Fra forlagets omtale:
Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i
Oslo for femten år siden. Hun er fortsatt savnet. Politiførstebetjent Marian
Dahle har vært borte på grunn av dårlig psyke og skade, men får nå i oppdrag av
Cato Isaksen å se på cold casesaken. Duedamens sønn, Glenn Haug, var lenge
mistenkt. I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir
kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme
sammenhengen, før det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian
får en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes. Dette er første
Marian Dahle-bok.
Min kommentar:
Da har Unni Lindell startet på en ny
bokserie I krimsjangeren. Etter 10 bøker
med Cato Isaksen som hovedperson, så er det nå Marian Dahle som har overtatt
stafettpinnen videre. Vi kjenner Marian
godt fra før, så overgangen er heldigvis ikke så stor.
Og Cato Isaksen er ikke borte for godt.
Han jobber fremdeles ved Oslo Politikammer, men holder seg litt I
bakgrunnen ettersom det er Marians oppgaver det fokuseres på.
Lindell gir oss en bok med svært aktuelle temaer. I den senere tid har nyhetsbildet bestått av
saker som har omhandlet seriemordere, Cold case saker og stalkere. Så selvfølgelig består Lindells nye krim av
begge deler.
Ingen kan som Lindell beskrive eksentriske damer bedre og mere
skummelt. Vel kan de være gale og/eller
onde, men likevel klarer forfatteren å la oss få bli kjent med mennesket bak
handlingene.
-
Hvorfor ble de slik?
-
Hvorfor gjør de slik?
Jeg aner at serien om Marian Dahle blir noe mørkere enn serien om Cato
Isaksen. Jeg leste et sted at dette er en direkte følge av at all krim, og
særlig den nordiske, har blitt råere og mørkere.
Da jeg leste dette tenkte jeg at da har sannelig Unni Lindell vært med
på å prege krimlitteraturen gjennom skapelsen av Marian Dahle. Fordi Marian har hatt sine problemer en god stund allerede. Som en følge av opplevelser I barndom og ungdomstid,
så har hun en mørkere side.
Det skal bli spennende å følge med Marian I de kommende bøkene. Og så håper jeg at Cato Isaksen holder ut litt
til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar