FRA PLATEHYLLA - VINYL TIL FROKOST.

Jeg har samlet vinylplater helt siden jeg gikk på ungdomsskolen.  I begynnelsen så kjøpte jeg  plater med musikk jeg likte.  Disse platene ble spilt aldeles forderva, noe de bærer preg av. De er ikke salgbare, for om jeg skulle forsøkt meg på en gradering så hadde nok et fåtall av disse eldste vinylplatene kvalifisert til G eller bedre.

Jeg får nesten vondt i kropp og sjel når jeg tenker på hvordan vi behandlet vinylplatene våre på fester.    Det var ikke så nøye å legge vinylen inn i coveret, plata skulle jo spilles snart likevel. Og om det kom en cola, - eller en ketchupflekk på A-sida.  Ja, så vaska vi med Zalovann eller Ajax.

Men etter hvert så ble jeg en seriøs, og nesten nerdete samler.  I en periode kjøpte jeg alt for mange plater, og samlingen ble alt for svær.  Etter at jeg flyttet fra Oslo og til Nord Norge, så var det slutt på å kjøpe inn store samlinger, for å selge ut det jeg ikke hadde i hylla allerede. 

Og da flyttekarene sa følgende da de takket for oppdraget « Hvis du skal fløtte igjenn, ikkje ring oss».   Ja, da begynte jeg å tenke.

På det tidspunktet talte samlingen om lag 30.000 plater.

Etter litt fram og tilbake, så bestemte jeg meg for å kun samle på norske utgivelser, eller norske artister. 

Problemet, som også er veldig gledelig er at det blir utgitt mye god musikk.  Så antall hyllemeter ikke blitt vesentlig redusert.

Som samler så blir mange plater satt direkte inn i hylla uten at jeg rekker å spille dem.  Jeg har nok tusenvis av plater som jeg aldri har hørt. 

Når jeg så bor aleine og dagene er ganske like ga jeg meg selv en utfordring for noen måneder siden.  Jeg bestemte meg for at hver morgen før frokost så skulle jeg trekke en plate blindt fra samlingen.  Denne skulle spilles mens jeg spiste frokost, og deretter skulle jeg skrive litt om artisten, utgivelsen og eventuelle minner knyttet opp mot denne plata. Mine kommentarer skulle så legges ut på bloggen kjerringrock.

Det har vært et utrolig morsomt prosjekt.  Jeg har fått utallige kommentarer fra folk over det ganske land som har minner og synspunkter om «dagens frokostvinyl»

For min egen del har det vært ekstremt nyttig.  Jeg møter hver dag med en viss spenning.  Hvilken plate blir det i dag?  

Blir det punk eller gammaldans?  Jeg våkner av begge deler.

Jeg er heldig som liker musikk, og får så mye ut av å oppleve musikk, enten det nå er å lytte til musikk hjemme eller «live» på en konsert eller festival. 

For noen år siden ble tilværelsen snudd på hodet.  I løpet av relativt kort tid havnet jeg i rullestol.  Som en følge av det mistet jeg selvfølgelig jobben. Og da jeg skulle komme i gang med mitt nye liv, da døde min kjære samboer plutselig. Tre tap som hver for seg er tunge og bære, men summen var en katastrofe.

Foto: Jorun Anita Nilssen

Men jeg hadde musikken.  

I de første månedene, - ja, årene etter at jeg ble alene klarte jeg ikke å konsentrere meg om annet enn musikk.  Jeg liker absolutt alle typer musikk.  Eller, - det vil si - jeg har litt problemer med nyere jazz.  Jeg får rett og slett litt nerver, - blir redd.  Tidligere har jeg gitt opp, men nå har jeg tilnærmet meg også denne musikkformen.  Så kanskje jeg er i ferd med å knekke koden.

Musikken er min medisin mot det aller meste.  Musikk er hurtigvirkende og trygg for bivirkninger.  Den er også vanedannende, men det gjør ingen verdens ting.