1974.
Plateselskapet MAI. MAI 7402,
|
Tanabreddens Ungdom var en popgruppe fra Karasjok. Gruppa ble dannet i 1973 av Leif Wigelius. Wigelius hadde tidligere opptrådd alene med egne oversettelser til samisk av
poplåter som «Dollarjavr» («Yellow River») og «Gukkin Lullin» («Five Hundred
Miles Away From Home»). Etter hvert kom Hartvik Hansen, Ingvald Guttorm og
Irene Pettersen med, og de var alle sammen interessert i å bruke joiken i en
mer moderne musikalsk drakt. Husk at
dette var i en tid da joik enda til dels var forbudt i norske skoler.
De begynte forsiktig, med gitar, belteslag istedenfor tamburin og med joik. Dette fenget den samiske ungdommen, og etter hvert utviklet de sitt egen «sound» basert på popinstrumenter, men med sterk forankring i den samiske musikktradisjonen. Tanabreddens Ungdom platedebuterte i 1974 og ble raskt kjent over hele Norge samt i Sverige og Finland.
De begynte forsiktig, med gitar, belteslag istedenfor tamburin og med joik. Dette fenget den samiske ungdommen, og etter hvert utviklet de sitt egen «sound» basert på popinstrumenter, men med sterk forankring i den samiske musikktradisjonen. Tanabreddens Ungdom platedebuterte i 1974 og ble raskt kjent over hele Norge samt i Sverige og Finland.
Fra debutalbumet, som var Norges første samiskspråklige plate, ble «Gamle
minner = Boares mui ‘to» og «Deatnu Majja» populære og var innom Norsktoppen. På
denne platen spiller også Sture Janson, Svein Christiansen og Steinar Ofsdal.
Jeg
husker godt at vi, medlemmene i den lokale viseklubben i Velfjord gjorde vårt
beste, men den samiske teksten var vanskelig.
Dette var jo en tid hvor tekster ikke var like tilgjengelig som i dag.
Diverse ukeblader ga oss «ukens slager».
Som regel var dette en av de låtene som var aktuell på radioprogrammet
«Ti i skuddet». Men trykketiden på
ukeblader var ca 9 uker, så det hendte ofte at ukens utvalgte var ute av
lista . Ellers benyttet vi oss ofte av å
skrive av tekstene etter kassettspilleren.
Vi spilte ei strofe, stoppa kassetten, skrev ned, og startet neste
linje. Men denne teknikken var jo umulig
når det gjaldt den samiske plata..
Utover
på syttitallet fikk samisk musikk og kultur for øvrig et oppsving. Samtidig skjedde det en bevisstgjøring av det
norske folk i forbindelse med Alta-utbyggingen. Finnmark ble for alvor satt på
kartet. Folk lot seg engasjere, og et
nytt begrep ble for alvor gjort gjeldende.
Sivil ulydighet hadde v ikke hørt så mye om tidligere. Men dette ble mye omtalt i media etter hvert
som kampen i Stilla hardnet til. Det ble etablert leire hvor folk kom langveis
fra for å slutte seg til kampen mot kraftutbyggingen.Om ikke jeg husker aldeles
feil så ble det satt inn vel 600 polititjenestemenn. Antall arresterte var vel ca 800 – 850. Aksjonistene tapte kampen, og kraftverket ble
åpnet på slutten av åttitallet.
Samisk
musikk nådde ut til hele Europa med Norges MGP bidrag «Sami Ædnan» i 1980. Året før kunne nyhetene fortelle om samer som
sultestreiket foran Stortinget for å markere sin holdning til myndighetenes
behandling av samene og deres land. Jeg bodde i Oslo på den tiden, og selvfølgelig var jeg oppom demonstrantene for å
vise min støtte. Men jeg husker at jeg
syntes det var litt skummelt. Jeg hadde
jo akkurat flytta nedover til Østland, og hadde aldri sett en politiuniform i
hele mitt liv. Ble litt skremt av alle
uniformene, plakatene og høylydte demonstranter. Husker spesielt at det var
noen meget høylydte damer der. Og så var
jeg oppriktig bekymret for de sultestreikende som lå i soveposer utafor noen
telt som var slått opp foran Stortingen.
Husker også at kampropet «La Elva Leve» ble ropt
taktfast.. Jeg kjøpte selvfølgelig et jakkemerke.
Men
tilbake til musikken. En ting er
sikkert; - Tanabreddens Ungdom var utvilsomt med på å
bane vei for andre samiske artister som har kommet i ettertid, som bl a The
Black Sheeps og flere samiske rappere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar