DAGENS BOK: RUNE TIMBERLID – SATANS MOR

Fra cdon.no:

Midt under ein heftig debatt om cruisetrafikken blir ei ny cruisekai i Sognefjorden blåst til himmels av ei bombe.  To ordførarar i distriktet mistar livet i eksplosjonen. Det kan vere eit terroranslag mot den norske turistnæringa, men politibetjent Rolf Randen finn snart ut at mange av innbyggjarane i distriktet også har motiv for å stå bak ugjerninga. Bomba er ei av fleire dramatiske saker som lokalavisjournalist Karianne Grinde kan grave i. Ikkje berre er temperaturen høg i cruisedebatten, det dukkar òg opp eit lik under Nigardsbreen. Under rivinga av det gamle sanatoriet Harastølen kjem det dessutan for ein dag ei dagbok som avslører grufulle overgrep ved sanatoriet i tidlegare tider. Men eigentleg startar historia i 1821 - då sjølvaste Gjest Baardsen dukkar opp på ei skjenkjestove i Solvorn. Politimannen og journalisten nøstar frå kvar si side. Det viser seg at dei gamle og nye historiene er samanvovne - og det skal få fatale konsekvensar. Med dei indre delane av Sognefjorden som geografisk utgangspunkt har Timberlid lagt eit imponerande puslespel av ei historie.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  9t 43min

Jeg digger Timberlids bøker.  Det er noe med disse historiene hvor handlingen utspiller seg på mindre steder.  

I det siste har jeg lest utallige bøker med krimgåter fra de største byene i Norge.  Men det blir liksom litt nærmere når vi finner oss i et miljø hvor alle kjenner alle.  

Og i enkelte bygder er mange i slekt med hverandre.  For å sitere en eldre kar fra en Østlandsbygd hvor jeg som nyinnflyttet reagerte på at det var relativt mange og nære familiebånd blant innbyggerne i bygda. «Det gikk ikke busser før i ti’a» repliserte den eldre karen mens han pattet på pipa.  Det forklarte alt.

Så i denne type krimroman, eller bygdekrim, som mange kaller det, - kan løsningen ligge nærmere enn man aner.

Og så Rolf Randen da.  Mitt relativt nye bekjentskap. Om jeg ikke er forelsket, så er jeg grenseløst betatt.  Han opptrer nøyaktig slik en lensmann på bygda skal.  Han har en autoritet og er tøff når det trengs.  Men samtidig så er han sånn passe rundt i kantene at han skaper den nødvendige tilliten. Han kjenner bygda og folkene, og de kjenner han. Men når det gjelder sitt eget privatliv, så har han ikke like mye kontroll. Ikke for det, det ser litt lysere ut i denne boka i forhold til de forrige bøkene.  Men vil det vare?

Men som nesten alltid, så ulmer det litt under overflaten i slike tilsynelatende idylliske bygder.  Jeg kan nevne stikkord som misunnelse, bygdesladder, baksnakkelser, endringsvegring, osv.osv.

Når så det skjer en eksplosjon som sender den nye cruisekaien til himmels, ja, - da endrer bygda og bygdefolket karakter.  

Det er ikke bare kaien, men også tilliten og samholdet i bygda som har slått sprekker. Bygdefolket er splittet i sine mistanker.  

Hvem er de skyldige: Terrorister, miljøvernere, investorer eller lokale krefter med ulike motiv.  Motivene kan være at de er imot det nye prosjektet, eller at det er utført en hevnaksjon mot utbyggeren.

I tillegg til eksplosjonen i havna så følger vi også en gammel sak.

Nok en gang nok å gjøre for Rolf Randen.

Og jeg gleder meg allerede til neste bok.

Her kan du finner boka som innbundet  eller pocket