2015. Warner Music Norway. 5054196340612 |
Fra Platekompaniet.no:
"So, it's definite, then" - dette er ordene som åpner Susanne Sundførs fjerde studioalbum, Ten Love Songs. Hverdagslig, med et snev av ubehag, setter setningen stemningen for albumet som manifesterer motsetningene i håp og frykt, og menneskehjertets evne til å bære både sorg og ekstase. Samtidig har Sundfør aldri vært mer poporientert enn her, uten at hun av den grunn har gitt slipp på den kunstneriske friheten som alltid har preget arbeidet hennes.
Albumets midtpunkt er ti minutter lange "Memorial", en gigantisk låt som utvikler seg fra en skjør og forventningsfull start til et hjerteskjærende vakkert verk basert på kammerorkester og piano. 80-tallet er en viktig brikke gjennom hele Ten Love Songs: Soloen på "Fade Away" er sterkt inspirert av Queen, mens låta "Kamikaze" (hørte vi noen si Madonnas "Like A Prayer"?) er ett av flere tilfeller hvor popmusikkens struktur og arkitektur har formet resultatet. I tillegg til mange 80-tallsreferanser og poppa låter, er det også en høy grad av sårbarhet på albumet - for eksempel på sporene "Darlings" og "Trust Me".
Med unntak av "Accelerate" som hun har gjort sammen med Jonathan Bates (Big Black Delta), "Memorial" som er gjort med Anthony Gonzalez fra M83 og "Silencer" som er et samarbeid med hennes tidligere faste makker Lars Horntveth, er skiva produsert i sin helhet av Susanne Sundfør selv. Ten Love Songs er et veldig personlig album, og på grunn av tematikken ville hun gjøre det på sin helt egen måte.
Min kommentar:
Som så mange andre oppdaget jeg Susanne Sundfør for alvor da hun presenterte det kritikerroste albumet «The Brothel». Jeg hadde kjøpt hennes tidligere album, men de fenget meg ikke så my. Men siden "The Brothel" har jeg hørt på musikken hennes både titt og ofte.Når det gjelder dette albumet har jeg lest et intervju hvor hun har sagt at etter nettopp albumet «The Brothel» fikk hun skrivesperre. Jeg velger å tro at sånt kan komme av at hun, med rette, var ganske fornøyd med Brothel-albumet, og at skrivesperren kom av at hun er en perfeksjonist som vil at hennes neste jobb skal bli enda bedre.
Jeg har derfor store forventninger til dette albumet. Var derfor spent på sendingen som kom med landpostbudet i dag.
Jeg pakker opp, og finner et dobbelalbum i et noe kjedelig rosa utbrettscover. På fronten får jeg litt «flaxlodd-følelse» da det ser ut som om noen har skrapet den sorte farven med en mynt.
Og gevinsten kommer i det øyeblikket jeg sette stiften på side 1, og den vakre, mystiske «Darlings» toner ut i stua. I låt nummer to «Accelerate» akselererer vi av gårde i en uptempo, lettbeint poplåt. Jeg blir så overraska at jeg nesten sitter og lytter med halvåpen munn. Dette var ikke den musikken jeg hadde venta meg av Sasanne Sundfør. Men jeg liker god popmusikk, og dette er så absolutt god popmusikk.
Den gode popmusikken varer hele side en., og avsluttes med den noe dystre låta «Kamikaze».
Jeg vender om til B-siden, og der finner jeg albumets mesterverk, den over 10 minutter lange «Memorial».
Jeg har en forkjærlighet for lange låter, og spesielt låter som er så lange at det bare er plass til en låt på en LP-side. Mulig det ligger noe nostalgisk i dette, ettersom en av de aller første platene jeg kjøpte var Cat Stevens album «Foreigner», hvor side to inneholdt den vidunderlige «Foreigner Suite».
Det er nå mer enn tredve år siden jeg bestemte at jeg vil ha Cat Stevens suite spilt i min egen begravelse, men etter å ha hørt Susanne Sundførs suite, så må jeg nok rydde plass til den også. For jeg regner med at det blir bare den ene anledningen.
Jeg blir avbrutt i min planlegging av at jeg må bytte til plate nr 2. Mere vakker pop. Men så kommer overraskelsen - Jeg skal snu plata, og da ser jeg at på den andre siden er det ingen musikk, men derimot et nydelig preget bilde i vinylen.
Et 3-sides dobbelalbum altså.
Det i seg selv er grunn nok til at dette blir en juvel i samlingen.
-- Og så glemte jeg å nevne at tektene følger med på et stort ark. Men nok en gang ....... hvorfor så liten skrift ????
Her finner du musikken på vinyl og på cd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar