lørdag 13. august 2016

FRA PLATEHYLLA: STEINAR ALBRIGTSEN - ALONE TOO LONG.


1990. Norsk Plateproduksjon AS.  IDP 12


Jeg har bodd mer enn 30 år av mitt liv i hovedstaden.  I det musikkmiljøet hvor jeg vanka var det særlig to musikalske sjangre vi styrte unna.  - Og i hvert fall ikke gjorde noen innrømmelse om vi hadde lytta til. -  Ja, jeg snakker selvfølgelig om køntri og danseband. Altså det som byfolka kalte for bygdemusikk eller husmorpop.  Vi var kun interessert i rock og pop og var nøye med å ikke krysse grenser. 

Men da jeg var hjemme i Velfjord på ferier, så lytta jeg på det meste.  Det var lange bilturer både sørover og nordover.  De første årene lagde jeg en koffert med kassetter som var skreddersydd for ferien. Så kom cd-platene, og tidlig på nittitallet kjøpte jeg et cd-magasin hvor jeg kunne legge inn opptil 12 cd-er .

Feriemusikken måtte bestå av en del dansbar musikk.  Derfor fikk både køntri og banseband være med.
Steinar Albrigtsen har jeg alltid likt.  Helt siden jeg så han sang duett med makkeren Jørn Hoel.  Han har en stemme som er skreddersydd for å formidle «hjerte og smerte». Og så ser han jo faktisk ut som en cowboy også.  

Steinar er faktisk ubeskjeden nok til å påberope seg æren for at  interessen for C&W musikk tok seg kraftig opp i Norge på nittitallet.  Ja Steinar, jeg er faktisk til en viss grad enig.  Debutskiva «Alone Too Long» gjorde braksukess, og solgte nesten 200.000 eksemplarer.  Et vanvittig resultat sett i forhold til dagens platesalg.   Jeg bidro til statistikken ved å kjøpe cd’en.

Når man ser hvilket mannskap Albrigtsen har med seg på sin første plate, så er det ikke rart at salget gikk godt.  Snakk om vinnerteam.  Se bare her:
Knut Reiersrud, Morten Sand, Bjørn Kjellemyr, Rune Arnesen. Per Kolstad, Ottar «Big Hand» Johansen, Jørn Hoel, Tore Wilthauer, Strings Unlimited, Gene Hicks, David Cochron, Paola Vinaccia, Svein Zetterberg, Frode Thingnæs, Nils-Einar Vinjord, Breion Crone,  Holly Odell og Hilde Heltberg.
Produsent fra Ivar Dyrhaug.  Låtskrivere bl.a. Erik Moll og Jonas Fjeld
Dette måtte jo bli bra. 


Uansett, - et morsomt gjenhør.  Lenge siden sist.