PÅ KINO: EN GATEKATT VED NAVN BOB.

Hvor:  Brønnøy Kino

Når: 08. febr. 2017

Skuespillere: Luke Treadaway, Bob the Cat, Ruta Gedmintas

Språk:  Engelsk

Fra filmweb:

Filmen basert på den sanne historien om gatekatten Bob, som har inspirert og gledet lesere siden 2010. Bøkene er solgt i 140.000 eksemplarer bare i Norge. Uteliggeren James Bowen lever et hardt liv på gatene i London og forsøker å bli kvitt rusavhengigheten. Han tjener til livets opphold som gatesanger og familien har slått hånden av ham. Men en dag møter han en rødspraglete katt, som nekter å forlate hans side. Katten Bob skal vise seg å bli vennen James trenger for å komme på rett spor igjen. En liten, sjarmerende følgesvenn, hvis urokkelige hengivenhet gir James mot til å gjøre livet bedre for dem begge.

Min kommentar:

Sjelden har jeg hatt mer lyst til å gå på kino.  Og her i byen må man passe på.  Det er ikke alle filmene som får flere forestillinger.  Men jeg kom meg av gårde, og det er jeg glad på.

Jeg har selvfølgelig lest boka, og sett utallige intervjuer og reportasjer om James og Bob på TV og internett.  Du kan lese hva jeg skrev om boka her.

Ofte er jeg skeptisk når jeg går fra bok til film.  Og det var jeg i hvert fall her, ettersom jeg allerede før filmen var stor fan av mannen med katten.  Så da jeg satte meg på sete nr 4 på rad 1 på onsdagskvelden hadde jeg bestemt meg for å skru ned forventningene til et minimum.  Men jeg innrømmer gjerne først som sist; - Jeg ble ganske imponert. 

Jeg er ekstra imponert over de scenene hvor vi ser verden gjennom Bobs øyne. Under hele filmen satt jeg og lurte på om Bob spilte seg selv i filmen.  Og i dag har jeg fått svaret gjennom et intervju jeg så med Luke Treadaway som spiller James i filmen.  Han kunne fortelle at Bob spiller seg selv mesteparten av tiden.  I tillegg hadde de fløyet inn en del katter fra Canada som kunne en del triks, men Bob gjorde altså stort sett jobben selv.

Det er forresten en nordmann med i filmen, riktignok ukreditert. Han heter Daniel Stisen.  Det er en bitteliten rolle, men du kan ikke unngå å legge merke til han.  Han ser sånn ut

Daniel Stiksen, Foto fra imdb.com

Med boka så pass friskt i minne så ser jeg jo relativt tydelig hvor filmskaperne har tatt snarveier og litt såkalt kunstnerisk frihet.  Men likevel har det ikke gått utover filmens kvalitet.  Jeg elsker britiske filmer.  Første gangen jeg virkelig la merke til den særegne måten britene lager film på, var da jeg på nittitallet så «I Blanke Messingen».  Det er noe med stemningen.  Ekte og usminket.  

Særlig kommer dette til syne i de partiene hvor James sliter med abstinenser.  Dette er hverdagsrealisme folkens.  Ikke alltid like hyggelig.  Men takket være Bob er mesteparten av filmen ren feelgood.

James har mye å takke Bob for.  Jeg så nettopp i en avis at Bob hadde kjøpt et hus til James.  Må si det er en generøs katt.  Jeg har hatt flere katter opp gjennom åra, men de har det stort sett vært utgifter med.

Men James og Bob har også mye å takke Youtube og sosiale medier for. Takket være disse kanalene har de to gutta fra Londons gater blitt  verdensberømte.

Men mest av alt kan de takke hverandre for livet.

Husk:  Det er en forestilling til i Brønnøysund, den 16. febr.

Her kan du snart kjøpe filmen på DVD  og  BluRfay.