«fra cdon.no»:
Mina er en ung alenemor som bor i Oslo
med sin seks år gamle sønn Felix. Hun er på jakt etter kjærlighet
og har flere relasjoner til forskjellige menn, men får ikke
forholdene til å fungere. Så møter Mina svenske Jesper og de
forelsker seg hodestups i hverandre. Hun tar med seg Felix til
Sverige for å bo hos Jesper, men Jesper er ikke klar for
familielivet. Mina vil redde kjærligheten, men må gå langt for å
finne ut hva kjærlighet er.
Min kommentar:
Denne filmen har jeg utsatt en stund.
Av den enkle grunn at jeg synes at filmer som skildrer
innvandrerproblematikk, ofte går i «opplagt-fella». Det blir for
kjedelig, og vi får sjelden presentert noe annen enn scener vi har
sett mange ganger før. Jeg synes derfor at disse filmene ofte kan
bli litt pinlige.
Jeg fikk derfor litt bakoversveis da
denne filmen starter ganske så uventet. Og etter hvert som
minuttene går så skal det vise jeg at filmens hovedperson rives og
slites mellom flere arenaer. Hun er en annen generasjons innvandrer
jente som lever en ganske så vanlig liv sett med norske øyne, men
sett med familiens øyne så kan de rett og slett ikke akseptere
hennes måte å leve på.
Klippene fra noen familiebesøk kan virke
unødvendige, men de hører så absolutt med for å få den ekte
stemningen, samt forstå litt av de problemene som. Mina siter med.
Stakkars jente, sier jeg. Hun vil jo bare, som oss alle, ha et godt
liv fylt med kjærlighet. Hun er nok vel impulsiv når det gjelder
kjærligheten og hopper uti det uten å tenke konsekvenser. Ellers
er hun ikke så nøye med å snakke sant eller holde avtaler.
Underveis i filmen gjør hun noen vanvittige valg som gjør meg fly
forbanna. Men det er jo umulig å ikke bli glad i denne jenta.
Vår svenske venn Ola Rapace gjør som
vanlig en hederlig jobb. Han tilfører rollefiguren egenskaper som
gjør at det ligger et teppe av uhygge konstant over de scenene han
deltar i. Jeg satt bare å ventet på at noe grusomt skulle skje. Men
samtidig så gir han rollefiguren den nødvendige balansen som
kreves for at vi også skal forstå hans reaksjoner og avgjørelser.
Når jeg så summerer, så blir
resultatet at dette er en god film som setter søkelys på
problematikk rundt kulturforskjeller, samtidig som vi får presentert
et drama med kvalitet godt over gjennomsnittet. Jeg skulle nesten
ønsket at filmen var 10 min lenger, da jeg har følelsen av at
filmskaperne har gått litt langt i sin jakt på en stram regi. Det
er nemlig et par steder hvor scenen med hell kunne vært litt mere
omfattende.
Altså, - en film vel verdt å se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar