søndag 30. september 2018

DAGENS BOK: BELINDA BAUER: NYSGJERRIGPER








Fra nlb.no:
Patrick har Aspergers syndrom, og han er besatt av tanken på døden. På grunn av dette går han på et anatomikurs, men dette fører han til et annet mysterium, kanskje et drap? Hvem er egentlig denne mannen som snakker til ham fra disseksjonsbenken?
«De døde kan ikke snakke til oss," hadde Professor Madoc sagt. Men det var ikke sant. Nummer 19, liket som atten år gamle Patrick Fort utforsker i anatomistudiet, prøver å fortelle ham alt mulig.
Mens en død mann litt etter litt avslører sine skjulte sannheter for ham, oppdager Patrick hemmeligheter i sin egen families fortid. Til slutt er det bare én ting sikkert: Ingenting er hva det ser ut til å være.


Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no: 10t 17min

Dette er den tredje boka jeg leser av denne forfatteren.   I denne historien møter vi Patrick.  Patrick er ikke som alle andre.  Han har Asbergers syndrom.  Det betyr at han ikke er så god på mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon.  Han blir lett opphengt i ting.  Og etter at faren dør i en ulykke, så blir han svært interessert, eller besatt av døden. Selv om Patrick ikke fungerer så godt i mange sammenhenger, så er det en meget smart ungdom vi blir kjent med.

Som student i faget anatomi får Patrick i oppgave å utforske eller dissekere en kropp.  Kroppen har navnet «Nr 19».  Dette er en relativt grei oppgave.  Men Patrick jobber på en annen måte enn andre studenter.  Han oppdager fort at ikke alt er som det skal.  Men så er det å få formidlet dette til profressoren da.  Det er ikke så lett for en som ikke mestrer den verbale kommunikasjonen.  Og særlig når dette er samme professor som har sagt at «De døde snakker ikke til oss».

Men selv om Patrick ikke er verdensmester i verbale samtaler eller å tolke hva andre sier og mener, så oppdager han raskt at «Nr 19» kan gi han mange opplysninger.  Og etter hvert som han jobber med «Nr 19» så gjør han stadig nye sjokkerende oppdagelser.  Og ikke bare det, - han oppdager også hemmeligheter som berører hans egen familie.

Det jeg liker aller best med denne forfatteren er at hun skriver så originale historier.  Det er vel aller første gang en gutt med Asberger er helten i kriminalhistorie.  Jeg har i hvert fall ikke lest om noen tidligere. 

Det føles litt merkelig å lese Bauers bøker.  Fordi hun skriver så varierte og originale historier så tar det en stund før jeg kommer inn i historien.  Underveis så er jeg flere ganger usikker på om jeg liker denne historien.  Jeg tror at årsaken er nettopp det at historien er så unik.  

Jeg er jo vant til å lese nordisk krim hvor forfatteren har en eller flere hovedpersoner som vi møter igjen i bok etter bok etter bok.

Det er først når jeg er ferdig og har lagt fra meg boka, og sitter og reflekterer over det jeg nettopp har lest at det går opp for meg hvor bra bok dette er. Dette er en bok jeg, i likhet med de foregående bøkene av denne forfatteren, sent vil glemme.

Før jeg nå skrev dette blogginnlegget så hørte jeg noen få avsnitt av lydboka på nytt. Det er så mange detaljer i Bauers fortellinger, som det er lett å gå glipp av om ikke konsentrasjonen er på topp.  

Nå er jeg ikke i tvil.  Dette er en bok jeg kan anbefale om du liker en litt annerledes krimbok.

Her kan du kjøpe boka som innbundet eller pocket





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar