1972. Philips – 6317 008
|
Dette er
fremfor alt Øystein Sundes band. Ryktene sier at bandet ble stiftet på en "etterpåfest" hjemme hos Øystein. Da denne skiva ble utgitt var jo Hr Sunde allerede blitt litt kjent. Ordet kjendis
eksisterte ikke. Men det fantes stort
sett en TV i de fleste norske hjem. Men Øystein
Sunde og resten av Christiania Fusel & Blaagress var i sort/hvitt.
Gruppas
største hit var uten tvil «Fanitullen», en instrumental som for øvrig ble
benyttet som kjenningsmelodi på Norsktoppen.
Jeg har
sjelden sett en så grundig beskrivelse av et album på vårt moderne leksikon,
nemlig wikipedia. Jeg har
derfor valgt å gjengi denne teksten her.
I tillegg så føyer jeg til hva Øystein Sunde selv har skrevet etter hver
eneste tittel på sporlista på baksiden av albumets cover.
Grunnet
denne ekstaordinære gode bekrivelsen og et gjensyn med Nrk’s arkiv (se linker nedest
i dette innlegget) så ble det et svært hyggelig gjønhør med plata, og gjensyn
med bl.a. en hårfager Øystein Sunde.
Om du,
som jeg, samler på norsk musikk. Ja, da
er dette ene albumet som dette bandet ga ut et must i samlinga di. Vinylen
ligger i et artig utbrettscover hvor Øystein Sunde himself har kommentert
hvert enkelt spor på coverets bakside (Disse kommentarene har jeg, som allerede nevnt, gjengitt nedenfor
her).
Albumet
lå hele 17 uker på VG-lista i 1972-73, med en 10.plass som høyeste
plassering. Ikke helt i toppen, men
likevel nok til at prisen på disse LP-platene ikke er så altfor høye på
bruktmarkedet. Jeg fikk et eks. i såkalt
EX kvalitet. Måtte ut med kr 375,-. Jeg ser at prisene ligger på 300 – 500
kroner, avhengig av kvalitet.
Side A:
A1. «Beste berta i by'n»
Fra
Wikipedia.no:
Christiania
Fusel & Blaagress ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Beste berta i
by'n» den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt
gress.[ Albumet ble relansert på CD i april 1993. Terje Mosnes
skrev den norske teksten. Det er «I'm Satisfied with My Gal» som ble ført opp
som originaltittel på plateetiketten på Som varmt hvetebrød i tørt gress.
I
Mosnes' tekst blir en dame beskrevet av to herrer med totalt forskjellig syn.
Øystein Sunde representerer den som bare har positive ting å si om damens ytre,
mens Fredrik Wibe spiller herren som kun har negative meninger om samme dame.
Øystein skriver
på coverets bakside:
Dette er
krukkelag-nusikk (jug band music) i Terje Mosnes tekst og Fuusel
utførelse. Her er Wiggo på vaskebrett,
Fredrik på baljebass og Anne på fottur.Jeg er så vidt innom sklifløyte og kazoo
også. Dessuten er det Fredrik som høyt
og tydelig gir uttrykk for en divergerende oppfatning av Bertas utseende.
A2. «Er'u
fjern eller nær»
Fra Wikipedia.no:
«What Goes On» er en britisk sang med The Beatles
Christiania Fusel & Blaagress (heretter
forkortet CF&B) ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Er'u fjern eller
nær» den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt gress
(Philips 6317 008). Terje Mosnes skrev den norske teksten. Albumet
ble relansert på CD i april 1993.
Originalteksten handler om en mann som føler seg
meget urettferdig behandlet av sin kjære. Mosnes sin tekst handler om en mann
som føler det er på høy tid å finne seg en kjæreste.
I 1966 ble en coverversjon i bluegrass stil utgitt
med Charles River Valley Boys på albumet Beatle Country, og den versjonen
har mange likhetstrekk med CF&B sin versjon. Både tempoet, arrangementet,
harmonistemmene, gitarsolo og dobrosolo lyder likt.
Øystein skriver på coverets bakside:
Utallige er de gruppene som har gjort Beatles, så
vi synes ikke vi kan være dårligere vi heller.
A3. «Fanitullen»
Fra
Wikipedia.no:
Christiania
Fusel & Blaagress (heretter forkortet CF&B) ga ut sin versjon av
«Fanitullen» som B-side til singlen Ola Olsen våren 1972. 20. november samme år
ble den med på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt gress. Albumet ble relansert på CD i april 1993.
På
landskappleiken på Lillehammer i 1968 framførte komponisten Odd Bakkerud en
versjon av Fanitullen som inspirerte Øystein Sunde som var til stede i
salen. CF&Bs innspilling kombinerte elektrisk gitar, elektrisk bass og
trommer med folkemusikk. Dette var første gang i Norge, og var blant andre
inspirert av den engelske folkrock gruppen Fairport Convention. «Fanitullen»
var kjenningsmelodien til radioprogrammet Norsktoppen
Øystein
skriver på coverets bakside:
I et noe
uvant arrangement.
A4. «Blues'en som din kjære gir til deg»
Fra
Wikipedia.no:
«Blues
My Naughty Sweetie Gives to Me» er en amerikansk sang som ble skrevet av Arthur
Swanstone, Charles R. McCarron og Carey Morgan. Den første innspilling av
sangen foregikk i februar 1919 med George Beaver.
Christiania
Fusel & Blaagress (CF&B) ga ut en norsk coverversjon med tittelen
«Blues'en som din kjære gir til deg» den 20. november 1972 på musikkalbumet Som
varmt hvetebrød i tørt gress. Albumet ble relansert på CD i april
1993. Gruppens bassist, Fredrik Wibe, skrev den norske teksten som er nærmest
direkte oversatt.
Øystein
skriver på coverets bakside:
Mere
krukkelagsmusikk, og Fredrik har lagd teksten.
A5. «Gamle-Eriks drøm»
Fra
Wikipedia.no:
«The
Devil's Dream» er en tradisjonell folkemelodi som har sitt opphav fra
Storbritannia
Christiania
Fusel & Blaagress (CF&B) ga ut en norsk coverversjon med tittelen
«Gamle-Eriks drøm» den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i
tørt gress. Albumet ble relansert på CD i april 1993
Anne
Elisenberg spiller hovedtema på banjo, mens Øystein Sunde spiller en annen
instrumental ved navn «The Mason's Apron» på mandolin innimellom, siden
akkordene er veldig identiske på begge sanger. Til slutt blir grunnakkorden
forandret når Einar Mjølsnes bidrar med hardingfele.
Øystein
skriver på coverets bakside:
En
instrumental som kommer fra de britiske øyer.Jeg har tatt meg den frihet å
spille»The Mason’s Apron» som mandolininnlegg, da den går på akkurat de samme
kordene. Einar trår til på hardingfele
mot slutten.
A6. «Mamma vi'kke ha»
Fra
Wikipedia.no:
«Mama
Don't Allow» eller «Mama Don't Allow No Music» er en tradisjonell sang fra USA
som var sentral i tegnefilmen The Kids in the Shoe fra 1935.
Christiania
Fusel & Blaagress har gitt ut en norsk coverversjon med tittelen «Mamma
vi'kke ha» hvor Terje Mosnes sto for oversettelsen. Teksten var direkte
oversatt. En studioversjon ble utgitt som B-side på singelen Det kjem nok betre
tider på høsten 1968.
Samme
gruppe ga ut en konsertversjon 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt
hvetebrød i tørt gress. Albumet ble relansert på CD i april
1993. Sistnevnte versjon ble tatt opp 31. mars 1968 på Viseklubben Dolphins
i Oslo av Svein Paulsen. Morten Nilsen var konferansier og introduserer
musikerne, mens Kåre Schanche introduserte sangen.
Øystein
skriver på coverets bakside:
Dette er
vår debut på Store Dolphins 31/3-68. Den
gang hadde vi ikke noe navn på korpset så Morten Nilsen som var konfransier
måtte bare ramse opp fornavnene våre.
Kari
Svendsen spilte bajo. Gerd Gudding
fele. Kåre Schanche gitar, Fredrik på
bass, Anne spilte fele og jeg gitar.
Svein Paulsen var dr med båndopptakeren sin, og dette er den ene av de
tre visene vi kunne.
Side B:
B1. «Ola Olsen»
Fra
Wikipedia.no:
«Old
MacDonald Had a Farm» er opprinnelig en barnesang fra USA. Teksten handler om
gamle MacDonald som hadde en farm og for hvert vers ble et nytt dyr presentert.
Men for hvert nye vers, måtte man også nevne de dyr som ble nevnt i foregående
vers slik at man måtte følge godt med når man sang den. Den norske varianten
heter «Per Olsen hadde en bondegård».
Frank
Sinatra ga ut sin versjon som B-side til singlen You'll Always Be the One I
Love i 1960. Ella Fitzgerald ga ut sin versjon i 1966 på albumet Whisper Not
hvor hun ble kompet av Marty Paich and his Orchestra.[3] Elvis Presley ga ut
sin versjon i juni 1967 på albumet Double Trouble. Opptaket gjorde han cirka et
år i forveien.
Christiania
Fusel & Blaagress (heretter forkortet CF&B) ga ut en norsk coverversjon
med tittelen «Ola Olsen» våren 1972 som A-side singel med Christiania Fusel
& Blaagress.[5] 20. november samme år ble den utgitt på musikkalbumet Som
varmt hvetebrød i tørt gress.[6][7][8][9] Albumet ble relansert på CD i april
1993.
CF&B
fulgte mønsteret fra originalteksten, men det var ikke bare dyr som ble nevnt,
men også bil, sykkel og fele. Når teksten nevner «fele», spilles det litt fra
Georges Bizet sin komposisjon «Carmen» («Preludium»-delen av stykket). For
hvert vers foretok de en modulering; altså de skiftet tonearten et hakk høyere opp.
Spike Jones er oppført som inspirasjon på plateomslaget.
Øystein
skriver på coverets bakside:
Spike
Jones inspirert og fornorsket utgave av «Old MacDonald had a farm». Anne gjør en fremragende innsats på
ompaphon. Og gjør nytten som både bikkje
ot Sinsen Barnekor. Om gutta kan sies at
vi i alle fall tenkte på
Mills Brothers da vi sang.
B2. «Trebein-Lars»
Fra
Wikipedia.no:
«Sleepy-Eyed
John» er en amerikansk sang som ble skrevet av Tex Atchison. I 1950 var han med
i gruppa Ole Rasmussen and the Nebraska Cornhuskers som ga ut blant annet
«Sleepy-eyed John».[1] Johnny Horton ga ut sin versjon på singel i 1961.
Teksten
handler om en bygdeoriginal som har et trebein. Vedkommende blir oppfordret til
å knytte sine skolisser og dra sin vei.
Christiania
Fusel & Blaagress (heretter forkortet CF&B) ga ut en norsk coverversjon
den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt
gress. Albumet ble relansert på CD i april 1993. Gruppens medlem,
Øystein Sunde skrev den norske teksten som nærmest er direkte oversatt
Øystein
skriver på coverets bakside:
I
Statene finnes det mange viser om bygdeoriginaler. Og jeg har prøvd å lage en norsk parallell
til en av dem
B3. «Rauma-banen»
Fra
Wikipedia.no:
«Dear
Old Dixie» er en rask amerikansk instrumental i bluegrass stil som ble skrevet
og fremført av Lester Flatt og Earl Scruggs. Deres innspilling ble utgitt på
albumet Foggy Mountain Jamboree i 1957. Béla Fleck ga ut en coverversjon i
1979 på albumet Crossing the Tracks, og Butch Robbin ga også ut en
coverversjon i 1980 på albumet The Fifth Child
Christiania
Fusel & Blaagress (heretter forkortet CF&B) ga ut en norsk coverversjon
med tittelen «Rauma-banen» den 20. november 1972 på deres musikkalbum Som varmt
hvetebrød i tørt gress.Albumet ble relansert på CD i april 1993. I 1985 ble «Rauma-banen» inkludert i samlingen Øystein Sunde i boks.
CF&B'
versjon starter sakte og øker i etter hvert i tempo i likhet med et tog som er
i ferd med å forlate perrongen. Etter hvert starter de opp med ytringer som er
inspirert av en togtur de foretok til Molde.
Øystein
skriver på coverets bakside:
En
instrumental fra en togreise vi ble utsatt for i forbindelse med jazzfestivalen
i Molde for noen år siden.
B4. «Å, min feisel»
Fra
Wikipedia.no:
«Take
This Hammer» (eller «Nine Pound Hammer») er en folkevise fra USA. Teksten
handler om en mann som eier en feisel som kan brukes og misbrukes. Hartvig
Kirans norske oversettelse er gjengitt i boka Tom Duley og andre viser (1962)
Christiania
Fusel & Blaagress ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Å, min feisel»
den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt
gress. Albumet ble relansert på CD i april 1993.
Øystein
skriver på coverets bakside:
Gammel
tradisjonell vise fra Statene til Hartvig Kirans tekst.
B5. «Steinbekken»
Fra
Wikipedia.no:
«Stoney
Creek» er en tradisjonell amerikansk instrumental i bluegrass stil. Den har
blant annet blitt utgitt i 1963 med The Stanley Brothers på albumet America's
Finest 5-String Banjo Hootenanny
Christiania
Fusel & Blaagress ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Steinbekken»
den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt
gress. Albumet ble relansert på CD i april 1993.
Øystein
skriver på coverets bakside:
En
instrumental der mandolin, banjo og fele tar kampen opp med steel-gitar, Fender
og trommer.
B6. «Bronkebekken»
Fra
Wikipedia.no:
«Cripple
Creek» er en tradisjonell amerikansk sang fra tidlig 1900-tallet.
En
instrumental versjon har blant annet blitt utgitt med Lester Flatt & Earl
Scruggs and the Foggy Mountain Boys på albumet Foggy Mountain Banjo i 1961.
I 1962
ga Hartvig Kiran ut sangboka Tom Duley og andre viser; her var «Cripple Creek»
tatt med, og oversatt til «Brunkebekken»
Christiania
Fusel & Blaagress ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Bronkebekken»
den 20. november 1972 på musikkalbumet Som varmt hvetebrød i tørt
gress. Albumet ble relansert på CD i april 1993.
Øystein
skriver på coverets bakside:
Hartvig
Kiran har oversatt mye amerikansk folkemusikk, og han er den eneste jeg vet som
har greid det så bra. Første halvdelen spillen vi visa som den spilles av
bluegrass-folk i Statene, mens andre halvdel gjør vi ikke det.
Her kan
du se programmet Flimra fra 7.mai 1971 hvor CF&B er gjester.
CF&B
var også gjester i Musikkflimra i 1972
og Landhandelen i 1975
Fra
coverets bakside:
Korpset
består i dag av:
Anne Elisenberg: banjo og ompaphon.
Wiggo Elisenberg: gitar, vaskebrett, klarinett og Annes bror.
Fredrik Wibe: bass, baljebass og krukke.
Einar Mjølsnes: fele med og uten harding.
Øystein Sunde: gitar,
Fender, Gretsen, steel-gitar, dobro,
mandolin, kazoo og sklifløyte.
Dessuten
spiller Espen Rud trommer, Johnny
Sareussen el-bass og Carl Morten Iversen string-bass, mens Fredrik bodde i
Stavanger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar