mandag 2. april 2018

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT - OFFLINE, 2015



Denne påsken leser jeg Anne Holts bøker.  Det er en hyggelig opplevelse.  Å møte personene som har gitt oss så mye spenning, gir meg opplevelsen av å treffe gamle venner. 








Fra cdon.no:
Hanne Wilhelmsen er tilbake! Det er vår, og året er 2014. Oslo rammes på nytt av terror. Denne gang er det norske muslimer som rammes, idet hovedkontor til Islamsk Samarbeidsråd i Norge, ISAN, blir sprengt og 23 mennesker drept. Mye tyder på at det er jihadister som står bak. Organisasjonen Profetens Sanne Ummah tar på seg skylden for terrorhandlingene og truer med fler. Skrekken i befolkningen stiger for hver uke som går, uten at politiet synes å komme nærmere svaret på hvem Profetens Sanne Ummah egentlig representerer. Fjernt fra de store begivenhetene sitter Hanne Wilhelmsen i sitt selvpålagte indre eksil på Frogner. Hun har påtatt seg et spesialoppdrag fra Oslos politimester, en uløst forsvinningssak fra 1996. Da Hannes gamle venn og kollega Billy T. oppsøker henne, dypt bekymret over at sønnen ser ut til å ha konvertert til ytterliggående islam, begynner Hanne å innse at et kappløp mot krefter enda farligere enn tidligere antatt er i gang. Mållinjen blir snart skremmende tydelig: 17. mai 2014, selve 200-årsjubileet for Norges Grunnlov.


Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no.  10t 26min.

Denne påsken har jeg hatt selskap med ingen ringere enn Hanne Wilhelmsen, - denne eminente etterforskeren som jeg ble kjent med da den første boka kom i 1993. Jeg startet «prosjekt Hanne» en ukes tid før påske, og siden har lydbøkene vært på øret nesten døgnet rundt. Dette har virkelig vært gøy, og det frister til flere slike forfatter-maraton. Men først skal jeg høre gjennom alle lydbøkene om Anne Holts andre romanfigur, psykologen Inger Johanne Vik.

Så noen tanker om denne boka:
I de senere år har det blitt veldig populært å skrive om bombetrusler og innvandrerproblematikk. Det kunne vært et noe utslitt tema, men så lenge det er så pass spennende og originalt som det Anne Holt gir oss, så er det helt greit.

Anne Holt har klart det mesterstykket å gjøre Hanne Wilhelmsen både dyktig og troverdig.  Enten hun fremstår som motorsykkelkjørende, tøff etterforsker ved Oslo politikammer, eller som i forrige bok , - der hun strever rundt i rullestol i snøføyka på Finse. Det gleder meg å se at det i denne boka ser ut som om Hanne har funnet sin plass i sin nye, varige livssituasjon.

Jeg har ikke noen problemer med å identifisere meg med Hanna Wilhelmsen, enten hun er hjelpeløs i snøen på Finse, eller ønsker å leve i total isolasjon i sin leilighet med kun internett som vindu mot verden.  Men likheten mellom meg og mesterhjernen Hanne strekker seg nok ikke lenger enn til rullestolen, og en del sære vaner.

Hva er det med Anne Holts bøker som gjør dem så spennende?  Tidligere tenkte jeg at det var fordi Anne har jobba ved Oslo Politikammer, og at hun derfor var så kunnskapsrik og at dette gjorde hennes historier så troverdige. Men Anne Holt har mere å by på.  Hennes fortellinger er så «tighte», hun har et relativt beskjedent persongalleri, hun broderer ikke i det uendelige på de situasjoner hun gir oss, og hun gir meg som leser tillit i forhold til at hun ikke overforklarer, men har tillit til at jeg har både fantasi og en smule intellekt til å forstå historiens innhold.

Gjenforeningen, om jeg kan kalle det det, med Hanne Wilhelmsen nå i påsken har vært overmåte hyggelig.  Jeg anbefaler alle å lese Anne Holts bøker, enten om igjen, - -  eller om du ikke er kjent med Holts bøker, så vil jeg absolutt anbefale at du tar en tur til biblioteket. 

Her kan du kjøpe denne boka som  innbundet og pocket.