Fra Platekompaniet:
Hans Petter (Nicolai Cleve Broch) er nyrekruttert undercover
politimann i URO-patruljen, med en lysende karriere foran seg. Hans Petter ser
kun kjappe og harde løsninger i alle situasjoner, og han risikerer både sitt
eget og kollegaenes liv for å oppnå resultater i jobben. I kraft av sin
bakgrunn glir han lett inn i kriminelle miljøer, og han bruker fortida aktivt
for å oppnå kontakt. På et undercover oppdrag møter han Mette (Ane Dahl Torp)
som kjenner HPs bakgrunn. Hun vet mer om HPs fortid enn han selv liker. HP
vikler seg inn i et nettverk av løgner på begge sider av loven, samtidig som
han kun prøver å rette opp og gjøre det riktige. Han tar saken i egne hender og
grensene for rett og galt forflyttes, han mister kontroll og det eneste som er
igjen å returnere til, er det han kommer fra.
Min kommentar:
Ja, tida går. Det var i 2006 at filmanmelderne
trillet femmere og seksere for denne filmen.
Den beste norske filmen gjennom alle tider, ble det sagt. Mens jeg sitter og ser på dette, så kjenner
jeg på at filmen er gammel. Trodde vi
virkelig på denne historien for 10 år siden? Ja, jeg gjorde nok det, fordi jeg
likte filmen ganske godt. Jeg er vel ikke fullt så begeistrert i
kveld. Cleve Broch er selvfølgelig like
kjekk, og Ane Dahl Torp spiller like godt.
Og så er det Anne Krisgsvold da.
Hun skuffer aldri. Men likevel er det noe rart her.
Var vikelig det kriminelle miljøet i Oslo slik for ca 10 år
siden? Ikke vet jeg. For alt jeg vet,
kan det være at filmen viser et realistisk bilde. Men jeg er meget skeptisk til om det finnes
slike fedre som den karakteren Bjørn Floberg gestalter. Bjørn gjør som alltid en god jobb.
Men uansett ar det et morsomt gjensyn med en film som
desverre har tapt seg bittelitt. Men
nettopp derfor var det ekstra stas å se den på nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar