tirsdag 26. august 2014

JØRGEN JÆGER – SKYGGEJAKTEN.







Forlagets omtale:

Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp ... "Skyggejakten er en av de beste norske kriminalromaner jeg har lest på riktig lenge." Kjell Einar, Øren Haugesunds Avis "Det går lenge mellom hver gang jeg setter natten på vent til fordel for en krimbok, men med denne måtte jeg bare gjøre det. Dette var altfor bra til å legge til side." Bergensavisen "Lovende og underholdende." Kurt Hanssen, Dagbladet Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik

Min kommentar:
Det er alltid hyggelig når man blir presentert for nye mennesker.  Dette gjelder også forfattere og nye krimhelter, - slik som jeg har blitt gjennom denne boken. Det føles som om jeg har fått en ny bestevenn i lensmann Ole Vik. Han er akkurat en sånn kar som jeg gjerne skulle hatt som en bestevenn, eller en klippe i min tilværelse. Lensmann Ole Vik er en hedersmann av den gode gamle sorten, selve personifiseringen av trygghet og medmenneskelighet.
Vi befinner oss i den fiktive småbyen Fjellberghavn. Jæger gjør altså som flere andre krimforfattere, bl.a. Håkan Nesser. De lager sine byer og tettsteder hvor deres hovedpersoner bor og virker.
Jeg blir fenget av boka. Den er i enkelte kapitler så spennende at jeg nesten mister pusten. Litt kjipt at jeg løser gåten litt tidlig i handlingen. Men det spiller egentlig ikke så stor rolle, for jeg får jo ikke bekreftet mine antakelser før helt mot slutten uansett.
Selv om denne boka er noen år gammel, så har jeg altså gått glipp av denne utgivelsen. Men det gjør ingen verdens ting, for nå har jeg en liten stabel med bøker av denne, for meg, nye norske krimforfatteren som jeg kan lese uten å må vente måneder og år på neste utgivelse.
Jeg anbefaler med dette gjerne Jørgen Jægers bok til alle som setter pris på norsk krim


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar