KVELDENS FILM: HYPNOTISØREN.

Regi: Lasse Hallström

Skuespillere:  Mikael Persbrandt, Lena Olin m.fl.

Fra Platekompaniet.no:

Den svenske krim-thrilleren Hypnotisøren er bygget på romanen med samme navn, en av de aller største svenske boksuksessene etter Millennium-trilogien.

Kriminaletterforsker Joona Linna (Tobias Zilliacus) sitter på et vitne som på mirakuløst sett overlevde den grusomme nedslaktingen av en familie i ett rekkehus utenfor Stockholm. Vitnet, familiens 15-årige sønn, svever mellom liv og død. Han kan ikke avhøres med vanlige metoder.

Samtidig er familiens eldste datter sporløst forsvunnet. Trolig er noen ute etter å utrydde hele familien, og Joona Linna frykter at datteren vil bli morderens neste offer. I sin kamp mot klokken overtaler Linna den omstridte hypnotisøren Erik Bark (Mikael Persbrandt) til å forsøke å nå frem til det overlevende vitnet gjennom hypnose. Når Erik sier ja, bryter han sitt gamle løfte om aldri mer å hypnotisere, og en livsfarlig reise inn i underbevissthetens bunnløse mørke er ved sin start.
Hypnotisøren er basert på Lars Keplers bestselgende debutroman fra 2009 (senere ble det kjent at Kepler var et pseudonym for forfatterparet Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril). For regien står Lasse Hallström (Mitt Liv Som Hund, Hva Er Det Med Gilbert Grape?, Siderhusreglene og Sjokolade). Hypnotisøren ble valgt ut som Sveriges kandidat til Oscar-utdelingen i 2013.

Min kommentar:

Jeg er alltid litt skeptisk når jeg skal se filmatiseringen av en bok som jeg har likt over middels godt.  Men av og til kan det være lurt å skru ned forventningene.  Boka er en bestseller av Lars Kepler, som forøvrig ikke er en mann ved navn Lars, med et ektepar med et alt for vanskelig navn til at jeg skal huske.

Jeg kan oppsummere filmen med et ord «MØRK».  Stemningen er mørk, filmingen er mørk, mørke gjerninger, mørke menneskesinn, mørk handling.  Av og til er mangelen på lys ganske irriterende.  Jeg må virkelig anstrenge meg for å se detaljer.  Men det kan være at det er meningen.  Mikael Persbrandt og Lena Olin bærer denne filmen.  Skulle ønsket meg en mere troverdig politietterforsker, istedet for denne tusseladden som tusler rundt i denne filmen.  Men det er mulig Lasse Hallström vil framheve motsetninger mellom Persbrandt og denne finnen som ikke synes ha noe liv utenom jobben.

Ja, det er mye blod og gørr.  Et øyeblikk var jeg redd for at filmen skulle gå i «Amerikanerfella» hvor de dreper absolutt alle.  Jeg hadde underveis glemt boka :-)  Det betyr at filmen står absolutt på egne ben.  Handlingen er original og spennende, inntil et visst punkt.  Men desverre raser filmen litt sammen de siste tjue minuttene. Da blir alt litt forutsigbart.  Og slutten blir litt for amerikansk etter min smak.

Men for all del.  Filmen er severdig.  God fornøyelse :-)