2017.
Jansen Plateproduksjon. JANSEN091LP.
Limited edition. White vinyl
|
Jeg
tillater meg å sakse litt fra Parkteatrets nettsider i forbindelse med TWs
konsert
«Torgeir
Waldemar slo ned som et lyn høsten 2014 med sin selvtitulerte og to ganger
Spellemann-nominerte platedebut, som var på mer eller mindre alle albumlistene
ved årets slutt.
Et
samlet pressekorps har jublet over Torgeirs mørke blanding av folk og americana,
og hans sterke og uredde tekster som uanstrengt angriper og forfekter livets
store spørsmål og mysterier. Torgeir Waldemars kunststykke er at han klarer å
skrive og fremføre slikt uten at det verken blir koselig melankoli eller morbid
dødsromantikk av det».
Dette er
altså den såkalte vanskelige andreskiva for denne artisten.
Nå skal jeg sjekke ut hvordan Torgeir Waldemar har løst dette.
Jeg var
jo temmelig positiv da jeg blogga om TWs første skive. Innlegget finner du her
Jeg
legger min nyinnkjøpte hvite vinylskive på platespilleren, her er min
opplevelse av musikken:
Side 1:
Spor 1:
Falling
Rain. (Link Wray)
Her får
vi både akustisk visesang, countryrock og skikkelig god gammaldags gitarbasert
rock ‘n roll.
Det er
littt «Heart of Gold» over åpningslåta.
Og det er så vakkert, så vakkert.
Sang virkelig Torgeir Waldemar så nydelig på forrige plate? Stemmen er som skapt for denne låta.
I
åpningslåta vil jeg bare krype under pleddet og kose meg med en kopp te.
Spor 2.
Summer
In Toulouse
Men i
låt nr to «Summer in Tolouse» så er tekoppen og pleddet bytta ut mot ølboksen
og fistpumping, i hvert fall i starten av låta.
Inntil TW viser oss at sommeren i Tolousse har så mye mer å by på.
Spor 3.
Among
The Low
Og så
bærer det av gårde inn i folkrocken Og jeg som har Fairport Convention som et
av mine favorittband, blir gjerne med.
Dette mestrer du bra Torgeir!
Spor 4.
Island
Bliss
Da er
det bare å finne pleddet og fylle på tekoppen igjen. Jeg blir salig og glad av dette.
Side 2:
Spor 1.
Sylvia
(Southern People)
Her
inviteres det til festival og allsang.
Ååå, som jeg gleder meg.
Spor 2.
The Bottom Of The Well
Dette er
en inderlig sang. Jeg hfår følelsen av
en ensom rytter som har forvillet seg i landskapet. Denne teksten gir rom for tolkninger.
Nydelig!
Spor 3.
Souls On
A String
Her byr
TW opp til dans. Og jeg danser gjerne
vals til denne vake musikken. Og jeg nyter det.
Spor 4.
I See
The End
En
gitar, - det er alt en mann behøver for å forføre meg. Fordi det er nettopp det TW gjør i avslutningslåta på sitt album. Takk til
Torgeir Waldemar, mannen med stemmen og gitaren.
Da har
jeg hørt dette albumet noen ganger. Jeg
tør nesten ikke si det. Men dette er
virkelig det fineste albumet jeg har hørt på lenge. Jeg kan ikke fremheve et enkelt spor fra
plata fordi jeg liker alle låtene. Det
er stor variasjon sjangermessig. Men alt
er så proffesjonelt sunget, spilt og produsert at jeg blir nesten litt
rørt. Albumet er herved nominert til
Spelemannsprisen i flere kategorier (om det er mulig) og det bør vinne.
Myten
om det vanskelige andrealbumet er gjort til skamme.
Og det
beste av alt: Min hvite vinylplate som
er # 157 av 200 er signert. Takk til min
favoritt nettbutikk Big Dipper. Takket være denne butikken kan også platesamlere som bor langt unna en fysisk butikk, få signerte plater.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar