søndag 17. juli 2016

DAGENS BOK: JOJO MOYES – ET HELT HALVT ÅR



Fra cdon.no:
Sagt om Et helt halvt år av Jojo Moyes: "Rørende, morsom, medrivende og gripende - en sjarmklump av en bok" - VG Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden. Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid. #1 på norske og internasjonale bestselgerlister. Solgt over 30 000 eksemplarer i Norge. "Årets beste bok"" - Beathesbokhylle, bokblogger "Boken er nydelig"" - HENNE" "Da jeg var ferdig med denne romanen, ønsket jeg ikke å anmelde den, jeg ønsket å lese den på nytt." -New York Times


Min kommentar:

Jeg har sagt det før; - Jeg har en viss motvilje mot å lese bøker som har fått massiv mediaomtale på forhånd.  Jeg vil helst ikke vite noe om bøkene jeg leser.  Ja, jeg går såpass langt at jeg leser ikke en eneste anmeldelse før jeg har skrevet noen ord i bloggen min.  Men denne boka var det umulig å unngå å lese etter høre noe om.

Full av fordommer som jeg var tok jeg så fatt.  Men så må jeg da innrømme at det var noe som fenget meg.  Jeg tror først og fremst at det var humoren som stadig gjør seg gjeldene.  Og så er jeg jo begeistret for sterke kvinner. Og Lou Clark tilhører utvilsom denne kategori.
Temaet Den tilsynelatende håpløse kjærligheten mellom en frisk og en syk. Døende eller funksjonshemmet partner, er det skrevet utallige bøker og lagd enda flere filmer om.  To av de aller største er   Love Story og  Hjemkomsten.

Nå er også denne boka blitt til film. Har ikke snakka med noen som har sett den enda, til tross for at filmen har gått på kino er i byen i flere uker.  Men boka, - Ja, den har «alle» lest, - og likt. Og ja, jeg likte den jeg også.  Kanskje aller mest fordi den var et pusterom fra all krimmen  jeg leser til vanlig.

Men det ble ikke som jeg trodde på forhånd.  Dette er ingen bok du pløyer lettvint gjennom.  Du må beregne tid til å tørke tårer.  For selvfølgelig er det en del triste kapitler.  Men noen av tårene er gode tårer, fra latter, og fra hver gang du blir skikkelig rørt. 

I tillegg stiller boka et viktig prinsipielt spørsmål, -nemlig spørsmålet rundt «Aktiv dødshjelp». Det er helt på sin plass at spørsmålet dukker opp i denne boka. Temaet er behandlet på en anstendig og gjennomtenkt måte. Vi får belyst flere sider ved spørmålet.  Men mest av alt så forstår vi Wills ønske om å dø.  Vi blir kjent med han som person, og vi har ingen problemer med å kjenne hans sorg og savn over den delen av livet som er borte som følge av den fatale ulykken.

Så ja, - jeg likte boka, og ser fram mot neste bok.



Her finner du boka som  innbundet ,  pocket  og  lydbok til nedlasting.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar