Dette blogginnlegget skrives mens programmet sendes. Jeg tar for meg låt for låt, lørdag etter lørdag. Jeg kommer IKKE til å kommentere antrekk og/eller sminke.
Klart for en ny sesong og
mine forventninger er på topp. Se bare på det mannskapet som
stiller i år.
Inger Lise Rypdal
Silje Nergard.
Aqua Lene
Thom Hell
Jonas Fjeld
Bjarne Brøndbo
OnklP
Dette blir gøy, ....og
fint.
Første kveld. Bjarne
Brøndbo.
Hele Norges kosebamse som
kanskje er mest kjent for å benytte enhver anledning til å vide
fram sin kraftige overkropp. Han er også kjent for å ta til tårene
ganske ofte. Jeg mener å ha lest eller hørt at Åge Aleksandersen
en gang har sagt at «Bjarne e deinn einasten æ kjeinne så kainn
gråt ta ei heilt aillminnele værmeilling».
Jeg vet at Bjarne er så
mye mer enn vokalist i D.D.e. Han er utrolig musikalsk, og har en
mye større stemme enn hva som kommer fram sånn til vanlig. Jeg
håper og tror at hele Norge oppdagen dette etter hvert som Bjarne
får vist jeg fram i vinter.
Silje
Nergaard: «Rai rai!»
Silje
synger country. Det var overraskende. Hun bærer litt preg av at hun
beveger seg i ukjent farvann. Men med DDEs største partysang så er
festen i gang.
Thom
Hell: «Det går likar no»
Det
går bedre nå, synger Thom Hell. Og Thom tror på det han synger.
Dette er langt fra originallåta. Men er det ikke det som er
meningen med hele dette konseptet. Låta er fin den.
Jonas
Fjeld: «E6»
Denne
blir jeg aldri lei. Husker godt første gangen jeg hørte den. Var
på tur hjem på sommerferie, og kjørte... ja, selvfølgelig E6.
Jeg
tror at Jonas Fjeld kunne tatt hvilken som helst melodi og fått meg
til like den. Rett og slett fordi Jonad Fjeld har en signatur som
han stempler på hver eneste melodi han fremfører. Denne låta kler
Fjelds signatur veldig godt.
Lene
Nystrøm: «Rompa mi»
Overrasker
meg ikke at Lene presenterer kveldens eneste rockelåt. Dama er
rocka. Gleder meg til å bli litt bedre kjent med henne. Desverre
drukner Lenes stemme litt.
Nå
ar jeg hørt låta på Wimp, og der kommer Lene stemme fram. Låter
slettes ikke ille.
OnklP:
«Vinsjan på kaia»
Å,
som jeg gleder meg. Men jeg ble, i likhet med Bjarne Brøndbo,
overraska. Jaggu er du modig, OnklP. Du stiller deg opp naken på
første forsøk. Du presenterer låta med en ydmykhet som må røre
noen og enhver. Å du lykkes.
Inger
Lise Rypdal: «Det umulige e mulig»
Å
Inger Lise ... Dama jeg har digga siden 1968. Du overbeviser på
første forsøk. Du kan gjøre hvilken sang som helst til din egen.
Genialt å gjøre teksten om til Totendialekt. Jeg vet ingen artist
som er så allsidig som deg. Du gjør det umulige mulig. Fastastisk
avslutning på en fin kveld.
Kveldens aller beste opptreden.
Andre kveld. Aqua Lene.
Aqua Lene er Norges
ultimate popdronning. Ingen er vel i nærheten av å ha hatt sånn
suksess som denne jenta. Og da slår selvfølgelig Janteloven til.
Og den slår hardt. Det har Lene smertelig fått erfare. Men denne
jenta provoserer nettopp fordi hun er irriterende dyktig, både som
vokalist og skuespiller. Jeg håper at Lene gjennom dette programmet
får vist hvem hun er. Det skulle ikke forundre meg om dama får et
skikke comeback. I så fall er det vel fortjent.
Jonas
Fjeld – «Dr. Jones»
Selvfølgelig må Dr Jonas
Fjeld ta Dr Jones. Og selvfølgelig gjør han en bluegrassversjon av
låta. Trygt og godt. Det låter bra.
Thom
Hell – «Cartoon Heroes» ,
Mr Hell har sin egen
sound, uansett. Denne låta lyder soft og godt i øregangene.
Nydelig.
Silje
Nergaard – «Barbie Girl»
Silje overrasker igjen.
Denne gangen ikler hun seg bastskjørt og tar den poplåta som ga oss
gnagsår i øra med seg til sydligere breddegrader og presenterer den
i en bossanva versjon. Og det går opp for meg. Barbie Girl er ei
fordømt bra låt.
OnklP
– «It’s Your Duty»
Kjære OnklP. Du er
virkelig et friskt pust denne sesongen. Du bearbeider en heller naiv
tekst og får litt fornuft inn i verselinjene. Det kan se ut som om
du blir årets «vinner».
Bjarne
Brøndbo – «Skrik»
Så fikk Bjarne bevist at
han kan mer enn å hoppe opp og ned i bar overkropp, og det på
første forsøk. Han er vel den mest følsomme mann som noen gang er
vist på en 55 tommers flatskjerm.
Må kanskje legg til at
«skrik» på trøndersk/helgelending betyr å gråte. Da behøver
jeg vel ikke å si mer.
Inger
Lise Rypdal – «Back To The 80’s»
Flott partysang avslutter
denne kvelden. Her kjenner vi inger Lise igjen fra sytti-og
åttitallet. For en energi den dama har.
Kveldens beste.
Tredje kveld: Jonas Fjeld
Jeg har selvføgelig alle
platene med Jonas Fjeld i platehylla. Helt fra han titulerte seg som
Doctor og hadde maling i trynet, og til den voksne herren han
fremstår som i dag. Det har vært en spennende reise å førge Jonas
fjeld fra tidlig syttitall og til dags dato. En solid og varm artist
som alltid leverer.
Inger
Lise Rypdal - «Drammen i regn»
Inger Lise gjør låta
mystisk. Ser for meg at dette kunne vært musikken til en
spenningsfilm fra- ja, nettopp Drammen. Jeg blir imponert over Inger
Lises utrolig tydelige tekstuttale. Snakk om formidling.
Thom
Hell – «Hun kom som en engel»
Hell gir oss en Neil
Young-aktig variant av denne låta. Morsomt å registrere kontrasten
mellom Jonas Fjelds litt harde tekstuttale og Thom Hells myke uttale.
Dette er soft som kleenex og utrolig vakkert.
OnklP
- «Engler i snøen»
Så langt fra originalen,
men likevel så fint. Og det tror jeg Jonas Fjeld syntes også.
Tv-bildene lyver ikke. Husk Jonas Fjeld var også en rebell av sin
tid. Jeg vare nevner Dr Fjeld and His Rock And Rolf Band. Det var
tøffe greier.
Igjen godt jobba, OnklP.
Lene
Nystrøm – «The Bells Are Ringing For You Now»
Lenes beste opptreden
hittil. Stemmen hennes passer utmerket til denne låta. Og så er
det svært hyggelig at noen tas en av låtene fra tida før Jonas
inngikk partnerskap med Ole Paus. Dette likte jeg.
Bjarne
Brøndbo – «Bli hos mæ te dagen kjæm («Till The Morning Comes»)
Hvem ville trodd at
trøndersk enger seg bedre enn engelsk? Bjarne har en utrolig
formidlingsevne. Han byr på seg sjøl – altid. Og med en slik
porsjon ærlighet så blir det bra.
Mange sier at Bjarne tar
stor plass. Men det er en grunn til at han tar stor plass. Litt av
det ser vi her. Han går virkelig «all in» , og da må vi andre
stoppe opp og lytte.
Silje
Nergaard – «Tordensky»
Nok en gang overrasker
Silje. I kveld befinner hun seg i et crossover landskap mellom
visesang og pop. Og det kler virkelig denne sangen som er en av de
aller vakreste kjærlighetssanger som noen gang er skrevet.
Kveldens beste.
Fjerde kveld: OnklP.
OnklP er årets
ungdomsalibi. Jeg har fulgt han siden jeg hørte Kjendisparty for
noen år siden. Pål skriver fllotte, ærlige tekster. Jeg tror at
han er en av rapperne som vil overleve i mange, mange år. Jeg liker
svært godt resultatet av samarbeidet med rockegruppa Oslo Ess.
Tante Torill er forelska i
OnklP. Desverre så er jeg tredve år for gammal. Men pytt pytt...
musikken hans kan ingen ta fra meg.
Bjarne
Brøndbo: «Fredag»
Ingen kan skape sånn
feststemning som Bjarne. Men Onkl Ps fredag er på alle måter
milevis unna Bjarnes fredag. Dette får vi bevist i kveld. OnklPs
frdag er (har vært) å ta for seg av alt som er gratis (ifølge han
selv), mens Bjarnes fredag ofte er preget av trekkspill. Så derfor
blir jeg ikke så veldig overrasket over at Bjarne tar med seg
trekkspill inn i låta. Men istedet for å presentere en
trønderrockversjon, så gir han oss et Balkan/sigøynerinspirert
festfyrverkeri, med en touch av Kaizers trampeorgel. Godt gjort,
Bjarne. Nå kan festen begynne.
Jonas
Fjeld: «Du eller jeg»
Jonas Fjeld kler virkelig
den knallrøde elgitaren. Det er så gøy når den melankolikeren
legger fra seg kassegitaren og drar på litt. Jeg har som tidligere
nevnt fulgt denne mannen fra han var Doktor, dvs tidlig syttitall.
Den gang han var en rå rocker. Godt å se at han henter fram gamle
kunster.
Inger
Lise Rypdal: «Glir forbi»
For ei dame. Hun tar alle
utfordringer og leverer mesterlig, gang på gang. Det er få som kan
levere med en slik inderlighet som Inger Lise. Denne dama har jo vært
skuespiller, både på teaterscenen og på filmlerretet. Dette er
sikkert til hjelp når hun skal tolke andres låter. Synes dette
kommer fram under fremførelsen av «Glir forbi». En låt hun så
absolutt gjør til sin egen. Her var det like før den tøffe OnklP
fikk tårer i øya. Ser ikke bort fra at dette blir en av de låtene
vi vil minnes fra årets HGVM.
Thom
Hell: «Uten grunn»
Thom er, som vanlig, den
flinkeste gutten i klassen. Men om vi husker litt tilbake, så
fremsto ofte de flinkeste guttene som litt kjedelige. De overraska
sjelden. Du kunne alltid stole på dem. De var trygge og feilfrie.
Vi jentene var ikke så begeistra. Vi likte de tøffe gutta bedre.
Men av og til så glimtet «nerdene» til. Da de ble så pass voksne
at de fikk litt alkohol under vesten, så kunne de slippe seg litt
fri og overraske. Det kan nesten virke som om Thom Hell har litt
under vesten i kveld. Han slipper seg løs, og det kler han. Håper
han fortsetter slik. For han er en fantastisk musiker. Men i dette
konseptet må han satse 100% på formidling. Thom kan bli litt for
mye fokusert på arrangement og teknikk. Håper Thom finner fram til
den artisten han viste under «Korslaget».
Silje
Nergaard: «Panderosa»
Endelig skal vi få høre
Silje synge Rock n'Roll. Men hun drar også i likhet med Bjarne
til Balkan. Dette er jo ikke så langt fra originalen da. Men
hvorfor tørr ikke Silje å presentere låter i sin verden, - jazzens
verden. Det tror jeg hun ville tjent på. Selv om vi i kveld får en
skinnflat, rå tango så tror jeg du kan så mye mere. Silje
leverer jo alltid uansett, men våg å slå ut håret litt. Har du
ikke lært noen ting av å turnere med Velfjordinger?
Lene
Nystrøm: «Myk landing»
Endelig viser Lene hvem
hun er. Vi som har sett og hørt Lene siden tidlig nittitall vet at
hun er så mye mer enn den sukkesøte Barbiejenta. Dette passer Lene
langt bedre. Hun kler rollen som en noe rampete guttejente. Legg
merke til at Lene hittil har levert rein og rå Rock'n Roll.
Kveldens beste.
Femte kveld: Silje
Nergaard
Silje Nergaard. Jeg tror ikke at folk flest er klar over hvor stor denne jenta er. Det er faktisk
25år siden hun slapp sitt første album. Jeg har hatt gleden av å se og høre Silje "Live" ved flere anledninger. Men konserten som Brønnøy Jazzforum arrangerte for et par år siden er den absolutt beste opplevelsen.jeg har hatt. Jeg er spent på hvodan de andre artistene vil beghandle og fremføre Siljes låter.
OnklP – «Tell Me
Where You’re Going»
Oi, oi, oi, OnklP, OnklP.
Du blir bare bedre og bedre du. Men hvorfor har du ikke mere tro på
at det du gjør er bra. Du er så ydmyk, og behandler alle låter med
respekt. Det virker i hvert fall slik når du hver eneste gang spør
kveldens artist «Var det innafor»? Og du virker bli like glad hver
gang når folk, med god grunn, roser arbeidet ditt. Du fortjener all
den ros du kan få.
Siljes låt klarer OnklP å
snu helt på hodet. Han har nok en gang skrevet en flott, men mørk
tekst. Denne gutten er rett og slett en poet.
Jonas Fjeld – “Be
Still My Heart”
Lurt av Jonas Fjeld å
kontakte sin andre halvdel Ole Paus for å få snekra den norske
teksten til denne låta. Her er Fjeld i kjent og kjær stil. Han er
trygg og god.
Thom Hell – «Keep On
Backing Losers»
Denne låta kunne nesten
vært skrevet til Thom Hell. Det at vi får denne følelsen er fordi
Thom har bearbeidet låta godt, og fremfører den som sin egen.
Godt gjort.
Inger Lise Rypdal –
«Dreamers At Heart»
Endelig kommer
souldronninga Inger Lise fram nøyaktig slik hun låt i 1984. Jeg
husker konserter med soulbandet Chipahua hvor bl.a. Inger lise sang
fletta av oss. Inger Lise er en utrolig artist. Hun mestrer alle
sjangre, og går på alle oppgaver med respekt for materialet.
For en artist, sier jeg
bare.
Lene Nystrøm –
«Lullaby To Erle»
Før Lene fikk framført
sitt bidrag denne lørdagskvelden fortalte Silje sin sterke historie
som på en dramatisk måte er knyttet til denne nydelige låta. Lene
er modig som velger en så pass personlig låt. Men hun gjør det
med stil.
Bjarne Brøndbo – «En
og en»
Her er Bjarne langt unna
sitt kjære D.D.E. Men det er ikke så overraskende for oss som har
fulgt Bjarne tett. Han er en habil sanger med en stemme som rommer
mye. Han har jo gitt ut plate med salmer, noe som er langt langt
unna «Rompa mi». Siljes låt i norsk språkdrakt er en vakker
avslutning på kvelden.
Ang. kveldens beste blir
det i kveld delt førsteplass mellom OnklP og Inger Lise. Jeg
oppfatter det slik a de trives godt i hverandres selskap, så de
tåler nok å stå litt trangt oppå toppen av seierspallen.
Sjette kveld: Thom Hells
kveld.
Thom Hell er en fullkommen
musiker. Han er å mange måter Norges Neil Young. Det er et
kvalitetsstempel. Utad så fremstår han sjenert og tilbaketrukket,
men likevel så smyger denne vakre musikken seg under huden på
publikum.
Silje Nergaard: «Love Is Easy»
Selvfølgelig passen Thom Hells låter perfekt til
Silje. Hun gjør en lett og luftig versjon av denne låta. Kanskje
det er forutsigbart, men hvorfor endre på en vinners oppskrift.
Nydelig er det.
Lene Nystrøm – «So You’re
Leaving»
Jeg er usikker på om Lene kjente denne låtas
historie. Det kunne virke som om hun nesten ble litt skremt da Thom
fortalte om det triste bakteppet til denne sangen. Thom selv var
ikke gamle karen da han skrev denne til en begravelse. Men til tross
for denne alvorlige introen så synes jeg Lene løser oppgaven godt.
Kanskje en av hennes beste opptredener hittil. Godt å se at
rockejenta Lene også mestrer melodiøse, vakre låter. Denne legges
til på min personlige spilleliste på Wimp.
Det er tre kandidater til kveldens beste, Lene, Inger
Lise og Onkl P.
Har diskutert med meg selv, og kommet frem til at
kveldens vinner er: ..........(Trommevirvel)....... Lene.!! Fordi det
er hennes beste opptreden hittil.
OnklP - «All Good Things»
OnklP, - du er kongen uansett. Nå er du bare en
liten halvmeter unna å ha vunnet hele kongeriket. Igjen har du laget
en god norsk versjon. Låta klinger godt i mine ører, men så er jo
jeg allerede en av Onkelens aller største fan da.
Inger Lise Rypdal – «Over You»
En kan gi Inger Lise hva som helst. Hun presterer og
presenterer gang på gang. Hun har en unik erfaring og er så
sikker, så sikker. Hun har en egen evne til å gripe oss uansett
hva hun gjør. Jeg er målløs. Akkurat i denne låta minner hun
litt om artisten Charlene som hadde en landeplate med låta «I've
never been to me» en gang på åttitallet. Men framfor alt er hun
Inger Lise, dronninga fra Toten. Det er nesten synd at vi ikke skal
få høre henne neste lørdag.
Jonas Fjeld – «Tired»
Igjen gjør Jonas Fjeld en låt til sin egen. Det er
noe underlig med herrene Fjeld og Hell. De er så like, og har så
mange parallelle opplevelser at det er nesten mystisk. Det er nesten
så jeg er fristet til å spekulere på om ikke Jonas Fjeld har
turnert på Sørlandet i unge år? Men på den annen side så hevdes
det at vi alle har en tvillingsjel der ute et sted.
Bjarne Brøndbo – «Take Me Over»
Om man putter Thom Hell og Bjarne Brøndbo i ei
gryte, og tilsetter en liten dæsj med Dire Straits/Mark Knopfler så
får man en helt særegen stil. Dette Bjarne serverer her er rock
'n' roll og partymusikk til tusen. Bjarne trives, og det gjør vi
også.
Kveldens beste:
Inger Lise Rypdals kveld:
Inger Lise Rypdal. Det meste er sagt og skrevet om
denne dama. Jeg husker henne fra «Romeo Og Julie» toppet
hitlistene, fra utallige fjernsynsopptredener i sorthvitt. Husker
spesielt et program hvor hun og kjæresten Terje Rypdal ble
intervjuet. Å de var så kule, så laidback. Mener at de snakket
noe om en banan. Men jeg kan selvfølgelig huske feil. Men det jeg
er sikker på, er at programmet fikk massiv kritikk. Men det tror jeg
overhodet ikke Inger Lise brydde seg om. Hun var vel vår første
opprørske syngedame.
Jonas Fjeld: «Romeo og Julie»
Veldig uvant å høre en mannstemme fremføre denne
låten. Jonas Fjeld er på flørter'n der han gir oss en versjon i
sambatakt. Jeg blir begeistret og lar meg forføre.
Lene Nystrøm: «Jeg fant min frihet»
Antrekket røper at Lene skal fremføre rock'n'roll.
Hun våger til og med å endre litt på refrenget. Ja, og så synger
hun på engelsk. Det er greit det Lene, - ettersom det er deg.
Silje Nergaard: «Regn»
Selvfølgelig måtte Silje synge «Regn»,
åpningslåta fra Inger Lises LP «Fra 4 til 70». Ei skive jeg
spilte forderva da den kom i 1973. Låta passer Silje godt. En fin
opplevelse.
Bjarne Brøndbo: «I mitt liv»
Like selvfølgelig som at Silje skal synge «Regn» er det at Bjarne skal synge «I mitt liv». Igjen lager han en trøndersk versjon. Dette er trygt og godt for Bjarne. Han byr jo på seg selv, - alltid. Men jeg tror faktisk at mange i løpet av denne serien har oppdaget at Bjarne faktisk kan synge. Han har en særegen flott stemme. Det er litt trist at mange oppfatter han som en rølper som står i bar overkropp og lirer av seg sanger om rompa si og bakrus. Jeg håper inderlig at et program som HGVM kan bidra til å fjerne fordommer mot de ulike musikktyper.
OnklP: «Fru Johnsen»
Jeg tror at «Fru Johnsen» kan bli Årets «Sommerfugl». OnklP måtte jo få denne låta, og han lager, som alltid, en fantastisk tekst. Jeg tror nok at om Inger Lise og OnklP hadde tilhørt samme generasjon så hadde de vært en perfekt match. Begge var/er opprørske, og de har en god del til felles.
Thom Hell: «En spennende dag for Josefine»
Det er et tankekors at denne låta er like aktuell i dag, mer enn 40 år etter at Benny Borg skrev teksten til denne låta. Thom Hell klarer å tilføre akkurat passe sårhet. Han regulerer også tempo og rytme slik at vi er nødt til å ta budskapet innover oss. La oss håpe at dette er en uforståelig tekst om nye 40 år.
Kveldens beste.
DUETTER:
Lene Nystrøm/OnklP: «Kjendisparty»
Jeg har alltid digga låta, helt siden jeg hørte Dag
Spantells versjon. Jeg husker også OnklP & Jaa9. Litt for
dominerende komp kanskje her i Lenes versjon, men etter å ha hørt
låta på Wimp så fikk jeg med meg teksten også. Kanskje ikke det
beste OnklP har skrevet, men dette er uansett ei partylåt som setter
standard for lørdagskvelden.
Silje Nergaard og Jonas Fjeld: «Når vi
deler alt»
Det er nesten umulig å høre denne låta uten å
gråte en skvett for Hilde Heltberg. Vi mistet henne så alt for
tidlig. Jeg tror nok Hilde vil smile om tonene fra denne duetten når
henne i kveld.
En flott og verdig fremføring.
Bjarne Brøndbo/Inger Lise Rypdal:
«Sønnavindsvalsen»
Bjarne og Inger Lise gir oss en trivelig stund for
alle generasjoner. Dette fungerer fra barnehagen til gamlehjemmet.
De fremfører låta med hertet utapå kofta. Jeg liker måten de har
bygd opp låta på. Ei fin vise, - rett og slett. N'Alf ville vøri
stolt ta dekk.
Lene Nystrøm og Thom Hell: «Turn Back Time»
Å, dette var et hyggelig gjenhør. Hadde nesten
glemt denne låta, helt til jeg hadde et gjensyn med filmen «Sliding
doors» for noen uker siden. En koselig film, og låta er som
skreddersydd. Den virker også være skreddersydd til Lene og Thom.
Dette var harmonisk og fint.
Silje Nergaard/Thom Hell: «Det fine vi hadd
sammen»
Jeg har hørt mye DDE opp gjennom åra. Men det har
stort sett vært på fest eller i bil. Men jeg har aldri lagt merke
til hvor fin denne låta egentlig er. Låta kledde virkelig denne
akustiske nedstrippa versjonen. Vakkert er det .... og Bjarne gråter,
- og det gjør jeg også.
Inger Lise Rypdal/Jonas
Fjeld/Bjarne Brøndbo: «Liv laga»
Så er det slutt. Og
denne trioen gir oss virkelig en festlåt som passer ypperlig. En
fresk avslutning på nok en sesong av TV2s kanskje beste
underholdningsprogram. Det merkes at det er mye rutine på scenen.
De viser alle sine særtrekk, Bjarne med trekkspill, Inger Lise med
soul i stemmen og Jonas Fjeld henter fram rockefoten.
Takk for i år.
Jeg gleder meg allerede
til neste år.
Dette er mitttil mannskap for neste år #TV2, #HGVM .
Jahn Teigen, Bjørn
Eidsvåg, Hans Rotmo, Maria Mena, Admiral P, Kari Bremnes,
Ingrid Olava,
På reservebenken: Rita
Eriksen, Åge Aleksandersen, Morten Harket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar