Fra cdon.no:
Etter at Ingrid mistet synet i voksen
alder, vil hun ikke lenger bevege seg ut av leiligheten. Hun føler
at mannen hennes er der på dagtid, at han har sneket seg inn og
observerer henne i det skjulte. Ingrid erindrer fortsatt hvordan
verden rundt henne ser ut, men minnene blir svakere og svakere og
kanskje er hun i ferd med å miste fullstendig grep om virkeligheten?
Blind er et morsomt og uforutsigbart drama om hvordan våre innerste fantasier og lengsler preger vår opplevelse av verden utenfor.
Blind er et morsomt og uforutsigbart drama om hvordan våre innerste fantasier og lengsler preger vår opplevelse av verden utenfor.
Min kommentar:
Hovedpersonen Ingrid spiller av Ellen
Dorrit Petersen. Jeg har tidligere sett henne i bl.a. filmen
«Iskyss», om spionen Gudrun Galtung Haavik. Jeg likte henne da, og
jeg liker henne nå. Ja, jeg tør nesten å påstår at hun bærer
filmen på sine skuldre. Men hun får god hjelp av de andre mer
eller mindre kjente skuespillerne.
Jeg var redd for at dette skulle bli en
slik film om blinde jenter som jeg har sett så altfor mange ganger
før. Ja, du vet, der hvor en skummel mann kommer seg inn til den
blinde, og har langt fra gode hensikter. Vi blir da ufrivillig dratt
med i disse perverse jaktscenene som ofte oppstår. Heldigvis
slipper vi dette denne gang.
Filmen tar oss med inni hodet på den
blinde hovedpersonen. Vi får et godt innblikk i både virkelighet
og fantasi. Jeg opplever av og til en viss stillferdig uhygge her
også. Vi får også servert erotikk og sex. Ja, faktisk ganske mye
av det. Men jeg har litt vanskeligheter med å skille fantasi fra
virkelighet. Det er også litt merkelig filming av og til. Folk kan
sitte rolig på en kafe og prate, og så plutselig i neste bilde
befinner seg de seg på et kollektivt transportmiddel. Kanskje det er
drømmer jeg får presentert??
Filmen er faktisk overraskende bra.
Jeg var litt skeptisk, men filmen rørte og berørte meg på en litt
underlig måte. Jeg likte den lavmelte dialogen, og faktisk
utfordringen det er å skille mellom fantasi og virkelighet.
Filmen viser en kvinne som isolerer seg
i sin leilighet etter at hun har mistet synet. Det er en reell
problemstilling, men det hele kan være bilde på så mye. Både i
forhold til andre funksjonshemninger. Men også ellers i livet hvor
man har angst for å gå inn i det ukjente. Man velger ofte den
enkleste løsningen. Dvs å holde seg til det kjente og trygge, og
ikke risikere noe.
Et film til ettertanke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar