Fra cdon.no:
Adler-Olsen er endelig klar med sitt 7. bind om Avdeling Q.
Det danske førsteopplaget er på hele 200.000 eksemplarer! I Selfies gjør han
atter en gang det han kan best: å skildre smerten og kampen for å overleve
maktesløsheten. Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav
oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet
til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl,
Assad og Gordon: Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å
rane en nattklubb
når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til.
Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore
klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på
dem. En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse
hendelsenene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å
være en sammenheng mellom dem. Nok en gang har Jussi Adler-Olsen skrevet en
thriller som holder leseren fast.
Min kommentar:
Denne boka var en absurd
opplevelse. Eller egentlig ikke denne
boka alene, men tilfeldighetene gjorde at jeg slo i hjel en regnværsdag ved å
se på en dansk serie med tittelen «Prinsesser fra blokka». Det er svært store likheter mellom denne
dokumentarserien og denne boka. Skulle
nesten tro at Jusse Adler Olsen hadde gjort sin research i samme nabolag hvor
Tv-serien viste livet til noen få jenter som levde litt spesielt etter det som
er vanlig.
I boka møter vi en håndfull
ungdommer som gjør alt for å skaffe seg penger. Pengene bør helst komme fra det offentlige, og de kjenner alle triks i boka
for å lykkes.
Dette er den syvende boka om
andeling Q. De som jobber der har alle blitt
mine venner. Jeg har jo helt siden den
første boka har jeg hatt et spesielt godt øye til Assad. Men hva er det med den mannen? Han blir mer og mer gåtefull i hver bok.
Jeg liker svært godt Jussi
Adler Olsens måte å presentere personene for oss lesere. Han lar oss gradvis bli kjent med dem. Men lar oss i tillegg få små hint om ting som
vil avsløres i fremtiden. Den karen vet
å bygge opp spenningsnivået.
Jeg har lest et sted at
forfatteren ønsker å speile samfunnet, og derfor legger inn en del
samfunnskritiske bilder i handlingen.
Jeg har også fått med meg at han har fått en del kritikk etter denne
boka og en av de tidligere. Jeg tror det
var «Marco-effekten». Beklager om jeg
tar feil. Det var en dansk blogger som mente at forfatteren lagde en ikke helt
ubetyrelig høyrevri i bøkene sine.
Jeg skal la være å
kommentere det, men jeg kan se hva den danske bloggeren mener.
Jeg leser krim for
underholdningens skyld. Og god
underholdning dreier seg ofte om gjenkjennelse. Det betyr at vi alle kjenner
eller har kjent noen som minner oss om Assad, Carl, Rose og alle de andre vi
møter her.
Jussi Adler Olsen skriver
lettleste, men spennende bøker. Av og
til er det akkurat det jeg vil ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar