Fra
cdon.no:
Tre år
er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen
utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende
utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet -- det kan ingen ta for
gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen
av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og
begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro
hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det
tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen? «Alltid tilgivelse»
er fjerde bok i serien som startet med «Berlinerpoplene» og fortsatte med
«Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger». Med denne festen av en roman har
Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov.
Min
kommentar:
Jeg
hadde slett ikke forventet å møte familien på Neshov igjen. Hadde vel egentlig ikke savnet dem så mye
heler, - eller for å være mere presis så hadde jeg vel egentlig glemt dem.,… eller kanskje ikke.
Jeg
hadde bestemt meg for å se TV-serien på nytt før jeg gikk løs på denne
boka. Men da den boka jeg lå i senga og
hørte på en sen nattetime var slutt, så gikk jeg rett på Ragde.
Og det
skulle vise seg at jeg slett ikke hadde glemt Torunn, Margido, Erlend, Krumme,
Christer eller gamlefar Neshov. Eller for å være mere presis så er det
skuespillerne fra TV-serien jeg ser for meg mens jeg leser boka, Andrine
Sæther, Bjørn Sundqvist, Jon Øigarden, den korpulente dansken, Fritjof Såheim
(var det ikke han som spilte Christer???) og Espen Skjønberg. Jeg er litt usikker på om disse skuespillerne
forstyrrer leseopplevelsen min. Men de
sitter så fast i minnet mitt at de vil nok forfølge meg i mange år framover.
Anne
skriver jo så lett og gjør disse folkene på Neshov så levende at det er like
før de er inne på soverommet mitt, eller i stua mi alle sammen. Det kan jo komme av at jeg hører på lydboka,
men det er ikke mange lydbøker som gir meg akkurat den opplevelsen.
Dette er
selvfølgelig underholdende, men jeg kan ikke fri meg fra at jeg sliter litt med
at det i boka kun har gått 3 år, mens det er mer enn 10 år siden jeg leste
første boka, og nesten like lenge siden serien gikk på TV.
Jeg kan
ikke fri meg fra å tenke om det nå blir en ny TV-serie. Det hadde sikkert vært hyggelig med et
gjensyn. Men er det nødvendig? Og er det nødvendig med flere bøker? Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på hvordan det
går med folket på Neshov. Men jeg er så
inderlig irritert på Torunn. Hun har
irritert meg kraftig fra bok nr 3 da hun rømte sin vei. Og hun fortsetter å irritere meg enda, men
det er på en annen måte. Jeg kan ikke si så mye om hva jeg irriterer meg over
uten å røpe for mye om boken. Du vil helt
sikkert skjønne hva jeg mener om du leser den.
Og nå
vil jeg ikke bli det minste overrasket om det kommer en bok nr 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar