1994. Harmony Records – MTE 0795
|
Prosjekt «vinyl tilfrokost»
Ved første øyekast så trodde jeg at coveret viste samme tegning som vi kan finne på en fyrstikkeske. Men ved nærmere studie så ser jeg at det er stor forskjell.
Men coveret
er jo ganske tøft og iøynefallende da. Og dette er faktisk en av de platene jeg har kjøpt grunnet coveret. Bandet var ukjent for meg da jeg kjøpte skiva, men denne plata har ikke vært en hyllevarmer hos meg. Den har litt mye spilt i perioder.
Dette er
egentlig en ganske spesiell plate.
Albumet ble utgitt i 1991, men da på cd.
Men da bandet dro på turne rundt om i Europa fikk de presset 666 stk vinylplater
i Tsjekkia. Ca 200 – 250 plater ble
solgt på turneen, men da uten cover.
Punishment
Park ble dannet i 1990. Medlemmene var: Jan Terje «Pez» Pedersen (trommer),
Claes Markus Ludvigsen (bass), Kjell E. Moberg (gitar) og Anja Samsonsen
(vokal).
Punishment
Park spilte partycore – en blanding av indierock, pønk og hardcore.
Bård Ose har
tatt med denne historien om bandet i sin bok «100 beste Rockeplater fra Bergen»:
På sin reise gjennom Europa gikk bandet tom for penger, og i Düssedorf dro de innom en telefonkiosk på flyplassen. En telefon hjem til foreldre førte til et
lite tilskudd, men bandet skulle få enda et problem.
De ble
stoppet av politispanere med narkohund, og bandmedlemmene ble påført
håndjern. Politiet mistenkte
narkohandel. Og selvfølgelig måtte
bandbilen, en meget sliten Mercedes, sjekkes grundig.
Men en bil
lukter ikke godt etter mange uker på turne.
Historien sier at det var så ille at narkohunden ikke orket å være inne
i bilen. Den stakk snuta si ut i frisk
luft for å unnslippe lukta inne i bilen. Det hele endte med latter og god
stemning, - og en unnskyldning. Det ryktes at spanerne fikk hver sin cd også.
1992 var nok
ikke det beste året for turne i Europa.
Det var krig i Jugoslavia (nå Serbia, Bosnia og Kroatia) og publikum
stilte med skarpladde våpen. En annet
problem var mangelen på drivstoff. Noe
som førte til at diesel måtte medbringes på brusflasker fra Ungarn.
Bård Oses
historie skriver seg fra tiden etter innspillingen av dette debutalbumet, men
er likevel så morsom at jeg velger å ta den med her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar