELINGS – 2000 MEGATONS OF LOVE


1988.  Voices Of Wonder. VOW 006

Jeg samler kun på norsk musikk, og oppdager stadig vekk nye navn og utgivelser.  Ofte tar nysgjerrigheten overhånd, og jeg legger ved en plate av en hittil ukjent norsk artist i en bestilling for å utnytte portotakstene maksimalt.

Jeg må jo få lov til å nevne Postens utspekulerte måte å flå oss vinylsamlere på.  Porto for ei plate er kr 105,- !!!  Uhørt og uforskammet, om jeg skal si det jeg mener. 

Men fordelen er at vi kan få med opptil 4 plater for samme portotakst.  Da hjelper det jo litt. 
Når man ikke vet noen verdens ting om ei gruppe.  Hva gjør en da?  Jo, man googler.  Og her er hva jeg fant ut om gruppa Spacelings:

Fra Rockipedia.no:
Spacelings var sammensatt av musikere fra ulike deler av Oslos rockemiljø – Fossberg var kjent for en helt annen type vokalarbeid i pønkgrupper som Hærverk og Siste Dagers Hellige (7-tommeren «Seks millioner»/«Uskyld», 1983). I sistnevnte band spilte også Knudsen, som dessuten hadde vært med i Kaare Og Partiet (EP-en Hakekors, 1980) og Betong Hysteria. Olsen kom fra Babij Jar, og både Hirsch og Sterner fra Burnt Sienna (splitt-LP med A Technicolor Dream, 1984). Sistnevnte var også parallelt med i Crawdaddy Simone

Og om bandets eneste album skriver det samme nettstedet:

Da bandet ga ut sin eneste langspiller, LP-en 2000 Megatons Of Love, hadde Wenke Simensen (parallelt i Bøyen Beng) tatt over trommestikkene, mens Sterner trommet videre i Crawdaddy Simone og The Tables. Spacelings fortsatte aktiviteten utover i 1989, og gikk i oppløsning av seg selv etter hvert. Knudsen begynte i Sister Rain, Simensen fortsatte i Bøyen Beng, og ble senere med i Meduza. Olsen startet bandet Wonderful World sammen med bl.a. Paul Værlien fra Babij Jar og Torgeir Vikan fra Liliedugg, som ga ut albumet Firestorm Red (1993). Fossberg var med i Turboneger fra 1990–92.

Hvordan skal man forklare musikk?  Jeg sliter litt nå som jeg skal beskrive hva slags musikk som finnes på plata.  Men jeg kan si litt om hvordan jeg opplever den.  Da de første tonene fylte stua mi, så tenkte jeg, - Å , dette er noe køntri-greier.  Men jeg bomma totalt.  Jeg ser at nettstedet Discogs har plassert albumet i kategorien «alternativ rock».  Ja, kanskje det,  Men plata er så variert, og inneholder så mange elementer at jeg synes det er vanskelig å si at musikken tilhører det og det.  Ja, det er en del skikkelig pønk her, men det er også partier med vakre melodiske toner.  Jeg er spesielt glad i gitarspillet, og da særlig på låta «The Eye»

Etter å ha googla litt ser jeg at det er noen eksemplarer av denne skiva til salgs utafor Norges grenser.  Det er flere tyske nettsteder som har skiva på lager.  Det nevnte nettstedet Discogs har i øyeblikket 15 eks til salgs, til priser fra €3 til €20, -  geografisk befinner platene seg fra Norge til Japan.


Jeg likte plata veldig godt, og den var verdt den femtilappen jeg måtte ut med.   Om du som jeg liker, og/eller samler på norsk musikk så bør du lytte til eller aller helst ha denne i samlinga di.