MUSIKK PÅ VINYL: PUBLIC ENEMIES – FROM PUBLIC ENEMIES WITH LOVE

SONET, SLPS 1403.  1966

Fra Wikipedia:

Public Enemies var et norsk bluesband, etablert 1965 og nedlagt 1967, kjent som et av de ledende bluesbandene i Norge i sin tid.

Den hadde sitt utspring i en jazzskole ledet av Arild Wikstrøm, der Hans Marius Stormoen (bass), Arild Boman (orgel), Jan Lie (trommer) og Thomas Berg Monsen (munnspill) startet eget band. Dette ble utvidet med Petter Holm (gitar) og Bjørn Johansen (gitar). Senere vikarierte Christian Reim (orgel) og Terje rypdal (gitar).

Orkesteret fikk innpass ved Attila Horvaths jazzklubb, samt ved Club 7. Bandet ble kåret til landets mest populære popband, med god margin til  The Pussycats. Komposisjonen Shotgun kom til syvende plass på Radio Luxemburg. De laget filmmusikk til Hurra for Andersen  (1966). Etter nedleggelsen gikk Reim og Stormoen over i Terje Rydals jazzrock-ensemble Dream.

På det tidspunktet denne skiva ble spilt inn besto bandet av ordiginalbesetningen:

Hans Marius Stormoen (bass). Har vært medlem av gruppene Dream og Bryggerigangen Bluesband.  Har spilt sammen med bl.a. Jan Garbarek, Karin Krog, Geroge Russel, Nissa Nyberget m.fl.

Arild Boman (orgel). Har vært medlem av gruppene The Sapphires og Anti.Fascistische Ball-Room Ensemble. Han har spilt med bl.a:  Jon Christensen, Jan Garbarek, Arild Andersen, Terje Rypdal,og Carl-Magnus Neumann.   Kanskje aller mest kjent for å ha skrevet musikken til Pompel og Pilt.

Jan Lie (trommer).  Var med i Bryggerigangen Bluesband.

Thomas Berg Monsen (munnspill)  Var med i Earl Wilson Band

Petter Holm (gitar)

Bjørn Johansen (gitar)

Min kommentar:

Dette låter slik sekstitallet skal låte.  Ja, det låter rett og slett «Jukeboks».  Litt blues, litt rock og litt Shadows.  Lydbildet er litt sprøtt, og min LP plate har akkurat passe sus til at det låter ekte. Ja, du leste riktig.  Jeg er ikke tilhenger av at en LP skal låte som en CD.  I dag tar jeg selvfølgelig vare på platene mine.  Jeg blir fysisk dårlig av å se på at noen tar på rillene med fettede fingre. Ja, jeg ble mektig provosert av en herværende programleder på et TV show.  Han kaller seg musikkelsker, men da han fikk overrakt en LP fra en gjestende artist så gjorde han alt feil.  Og etter å ha snudd og vendt på plata flere ganger, så la han skiva direkte på bordplata. Senere skjøv han den bortover til sidemannen. Ååå, jeg blir dårlig. 

Men nå det er sagt, så må jeg innrømme at mine plater fra ungdommen, særlig syttitallets platene har fått gjennomgått litt.  Vi visste for lite om hvordan vi skulle ta vare på platene.  På fester lå de utover gulvet, og det hendte vel at de ble truffet av et og annet dansetrinn.

Så derfor – akkurat passe peiskos på denne skiva.

Man blir glad av denne musikken.  Det er fullt forståelig at bandet ble benyttet i gladfilmen «Hurra for Andersen».

Jeg får si som reklamen sa på sekstitallet.  « Prøv selv da vel».