mandag 2. september 2013

THE IMPOSSIBLE



Sterk dramathriller regissert av spanske Juan Antonio Bayona (The Orphanage). I hovedrollene møter vi Naomi Watts og Ewan McGregor, førstnevnte Oscar-nominert for sin glimrende prestasjon i filmen.

Maria (Watts), Henry (McGregor) og deres tre sønner drar på juleferie til Thailand og ser frem til noen idylliske, rolige dager i paradis. Om morgenen 2. juledag, når familien slapper av ved bassenget etter å ha feiret jul dagen før, høres et forferdelig brøl fra jordens indre. Maria stivner av frykt når hun ser en enorm vegg av vann rase over hotellområdet og rett mot henne. Så blir alt svart ...

The Impossible er den uforglemmelige og sanne historien om en familie fanget sammen med tusener av fremmede i kaoset som fulgte en av vår tids største naturkatastrofer. Men midt i elendigheten og lidelsen møter vi også menneskelig medlidenhet og mot, og ikke minst den barmhjertigheten som hjelper Maria og familien gjennom deres livs mørkeste timer. The Impossible er både storslagen og intim, grufull og inspirerende. En fortelling om hvordan mennesker kan stå sammen når katastrofen er et faktum.

Min kommentar:

Etter årusenskiftet har vi blitt rammet av katastrofer som er umulig å glemme.  Vi vet alle hvor vi var akkurat disse dagene:  26.12,.04, 11.09.2001 og 22.07.2011.

For oss som ikke var der, eller ble direkte rammet er det vanskelig å forestille seg den redselen og det kaos som de involverte måtte kjenne på.

Vi har sett nyhetsinnslag hvor virkeligheten blir presentert mer eller mindre direkte, men en dramatisert historie er noe helt annet.

Filmatiseringer av disse hendelsene blir ofte kritisert. Man ønsker ikke at disse katastrofene skal presenteres som underholdning.  Jeg skal ikke ta stilling til dette her.  Men det er likevel vanskelig å se helt bort fra dette når jeg skal prøve å si hva jeg synes om denne filmen.

Vi følger en familie som ferierer i Thailand.  Skuespillerprestasjonene er brilljante.  Særlig utmerker barna seg.  Eldstemann er mer enn troverdig i sin opptreden.  Jeg opplever denne filmen som både realistisk og gripende.  En liten touch av spenning finnes igså.

Jeg tror vi kan takke den spanske regissøren for at resultatet har blitt så bra.  Er redd for at e amerikasnk produksjon ville ha spolert denne filmen.  Amerikanerne har en tendens til å bryte gjennom e hver katastrofe med følgende ord hviskende inn i vårt øre «It¨’s gonna be all right.  I promise you; - It’s gonna be all right»



Terningkast: 5,5





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar