Denne påsken leser jeg Anne Holts bøker. Det er en hyggelig opplevelse. Å møte personene som har gitt oss så mye spenning, gir meg opplevelsen av å treffe gamle venner.
Fra nlb.no:
Da toget sporer av på Finse
er tidligere politietterforsker Hanne Wilhelmsen ombord. Sammen med resten av
pas-sasjerene blir hun innlosjert på hotell, og snart er de stengt inne på
grunn av en snøstorm. Da den kjente presten Cato Hammer blir funnet skutt og
drept, blir Hanne trukket inn i et kappløp mot tida og snøstormen. Så blir en
prest til drept, og stormen bare øker i styrke.
Min kommentar:
Lydbok fra 8 t 32 min
Endelig har jeg noe til
felles med min krimhelt Hanne Vilhelmsen. Vi er begge avhengig av
rullestol. Hanne Vilhelmsen ble skutt
på slutten av forrige bok. Skaden var
alvorlig, så derfor er nå Hanne rullestolbruker.
Jeg husker godt da jeg leste
denne boka første gang. Den gjorde
kraftig inntrykk på meg. Sjelden har jeg
relatert meg mer til en handling i en krimbok.
Jeg har jo den erfaringen
som skal til for å kjenne den hjelpeløsheten som Hanne opplever fra det
øyeblikket toget sporer av og resten av tiden historien varer.
Jeg fryser. Jeg er redd.
Jeg er trett. Jeg må tisse. Ja, jeg kjenner på kroppen alt det Hanne
måtte kjenne underveis.
Heldigvis har ikke Hanne
glemt sine gamle kunster. Hun er en
mester i å observere mennesker, og nettopp denne gaven gjør at hun er i stand
til å oppklare saken som synes umulige, og dermed finne fram til morderen.
Selve historien er så godt
fortalt at jeg nesten glemmer at Hanne Vilhelmsen ikke er en ekte person. Hun er skapt av en dame med de samme
egenskaper på mange områder.
Godt gjort, begge to .... Jeg digger dere .... både Hanne og Anne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar