2017. Grammofon – GRAMLP17125
|
Fra grammofon.no:
Trygve
Skaugs nye album handler om 13 ting han vil rekke å si. Til de folkene han må
huske å si det til. For hvis du bryr deg, er glad i eller elsker noen så må du
for all del ikke vente med å si det til i morgen. Trygve håper han kan lage en
million sanger til med ting han vil rekke å si, men dette er starten. Dette er
SANGER DU SKAL FÅ NÅR JEG DØR.
Min
kommentar:
Jeg oppdaget
Trygve Skaug ved en tilfeldighet, - på Instagram faktisk hvor jeg for noen måneder opprettet min egen konto. Det er ikke ofte jeg er innom kontoen , og enda sjeldnere at jeg
poster noe. Men en tidlig morgen satt jeg
og bladde litt. Og så plutselig kom jeg
over noen korte små vers eller sitater eller hva jeg nå enn skal kalle dette:
Og så, noen dager etter, dukket jaggu Skaug opp igjen.
Vi som ikke har noen jobb å gå til,
har den fordelen at vi kan se på TV på dagtid.
Og allerede neste formiddag så var det et eller annet bortpå skjermen
som fanget min interesse. Jeg hevet
blikket og der var sannelig mitt nye Instagrambekjentskap.
Da jeg så
forsto at denne karen hadde gitt ut plater, og at den siste plata fantes i
vinyl, - ja, da var det bare på trykke på kjøp-knappen på Big Dippers
nettbutikk.
Og her om dagen kom plata med posten. Det er med en viss spenning jeg legger den på platespilleren. Og her er mine umiddelbare reaksjoner på tekst og musikk som dette albumet gir meg.
A1 Launch
status check (spenn deg fast):
Det første
sporet åpner med noe som jeg oppfatter som et romfartstema. Hva kunne vel passe bedre i disse dager hvor
det nettopp er skutt uten rakett med en Tesla.
Det som overrasker meg aller mest er den lange ventelista for å få reise
tl Mars, og ikke bare reise. Men bosette seg der. Jeg så plantegninger over den bittelille
landsbyen som planlegges der oppe. Da
tenkte jeg mitt. Jeg føler meg til tider
alene og ensom her i Brønnøysund, men tenk hvordan det da ville blitt på Mars. Vi er jo
dønn avhengig av å ha våre nære og kjære rundt oss.
Så med denne
låt # 1 har jeg startet på min musikalske reise med Skaug. Jeg aner at dette blir en spennende og
kanskje litt uforutsigbar.
A2 Det går over:
Noe av det
viktigste i et forhold er å opprettholde en form for balanse
og likeverd uansett hvilket tema vi snakker om.
Men så er vi jo ofte ulike da.
Min samboer var uhelbredelig pessimist, mens jeg var og er det
motsatte. Dette kom særlig til syne i
perioder hvor vi drev med restaurering av hus.
Jeg gikk på, med stort mot og entusiasme. Og ofte uten å ha tenkt så nøye gjennom
prosjektet. Mens min kjære sa «Nei detta
går aldri bra». Da så arbeidet var
unnagjort var ofte jeg bare sånn passe fornøyd.
Jeg hadde jo sett for meg noe mye finere og flottere i min fantasi. Jeg var jo da allerede i gang med å tenke ut
et nytt prosjekt. Mens min kjære sa
alltid «Det blei jaggu fint». Han var
strålende fornøyd med resultatet som var mye bedre enn det han hadde sett for seg. Slik oppnådde vi en viss form for balanse i
vårt forhold.
A3 Sangen du sku´ få.
Jeg tenker at alle
kunne hatt et Skaug i sin nærhet. En som
kunne omforme kleine eller vakre øyeblikk til verselinjer som kunne tas fram
ved behov.
A4 Skuddsikker.
Som forelder
er man konstant bekymra. Tenk om det
hadde vært mulig å beskytte barna mot alle farer som truer. Det holder dessverre ikke alltid å kle på de
håpefulle en hjelm og redningsvest. Våre barn har så mange utfordringer på sin vei.
Vi kan ikke annet enn å gi dem en mest mulig komplett verktøykasse
med på veien.
A5 Det er oss to
Vi som er så
heldige å elske, har elsket, blir elsket eller har blitt elsket vet hva
magi er. Vi trenger ikke si mer, - med tillegg av denne sangen da.
A6 Kjære Oslo
Jeg har bodd
i Oslo i 30 år. Flytta nordover til hjembygda mi for noen år siden da min
samboer døde. Men jeg savner Oslo på så
mange måter. For min del er nok
hovedårsaken at selv om jeg kjenner bortimot alle på hjemstedet mitt, så har
jeg vært borte for lenge. Mitt sosiale
nettverk er i Oslo. Men jeg er jo
fullstendig klar over at Oslo også er kontrastenes by. Det er store
forskjeller: Men de forskjellene er det
faktisk bare du og jeg som kan gjøre noe med.
Ja, og så politikerne da.
B1 Øynene til mora mi
Det er noe
vi ikke kommer fra: Vi bærer alle med
oss en arv. Det kan være utseende,
væremåte eller posisjon. I tidligere tider holdt familiene mere sammen. Man bodde ofte i generasjonsboliger, og det
var en selvfølge at man tok vare på sine gamle foreldre. Samfunnstrukturen har endret på dette. Vi har flere hjelpemidler enn tidligere, men
likevel har vi det mer travelt enn noen gang.
Ensomhet blant eldre er et stort problem. Kanskje noe å tenke på neste
gang vi har en såkalt god unnskyldning for å ikke ta en telefon eller besøke
våre foreldre. Om noen tiår er det vi
som er de gamle foreldrene. Foreldre
elsker sine barn uansett, og det samme gjelder fra barn til forelder. Hvorfor
ikke vise eller bevise det oftere.
B2 Broren din
Selvfølgelig
måtte det komme en sang til «broren din».
Som den eldste i en søskenflokk så forstår jeg så inderlig godt hva
artisten mener med denne teksten.
Søskenkjærlighet er en god blanding av kjærlighet og ansvar. Kanskje jeg kjenner litt ekstra på det med
ansvar fordi jeg er noen år eldre enn mine søsken. Da jeg så for noen å siden fikk helsemessige
utfordringer og derfor ikke kunne være så mye tilstede som tidligere, så var
det et tap som ble fulgt av en sorg. Men heldigvis har jeg klart å bli
overbevist om at den gjensidige kjærligheten også mellom søsken er like sterk
selv om man ikke er i stand til å ta så mye ansvar og bidra med praktiske ting
tidligere. Kanskje søskenkjærligheten er
det forholdet som oftest blir underkommunisert.
Noe å tenke på for noen og enhver.
B3 Nouraddins vise
Kjærlighet
er et vidt begrep. Her tar artisten for
seg nestekjærligheten. F.eks. den vi
nordmenn møter flyktninger og asylsøkere med.
Hvorfor er vi skeptiske? Er det så enkelt som at vi ikke har nok
kunnskap? Jeg tror nok at svaret er mer
sammensatt enn som så. Et ordtak sier
«En fremmed er en venn du ennå ikke har møtt» En utvidelse av vennekretsen er vel
i de fleste tilfeller utelukkende positivt.
B4 Egen planet
Ja, denne
visa kan bety så mangt. Først
tenkte jeg at Trygve Skaug ønsket og trodde på liv på andre planeter og besøk
at disse, eller at Skaug var selveste mannen i månen. Men så kom jeg til å tenke på teorien om av
kvinner er fra Venus og menn fra Mars. Fine ord er på sin plass i begge tilfeller.
Men av en
eller annen grunn dukket det opp et annet bilde fra mine barndoms somre. Den
gang var avstandene lengre og telefonen var fraværende. Og de som hadde telefon unnlot å bruke
den, fordi det var svindyrt. Jeg tenker
på sommergjestene som kom på besøk hver sommer.
De kom som regel sørfra med en fullpakket bil med takgrind op takket,
baksetet fullt av unger, og et røykende foreldrepar i forsetet. Etter feriens slutt og bilen igjen var
pakket, bar det sørover igjen. Det var nok da enda mindre plass
på sørovertur. Hele familien hadde
feitet seg opp på god gårdsmelk og ekte fløte tatt rett fra toppen av
spannet. I tillegg hadde far fiska slik
at de skulle ha hele vinteren. Jeg ser
for meg fjesene i bakruta da vi vinket farvel og visste at all kontakt var
brutt i minst 11 måneder. Ja, de kunne
like gjerne reist til en annen planet.
Særlig for oss som ikke hadde vært utafor hjembygda. En litt pussig
parallell kanskje, men heldigvis kan man ikke styre hvilke tanker som en sangtekst
kan lokke frem.
B5 Noe som ligger i blodet
Selvfølgelig
måtte far også få en sang. For guttunger flest er vel far den aller første
superhelten, den tryggeste og sterkeste.
Det er far som viser styrke, og denne styrken skal man så vise sine egne
sønner. Den kan ikke være greit å være
mann.
B6 Spare en plass til meg
Dette høres
ut som en reservasjon. Men om avsender
av disse ord og toner som er fremført her lever en liten bit av sin egen lære så er
jeg overbevist om at det kvalifiserer til at plassen reserveres. Jeg skulle gjerne lagt inn et godt ord for
vedkommende. Men jeg har nok ingen
kontakter jeg kan benytte meg av.
Jeg liker
godt såkalte temaplater. Jeg tviler på
at noen har utgitt en slik plate før.
Jeg må innrømme at jeg ofte har tenkt på hvem som vil dukke opp i min
begravelse, og om noen vil si noen pene ord.
Hvem vil sende blomster? Eller hvem vil gi penger til det formålet som
jeg allerede har bestemt?
Men det jeg
kanskje er aller mest nysgjerrig på er om mine bestemmelser vil bli fulgt til
punkt og prikke. Det er jo ganske
irriterende at jeg ikke får oppleve dette.
Men tilbake
til denne flotte utgivelsen. Vinylplata
ligger i et flott utbrettscover hvor tekstene er gjengitt på innsiden.
Men en ting
lurer jeg på; - Maria S.? Mulig at jeg har oversett det, men jeg finner ikke
etternavn. Jeg tipper at det er Maria
Solheim. En jente som jeg synes vi har
hørt altfor lite til.
Mitt håp
etter å ha hørt albumet flere titalls ganger er at vi alle tar Trygves
utfordring. Om vi ikke skriver like fine
sanger som han, eller tekster for den saks skyld. Så er alle i stand til å formulere noen enkle
ord. Det kan være muntlig eller
skriftlig. Eller vi kan gjøre en god
gjerning, ta en telefon, eller bare møte et blikk eller gi et smil. Det koster så lite, men det er like fint å gi
som å få.
La oss bli
litt snillere med hverandre, og la ikke ordene være usagt..
Jeg har
oppdaget at det på Tidal og Spotify er en låt som ikke er med på
vinylutgivelsen. Det er en nydelig duett
med Marthe Valle «Er det du som kommer hjem». Ser at den også finnes på
cd-utgivelsen. Hvorfor den ikke er på
vinylutgaven vites ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar