 |
|
2014. Indie Recordings. |
Fra Platekompaniet:
Endelig - første utgivelse på 18 år fra de norske rockelegendene!
2015 markerer 20-årsjubileet for Metropolis og Seigmens definitive gjennombrudd som et av våre virkelig store norske rockeband. Mellom deres første og syvende utgivelse gikk det seks år, men det skulle altså passere 18 vintre før det kom et nytt studioalbum etter Radiowaves (1997). Seigmen var lyden av 90-tallet for veldig mange, men de var også bandet som forsvant omtrent like brått som de dukket opp - etter å ha herjet hitlistene med sin særegne blanding av framoverlent rock og iørefallende popteft. Enola er bandets uventede, etterlengtede og usannsynlige studioutgivelse nummer åtte.
18 år er lang tid, men det låter ikke sånn. Enola kunne godt ha vært den tapte skiva som aldri kom ut rett etter Metropolis. Albumet ble innspilt i to faser - første runde fant sted allerede høsten 2012 i Athletic Sound Studio, og runde to startet på samme sted i juni 2014. Deretter ble de siste påleggene og miksen gjort i Room 13 hjemme i Tønsberg, med frontfigur og vokalist Alex Møklebust bak spakene som tekniker.
Seigmen er Kim Ljung (bass, vokal), Alex Møklebust (vokal), Noralf Ronthi (trommer), Marius Roth (gitar, vokal) og Sverre Økshoff (gitar).
Min kommentar:
De gamle helter rører på seg. Jeg har ikke tall på hvor mange nittitallshelter som har ristet støvet av sceneklærne og på nytt entrer scene og studio med litt annen hårsveis, litt mere pappakropp og noe mer giktiske knær.
Og vi som digga dem for 20 år siden, vi digger dem om mulig enda mere nå.
Heldigvis så har viylen kommet tilbake i mellomtiden. Jeg kjøpte kun cd'er på nittitallet og så ikke for meg at jeg noen gang skulle kjøpe en vinylplate igjen. Men enkelte ganger er flaksen bedre enn forstanden. I dag kjøper jeg kun vinylplater. «Enola» er en nydelig utgivelse som består av 2 LP'er i vakker rød vinyl. Med andre ord et samleobjekt.
Seigmen er et band som virkelig kler å synge på norsk. Det norske språket er akkurat passe stakkato, slik at det passer perfekt til deres røffe og litt hakkete spillestil. Resultatet bir mesterlig. Jeg synes det låter bedre enn på nittitallet. Gode gitarriff, brumlete bassgitar og en vokalist som synger bedre enn for 20 år sia.
Et meget hyggelig gjenhør.
Her finner du musikkwn på cd , rød vinyl og svart vinyl.
+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar