1983. Sonet – SLP 3095 |
"De gale har det godt" heter det. Og få har
vel bevist det ordtaket bedre og oftere enn gode gamle Prima Vera. Etter å ha gitt ut hele 6 album med bare tull og tøys,
så slo de virkelig på stortromma. Nå
skulle det lages film. Og filmens tittel
ble «Soga om Olav den Hellige». En film
så proppfull av galskap og spilleglede at det er bare å gi seg over. Jeg skal komme tilbake til filmen ved en
senere anledning.
Men de
lagde selvfølgelig også musikk til filmen.
Deres syvende album ble derfor filmmusikken til deres film. Albumets tittel ble «Her kommer Olavs Menn». For anledningen forsterket de Prima Vera med
Øivind Blunck. Og alle som har hørt
Blunck synge vet hvilken kraft han har i stemmen.
I
tillegg til Blunck er Prima Vera forsterket med et knippe dyktige musikere.
Bruce Rasmussen - trommer
Bjørn Jensen - trommer
Geir Holmsen – bassgitar
Svein Dag Hauge – gitar
Marius Müller – gitar
Geir Langslet Eriksen – Synthesizer
Anita Skorgan – Flygel/Strings, kor og
korarrangement
Nissa Nyberget – Blåsearrangement
Ikke en
gang når de skal skrive tekst til labelen på skiva klarer gutta å dy seg. Neida, de skriver side 15 og side 16, i stedet
for side 1 og 2 eller side A og B som er det vanlige.
Men det
er ikke bare fjas og fjolleri på dette albumet.
Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte spor 3, Romantica-
Det er en nydelig instrumental, som jeg mistenkte var komponert av Anita
Skorgan. Men neida, det er Jahn Teigen
himself som er ansvarlig for denne romantikken.
Det var vel på denne tiden det var som hetest mellom Jahn og Anita.
Etter
all rmantikken så får vi en forrykende versjon av «Son of a Preacherman». Etter min mening en av de beste låter gjennom
alle tider. Og Jahn gjør ikke skam på
denne legendariske låten. Legg også merke til
det tøffe bassriffet.
Det
er ikke mulig for disse gutta å gi ut et helt album uten sanger som har Prima Veras
kvalitetsstempel i form av parodier, tulletekster og låter som ligner noe du
har hørt før.
Dette
skulle bli det siste studioalbumet.
Filmen, som viser at filmskaperne var inspirert av britisk Monty Python
humor, fikk en hard medfart av kritikerne.
Dette
var begynnelsen på slutten for Prima Vera.
Etter fiaskoen her på hjemmebane prøvde trioen seg i Sverige. Men svenskene hadde absolutt ingen humoristisk
sans, eller i hvert fall ikke sans for tre nordmenn i grønne stillongser. Så da var det slutt.
Jeg, som
har vært Teigen-fan siden slutten av sekstitallet, husker at det var en del
avisskriving om konflikt mellom Teigen og Falsk. Jeg tok selvfølgelig parti med Teigem, uten å
sette meg inn i hva problemet egentlig var.
Det ble
riktignok en gjenforening ca 10 år etter.
Det har også kommet tre samlealbum.
Det ene "Absolute Prima Vera m/hefte", skulle jeg gjerne ha sett utgitt på LP.
Heldigvis
ligger alle studioalbumene til Prima Vera ute på strømmetjenestene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar