SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: DE LILLOS – PEILING PÅ SEILING

2016.  DRABANT MUSIC. DM09LPB

Fra cdon.no:

Når deLillos lanserer sin 16. plate er det med fornyet entusiasme i kjølvannet av det som har vært et intenst år for det legendariske oslobandet. Peiling på seiling er deres første utgivelse på det nystartede plateselskapet Drabant Music, deres første med produsent Martin Horntveth, og deres første siden det mildt sagt innholdsrike jubileumsåret som nå er tilbakelagt. Peiling på seiling signaliserer en ny giv og vitner om at Lars Lillo-Stenberg, Lars Beckstrøm, Lars Lundevall og Øystein Paasche har fått en seriøs vitamininnsprøytning. Noe den første singlen – og en av årets sommerhiter -  ”Aldri epleslang” er et solid eksempel på.

Min kommentar:

Det kan det ut som om det er litt forvirring ang. hvilket nr i rekken denne plata er.  Noen sier nr 16., noen sier nr 18.  Om jeg teller omslagene på bandets nettsider, kommer jeg til 19.  Men da har jeg vel tatt med rubbel og bit, -  LP’er,  EP’er og samleplater.  Det spiller egentlig ingen stor rolle hvor mange plater de har gitt ut.  Det er mange og bandet har vært her lenge.  Det vitner om kvalitet og/eller trofaste fans. 

En ny plate fra DeLillos har funnet veien til min platehylle.  Denne gangen er det, takket være min favoritt platebutikk, Big Dipper, et signert eksemplar.  Jeg ble skikkelig overraska da jeg oppdaget at plata var signert.  Jeg har tidligere vært litt skuffa over at vi som har bestilt plater flere uker før utgivelsesdato har gått glipp av signering.  Men denne gangen lyktes det.- Heldigvis.

Signert utgave m/utbrettscover

Plata ligger i et nydelig utbrettscover. Dette er den farvede utgaven.  Tidligere var jeg ikke så glad i farvet vinyl.  Det var greit på singelplatene, men av en eller annen grunn så hadde jeg en tanke om at farvede LP-plater hadde dårligere lydkvalitet.  Jeg aner ikke om det er korrekt.  Men ettersom disse farvede utgavene ofte blir utgitt i begrenset antall så er det morsomt for en samler å ha disse i hylla si.

DeLillos plata er lyseblå, og opplaget er 750 stk.

Som alltid pleier jeg å notere etter hvert som jeg hører låtene.  Og i dag tror jeg jammen at jeg gir dere mine notater direkte:

Så er det bare å sette på side 1:

A1.  Jesusmannen:

Ja, si det du ……Hvor har det blitt av originalene?  I de bygdene jeg har bodd, Velfjord, Hurdal og Sørkedalen, kan jeg huske at det var en håndfull originaler, - gjerne eldre menn.  Men det kan se ut som om dette er en utdødd rase.  I farten kan jeg ikke komme på noen fra de stedene jeg kjenner godt til.  Må ta et lite forbehold når det gjelder Hurdal for der har jeg ikke vært på mer enn 30 år.

Ja, til og med i Oslo var det originaler.  Jeg husker i hvert fall en av dem fra åttitallet.

Jeg tør å påstå at vi blir fattigere uten disse farverike personene.

A2: Peiling på seiling:

Dette er altså ikke låta av Øystein Sunde med samme navn. Så vidt jeg kan bedømme så er dette en låt skrevet av en voksen mann.  Han har gjort mye gjennom livet, men det han drømte om i sin ungdom er ennå ugjort.  Uvisst av hvilken grunn.  Enten så har han ikke hatt tid eller det har ikke passa inn i en travel hverdag eller hans kjæreste/samboer/kone har ikke delt interessen.  Det finnes minst 1000 gode grunner for ikke å gjennomføre sin egen drøm.  Men det er ikke dermed sagt at drømmen er avlyst, --- den er bare utsatt på ubestemt tid.  Og drømmen er like levende, og oppnåelig.

A3: Børg Johansen:

Bjørg Johansen er ei dame, ofte ei barnløs dame, som mange barnefamilier kjenner og alle barnefamilier ønsker å ha en tilgjengelig i sin nærhet.

Ikke rart hun er populær.

A4:  Første sensommerdag.

Da jeg hørte denne kom jeg til å tenke på hvordan det var mens jeg jobba på Østlandet og kun var hjemme i Velfjord tre uker hver sommer. 

Vi forberedte denne ferien i ukesvis før vi dro avgårde.  Jeg kopierte kassettbånd, og senere cd’er med feriemusikk.  Og Gubben gjorde verktøyet klart.  Vi gledet oss til å treffe venner og kjente.  Vi skulle på Velfjord-dagene.  Vi skulle på fest.  Vi skulle gå i besøk og få masse besøk selv.  Og vi skulle pusse opp et helt hus.  Den første ferieuka hadde vi all verden med tid. Vi jobba om dagen og var sosiale på kvelden.  Og til alle vi traff på butikken, så avtalte vi at vi måtte treffes i løpet av ferien.  «Reiser dere snart»? spurte folk.  «Å nei», sa vi « ferien har så vidt begynt». 

Sånn holdt vi på til ferien var slutt, og vi måtte reise hjem.

 Når jeg så i dag leser hyttebøker for en periode på ca 30 år, så ser jeg at vi hadde mye besøk, og vi fikk mye gjort.  Men vi rakk nesten aldri å besøke noen, eller gjøre noe bare vi to.

Og sånn gjekk no åran, - år etter år.

  

A5: Graham Nash:

Dette er en søt liten vise som på mange måter er en oppfølging til «Peiling på seiling».  Man skal ha drømmer, store drømmer. 

Jeg synes å oppfatte  et ord helt til slutt som ikke står i teksten og jeg er usikker på om det kun er jeg som innbiller meg dette.  Så derfor vil jeg be dere om å lytte selv.

Det ordet jeg mener å høre sier oss at vi aldri skal miste håpet, eller ………..

 B1:  Som din egen mann:

Endelig – er barna voksne.  De kan klare seg selv.  Og far kan slå ut håret og gjøre alt han har savna i en årrekke.  Men så oppdager han at, - kameratflokken er splitta, -- de kompisene som er tilgjengelig er enten blitt svært gamle eller gørrkjedelige, -  det er ikke like kult å se en fotballkamp utendørs når samme kampen går på TV, - og man orker egentlig ikke reise seg fra godstolen. Og i vår tid med alle mulige streamingtjenester.  Ja, da er denne godstolen ekstra god. I tillegg er det håret man skulle slå ut, ofte borte vekk.

  

B2:  Leve enda mer:

Dette må vel være noe så enkelt som en vise fra en midddelaldrende mann.  Her ligger det an til mange tolkninger

B3:  Bare meg:

Jeg blir litt usikker mens jeg hører denne låta.  Er det bare meg, eller er det noen uhyggelige undertoner her?  Men for all del, - det kan være en vise fra en meget tålmodig beundrer som slett ikke har gitt opp håpet., - såkalt livslang kjærlighet.

B4. Det kalde vannet:

Jeg er veldig usikker på hva dette handler om.  Mulig min fantasi har dratt dette aldeles ut på viddene.  På den ene siden så oppfatter jeg dette som en noe dramatisk tekst om en familiesituasjon som ikke er helt grei.   Her har vi en storebror som tar ansvar.   Og det ansvaret fører til at han ikke helt forstår konsekvensene av ordren han gir sin yngre søster.  Han har jo kun gjort det moren ba dem gjøre.

Men her kan det være en pappa inne i bildet, og at mammaen vil ha barna unna det hun vet som vil komme.

Hvordan skulle denne storebroren kunne forstå hva mamma egentlig sa, eller ville?  Det er ikke alltid lett, selv om man er storebror, å kunne alle kodene som finnes i de voksnes språk og adferd.

  

B5:  Aldri epleslang

Her hører vi en kar som er svært bekymret over nåtidens barn og ungdom.  Jeg har registrert dette.  Uansett hvor man beveger seg, så er det ikke et barn eller en ungdom å se. Jeg vokste opp i Velfjord.  Som barn var vi ute og lekte til vi ble dratt hjem etter øra.  Som ungdommer hadde vi våre faste samlingssteder.  Alt som fantes av ungdom i bygda møtte opp.  I dag er det helt tomt utafor Statoil, og Samvirkelaget. 

Tenk hva ungdommen i dag går glipp av.  En ting er at vi fikk masse gratis trening, ettersom vi var i aktivitet hele tiden.  Men hva med det sosiale? Jeg er sjeleglad fordi jeg vokste opp på seksti- og syttitallet.

Tilbake til deLillos,  - - så funker faktisk refrenget data-data like godt som rai-rai.

B6: Den sangen:

Denne sangen som avslutter albumet beviser at bandet føler et ansvar ovenfor sine fans og publikum. De har etter å ha stått på scenen i mer enn trevde år en  ganske rikholdig katalog. Det er sikkert ofte at de blir oppfordret til å spille låter de rett og slett ikke får tid til.    Men så, når lysene slukkes, gitarene kobles fra og konserten er over, så er det kanskje en tanke som sitter igjen.  "Vi rakk ikke å spille den låta fra 1987 som den betydde så mye for den voksne damen som stod trofast inntil scenen under hele konserten."

Jeg vil tro at den følelsen ligner på den jeg hadde hver gang jeg dro hjem fra ferie og ikke hadde rukket å besøke de jeg hadde lovt å stikke innom da jeg fremdeles følte at jeg hadde god tid.  Ikke sikkert de er der neste år.

I tillegg inneholder plata en overraskelse mellom et par spor.

Ja, omtrent sånn fungerer mitt hode når jeg sitter  og hører gjennom en plate for første gang.  Heldigvis så finnes det vel ingen riktig eller gal tolkning av tekster.  Selv om låtskriver har ment en ting, så er det vel rimelig fritt opp til publikum å tolke teksten akkurat som man vil.

Men for at vi som er noe over middels  interessert i musikk skal kunne utøve vår hobby, så må tekstene være noe mer enn bare banale selvfølgeligheter.  I så måte er DeLillos i særstilling.  Her er det rom for sånne nerder som meg.

Nå skal jeg legge bort tekstarket, som heldigvis fulgte med plata, og så skal jeg bare lytte til musikken og kose meg.  For denne skiva er stappfull av god popmusikk, rett og slett.

Her finner du musikken på cd  og  vinyl.