søndag 22. februar 2015

HVER GANG VI MØTES , Sesong 4






Dette blogginnlegget skrives mens programmet sendes. Jeg tar for meg låt for låt, lørdag etter lørdag. Jeg kommer IKKE til å kommentere antrekk og/eller sminke.

Klart for en ny sesong og mine forventninger er på topp. Se bare på det mannskapet som stiller i år.

Inger Lise Rypdal

Silje Nergard.

Aqua Lene

Thom Hell

Jonas Fjeld

Bjarne Brøndbo

OnklP

Dette blir gøy, ....og fint.



Første kveld. Bjarne Brøndbo.

Hele Norges kosebamse som kanskje er mest kjent for å benytte enhver anledning til å vide fram sin kraftige overkropp. Han er også kjent for å ta til tårene ganske ofte. Jeg mener å ha lest eller hørt at Åge Aleksandersen en gang har sagt at «Bjarne e deinn einasten æ kjeinne så kainn gråt ta ei heilt aillminnele værmeilling».

Jeg vet at Bjarne er så mye mer enn vokalist i D.D.e. Han er utrolig musikalsk, og har en mye større stemme enn hva som kommer fram sånn til vanlig. Jeg håper og tror at hele Norge oppdagen dette etter hvert som Bjarne får vist jeg fram i vinter.



Silje Nergaard: «Rai rai!»

Silje synger country. Det var overraskende. Hun bærer litt preg av at hun beveger seg i ukjent farvann. Men med DDEs største partysang så er festen i gang.



Thom Hell: «Det går likar no»

Det går bedre nå, synger Thom Hell. Og Thom tror på det han synger. Dette er langt fra originallåta. Men er det ikke det som er meningen med hele dette konseptet. Låta er fin den.



Jonas Fjeld: «E6»

Denne blir jeg aldri lei. Husker godt første gangen jeg hørte den. Var på tur hjem på sommerferie, og kjørte... ja, selvfølgelig E6.

Jeg tror at Jonas Fjeld kunne tatt hvilken som helst melodi og fått meg til like den. Rett og slett fordi Jonad Fjeld har en signatur som han stempler på hver eneste melodi han fremfører. Denne låta kler Fjelds signatur veldig godt.





Lene Nystrøm: «Rompa mi»

Overrasker meg ikke at Lene presenterer kveldens eneste rockelåt. Dama er rocka. Gleder meg til å bli litt bedre kjent med henne. Desverre drukner Lenes stemme litt.

Nå ar jeg hørt låta på Wimp, og der kommer Lene stemme fram. Låter slettes ikke ille.



OnklP: «Vinsjan på kaia»

Å, som jeg gleder meg. Men jeg ble, i likhet med Bjarne Brøndbo, overraska. Jaggu er du modig, OnklP. Du stiller deg opp naken på første forsøk. Du presenterer låta med en ydmykhet som må røre noen og enhver. Å du lykkes.









Inger Lise Rypdal: «Det umulige e mulig»

Å Inger Lise ... Dama jeg har digga siden 1968. Du overbeviser på første forsøk. Du kan gjøre hvilken sang som helst til din egen. Genialt å gjøre teksten om til Totendialekt. Jeg vet ingen artist som er så allsidig som deg. Du gjør det umulige mulig. Fastastisk avslutning på en fin kveld.




Kveldens aller beste opptreden.


 




Andre kveld. Aqua Lene.

Aqua Lene er Norges ultimate popdronning. Ingen er vel i nærheten av å ha hatt sånn suksess som denne jenta. Og da slår selvfølgelig Janteloven til. Og den slår hardt. Det har Lene smertelig fått erfare. Men denne jenta provoserer nettopp fordi hun er irriterende dyktig, både som vokalist og skuespiller. Jeg håper at Lene gjennom dette programmet får vist hvem hun er. Det skulle ikke forundre meg om dama får et skikke comeback. I så fall er det vel fortjent.



Jonas Fjeld – «Dr. Jones»

Selvfølgelig må Dr Jonas Fjeld ta Dr Jones. Og selvfølgelig gjør han en bluegrassversjon av låta. Trygt og godt. Det låter bra.



Thom Hell – «Cartoon Heroes» ,

Mr Hell har sin egen sound, uansett. Denne låta lyder soft og godt i øregangene. Nydelig.



Silje Nergaard – «Barbie Girl»

Silje overrasker igjen. Denne gangen ikler hun seg bastskjørt og tar den poplåta som ga oss gnagsår i øra med seg til sydligere breddegrader og presenterer den i en bossanva versjon. Og det går opp for meg. Barbie Girl er ei fordømt bra låt.




OnklP – «It’s Your Duty»

Kjære OnklP. Du er virkelig et friskt pust denne sesongen. Du bearbeider en heller naiv tekst og får litt fornuft inn i verselinjene. Det kan se ut som om du blir årets «vinner».





Bjarne Brøndbo – «Skrik»

Så fikk Bjarne bevist at han kan mer enn å hoppe opp og ned i bar overkropp, og det på første forsøk. Han er vel den mest følsomme mann som noen gang er vist på en 55 tommers flatskjerm.

Må kanskje legg til at «skrik» på trøndersk/helgelending betyr å gråte. Da behøver jeg vel ikke å si mer.




Inger Lise Rypdal – «Back To The 80’s»

Flott partysang avslutter denne kvelden. Her kjenner vi inger Lise igjen fra sytti-og åttitallet. For en energi den dama har.




Kveldens beste.

 






Tredje kveld: Jonas Fjeld

Jeg har selvføgelig alle platene med Jonas Fjeld i platehylla. Helt fra han titulerte seg som Doctor og hadde maling i trynet, og til den voksne herren han fremstår som i dag. Det har vært en spennende reise å førge Jonas fjeld fra tidlig syttitall og til dags dato. En solid og varm artist som alltid leverer.


Inger Lise Rypdal - «Drammen i regn»

Inger Lise gjør låta mystisk. Ser for meg at dette kunne vært musikken til en spenningsfilm fra- ja, nettopp Drammen. Jeg blir imponert over Inger Lises utrolig tydelige tekstuttale. Snakk om formidling.



Thom Hell – «Hun kom som en engel»

Hell gir oss en Neil Young-aktig variant av denne låta. Morsomt å registrere kontrasten mellom Jonas Fjelds litt harde tekstuttale og Thom Hells myke uttale. Dette er soft som kleenex og utrolig vakkert.




OnklP  - «Engler i snøen»

Så langt fra originalen, men likevel så fint. Og det tror jeg Jonas Fjeld syntes også. Tv-bildene lyver ikke. Husk Jonas Fjeld var også en rebell av sin tid. Jeg vare nevner Dr Fjeld and His Rock And Rolf Band. Det var tøffe greier.

Igjen godt jobba, OnklP.




Lene Nystrøm – «The Bells Are Ringing For You Now»

Lenes beste opptreden hittil. Stemmen hennes passer utmerket til denne låta. Og så er det svært hyggelig at noen tas en av låtene fra tida før Jonas inngikk partnerskap med Ole Paus. Dette likte jeg.




Bjarne Brøndbo – «Bli hos mæ te dagen kjæm («Till The Morning Comes»)

Hvem ville trodd at trøndersk enger seg bedre enn engelsk? Bjarne har en utrolig formidlingsevne. Han byr på seg sjøl – altid. Og med en slik porsjon ærlighet så blir det bra.

Mange sier at Bjarne tar stor plass. Men det er en grunn til at han tar stor plass. Litt av det ser vi her. Han går virkelig «all in» , og da må vi andre stoppe opp og lytte.



Silje Nergaard – «Tordensky»

Nok en gang overrasker Silje. I kveld befinner hun seg i et crossover landskap mellom visesang og pop. Og det kler virkelig denne sangen som er en av de aller vakreste kjærlighetssanger som noen gang er skrevet.

 Kveldens beste.







Fjerde kveld: OnklP.

OnklP er årets ungdomsalibi. Jeg har fulgt han siden jeg hørte Kjendisparty for noen år siden. Pål skriver fllotte, ærlige tekster. Jeg tror at han er en av rapperne som vil overleve i mange, mange år. Jeg liker svært godt resultatet av samarbeidet med rockegruppa Oslo Ess.

Tante Torill er forelska i OnklP. Desverre så er jeg tredve år for gammal. Men pytt pytt... musikken hans kan ingen ta fra meg.



Bjarne Brøndbo: «Fredag»

Ingen kan skape sånn feststemning som Bjarne. Men Onkl Ps fredag er på alle måter milevis unna Bjarnes fredag. Dette får vi bevist i kveld. OnklPs frdag er (har vært) å ta for seg av alt som er gratis (ifølge han selv), mens Bjarnes fredag ofte er preget av trekkspill. Så derfor blir jeg ikke så veldig overrasket over at Bjarne tar med seg trekkspill inn i låta. Men istedet for å presentere en trønderrockversjon, så gir han oss et Balkan/sigøynerinspirert festfyrverkeri, med en touch av Kaizers trampeorgel. Godt gjort, Bjarne. Nå kan festen begynne.



Jonas Fjeld: «Du eller jeg»


Jonas Fjeld kler virkelig den knallrøde elgitaren. Det er så gøy når den melankolikeren legger fra seg kassegitaren og drar på litt. Jeg har som tidligere nevnt fulgt denne mannen fra han var Doktor, dvs tidlig syttitall. Den gang han var en rå rocker. Godt å se at han henter fram gamle kunster.



Inger Lise Rypdal: «Glir forbi»

For ei dame. Hun tar alle utfordringer og leverer mesterlig, gang på gang. Det er få som kan levere med en slik inderlighet som Inger Lise. Denne dama har jo vært skuespiller, både på teaterscenen og på filmlerretet. Dette er sikkert til hjelp når hun skal tolke andres låter. Synes dette kommer fram under fremførelsen av «Glir forbi». En låt hun så absolutt gjør til sin egen. Her var det like før den tøffe OnklP fikk tårer i øya. Ser ikke bort fra at dette blir en av de låtene vi vil minnes fra årets HGVM.



Thom Hell: «Uten grunn»

Thom er, som vanlig, den flinkeste gutten i klassen. Men om vi husker litt tilbake, så fremsto ofte de flinkeste guttene som litt kjedelige. De overraska sjelden. Du kunne alltid stole på dem. De var trygge og feilfrie. Vi jentene var ikke så begeistra. Vi likte de tøffe gutta bedre. Men av og til så glimtet «nerdene» til. Da de ble så pass voksne at de fikk litt alkohol under vesten, så kunne de slippe seg litt fri og overraske. Det kan nesten virke som om Thom Hell har litt under vesten i kveld. Han slipper seg løs, og det kler han. Håper han fortsetter slik. For han er en fantastisk musiker. Men i dette konseptet må han satse 100% på formidling. Thom kan bli litt for mye fokusert på arrangement og teknikk. Håper Thom finner fram til den artisten han viste under «Korslaget».



Silje Nergaard: «Panderosa»

Endelig skal vi få høre Silje synge Rock n'Roll. Men hun drar også i likhet med Bjarne til Balkan. Dette er jo ikke så langt fra originalen da. Men hvorfor tørr ikke Silje å presentere låter i sin verden, - jazzens verden. Det tror jeg hun ville tjent på. Selv om vi i kveld får en skinnflat, rå tango så tror jeg du kan så mye mere. Silje leverer jo alltid uansett, men våg å slå ut håret litt. Har du ikke lært noen ting av å turnere med Velfjordinger?



Lene Nystrøm: «Myk landing»

Endelig viser Lene hvem hun er. Vi som har sett og hørt Lene siden tidlig nittitall vet at hun er så mye mer enn den sukkesøte Barbiejenta. Dette passer Lene langt bedre. Hun kler rollen som en noe rampete guttejente. Legg merke til at Lene hittil har levert rein og rå Rock'n Roll.


Kveldens beste.
















Femte kveld: Silje Nergaard
Silje Nergaard.  Jeg tror ikke at folk flest er klar over hvor stor denne jenta er. Det er faktisk 

25år siden hun slapp sitt første album.  Jeg har hatt gleden av å se og høre Silje "Live" ved flere anledninger.  Men konserten som Brønnøy Jazzforum arrangerte for et par år siden er den absolutt beste opplevelsen.jeg har hatt. Jeg er spent på hvodan de andre artistene vil beghandle og fremføre Siljes låter.
 

OnklP – «Tell Me Where You’re Going»

Oi, oi, oi, OnklP, OnklP. Du blir bare bedre og bedre du. Men hvorfor har du ikke mere tro på at det du gjør er bra. Du er så ydmyk, og behandler alle låter med respekt. Det virker i hvert fall slik når du hver eneste gang spør kveldens artist «Var det innafor»? Og du virker bli like glad hver gang når folk, med god grunn, roser arbeidet ditt. Du fortjener all den ros du kan få.

Siljes låt klarer OnklP å snu helt på hodet. Han har nok en gang skrevet en flott, men mørk tekst. Denne gutten er rett og slett en poet.




Jonas Fjeld – “Be Still My Heart”

Lurt av Jonas Fjeld å kontakte sin andre halvdel Ole Paus for å få snekra den norske teksten til denne låta. Her er Fjeld i kjent og kjær stil. Han er trygg og god.



Thom Hell – «Keep On Backing Losers»

Denne låta kunne nesten vært skrevet til Thom Hell. Det at vi får denne følelsen er fordi Thom har bearbeidet låta godt, og fremfører den som sin egen.

Godt gjort.



Inger Lise Rypdal – «Dreamers At Heart»

Endelig kommer souldronninga Inger Lise fram nøyaktig slik hun låt i 1984. Jeg husker konserter med soulbandet Chipahua hvor bl.a. Inger lise sang fletta av oss. Inger Lise er en utrolig artist. Hun mestrer alle sjangre, og går på alle oppgaver med respekt for materialet.

For en artist, sier jeg bare.




Lene Nystrøm – «Lullaby To Erle»

Før Lene fikk framført sitt bidrag denne lørdagskvelden fortalte Silje sin sterke historie som på en dramatisk måte er knyttet til denne nydelige låta. Lene er modig som velger en så pass personlig låt. Men hun gjør det med stil.



Bjarne Brøndbo – «En og en»

Her er Bjarne langt unna sitt kjære D.D.E. Men det er ikke så overraskende for oss som har fulgt Bjarne tett. Han er en habil sanger med en stemme som rommer mye. Han har jo gitt ut plate med salmer, noe som er langt langt unna «Rompa mi». Siljes låt i norsk språkdrakt er en vakker avslutning på kvelden.

 Ang. kveldens beste blir det i kveld delt førsteplass mellom OnklP og Inger Lise. Jeg oppfatter det slik a de trives godt i hverandres selskap, så de tåler nok å stå litt trangt oppå toppen av seierspallen.

 

 









Sjette kveld: Thom Hells kveld.


Thom Hell er en fullkommen musiker. Han er å mange måter Norges Neil Young. Det er et kvalitetsstempel. Utad så fremstår han sjenert og tilbaketrukket, men likevel så smyger denne vakre musikken seg under huden på publikum.



Silje Nergaard: «Love Is Easy»

Selvfølgelig passen Thom Hells låter perfekt til Silje. Hun gjør en lett og luftig versjon av denne låta. Kanskje det er forutsigbart, men hvorfor endre på en vinners oppskrift. Nydelig er det.



Lene Nystrøm – «So You’re Leaving»

Jeg er usikker på om Lene kjente denne låtas historie. Det kunne virke som om hun nesten ble litt skremt da Thom fortalte om det triste bakteppet til denne sangen. Thom selv var ikke gamle karen da han skrev denne til en begravelse. Men til tross for denne alvorlige introen så synes jeg Lene løser oppgaven godt. Kanskje en av hennes beste opptredener hittil. Godt å se at rockejenta Lene også mestrer melodiøse, vakre låter. Denne legges til på min personlige spilleliste på Wimp.

Det er tre kandidater til kveldens beste, Lene, Inger Lise og Onkl P.

Har diskutert med meg selv, og kommet frem til at kveldens vinner er: ..........(Trommevirvel)....... Lene.!! Fordi det er hennes beste opptreden hittil.



OnklP - «All Good Things»

OnklP, - du er kongen uansett. Nå er du bare en liten halvmeter unna å ha vunnet hele kongeriket. Igjen har du laget en god norsk versjon. Låta klinger godt i mine ører, men så er jo jeg allerede en av Onkelens aller største fan da.



Inger Lise Rypdal – «Over You»

En kan gi Inger Lise hva som helst. Hun presterer og presenterer gang på gang. Hun har en unik erfaring og er så sikker, så sikker. Hun har en egen evne til å gripe oss uansett hva hun gjør. Jeg er målløs. Akkurat i denne låta minner hun litt om artisten Charlene som hadde en landeplate med låta «I've never been to me» en gang på åttitallet. Men framfor alt er hun Inger Lise, dronninga fra Toten. Det er nesten synd at vi ikke skal få høre henne neste lørdag.



Jonas Fjeld – «Tired»

Igjen gjør Jonas Fjeld en låt til sin egen. Det er noe underlig med herrene Fjeld og Hell. De er så like, og har så mange parallelle opplevelser at det er nesten mystisk. Det er nesten så jeg er fristet til å spekulere på om ikke Jonas Fjeld har turnert på Sørlandet i unge år? Men på den annen side så hevdes det at vi alle har en tvillingsjel der ute et sted.



Bjarne Brøndbo – «Take Me Over»

Om man putter Thom Hell og Bjarne Brøndbo i ei gryte, og tilsetter en liten dæsj med Dire Straits/Mark Knopfler så får man en helt særegen stil. Dette Bjarne serverer her er rock 'n' roll og partymusikk til tusen. Bjarne trives, og det gjør vi også.


Kveldens beste:





Inger Lise Rypdals kveld:

Inger Lise Rypdal. Det meste er sagt og skrevet om denne dama. Jeg husker henne fra «Romeo Og Julie» toppet hitlistene, fra utallige fjernsynsopptredener i sorthvitt. Husker spesielt et program hvor hun og kjæresten Terje Rypdal ble intervjuet. Å de var så kule, så laidback. Mener at de snakket noe om en banan. Men jeg kan selvfølgelig huske feil. Men det jeg er sikker på, er at programmet fikk massiv kritikk. Men det tror jeg overhodet ikke Inger Lise brydde seg om. Hun var vel vår første opprørske syngedame.



Jonas Fjeld: «Romeo og Julie»

Veldig uvant å høre en mannstemme fremføre denne låten. Jonas Fjeld er på flørter'n der han gir oss en versjon i sambatakt. Jeg blir begeistret og lar meg forføre.



Lene Nystrøm: «Jeg fant min frihet»

Antrekket røper at Lene skal fremføre rock'n'roll. Hun våger til og med å endre litt på refrenget. Ja, og så synger hun på engelsk. Det er greit det Lene, - ettersom det er deg.



Silje Nergaard: «Regn»

Selvfølgelig måtte Silje synge «Regn», åpningslåta fra Inger Lises LP «Fra 4 til 70». Ei skive jeg spilte forderva da den kom i 1973. Låta passer Silje godt. En fin opplevelse.


Bjarne Brøndbo: «I mitt liv»
Like selvfølgelig som at Silje skal synge «Regn» er det at Bjarne skal synge «I mitt liv». Igjen lager han en trøndersk versjon. Dette er trygt og godt for Bjarne. Han byr jo på seg selv, - alltid. Men jeg tror faktisk at mange i løpet av denne serien har oppdaget at Bjarne faktisk kan synge. Han har en særegen flott stemme. Det er litt trist at mange oppfatter han som en rølper som står i bar overkropp og lirer av seg sanger om rompa si og bakrus. Jeg håper inderlig at et program som HGVM kan bidra til å fjerne fordommer mot de ulike musikktyper.


OnklP: «Fru Johnsen»
Jeg tror at «Fru Johnsen» kan bli Årets «Sommerfugl». OnklP måtte jo få denne låta, og han lager, som alltid, en fantastisk tekst. Jeg tror nok at om Inger Lise og OnklP hadde tilhørt samme generasjon så hadde de vært en perfekt match. Begge var/er opprørske, og de har en god del til felles.


Thom Hell: «En spennende dag for Josefine»
Det er et tankekors at denne låta er like aktuell i dag, mer enn 40 år etter at Benny Borg skrev teksten til denne låta. Thom Hell klarer å tilføre akkurat passe sårhet. Han regulerer også tempo og rytme slik at vi er nødt til å ta budskapet innover oss. La oss håpe at dette er en uforståelig tekst om nye 40 år.

Kveldens beste.





 





DUETTER:

Lene Nystrøm/OnklP: «Kjendisparty»

Jeg har alltid digga låta, helt siden jeg hørte Dag Spantells versjon. Jeg husker også OnklP & Jaa9. Litt for dominerende komp kanskje her i Lenes versjon, men etter å ha hørt låta på Wimp så fikk jeg med meg teksten også. Kanskje ikke det beste OnklP har skrevet, men dette er uansett ei partylåt som setter standard for lørdagskvelden.



Silje Nergaard og Jonas Fjeld: «Når vi deler alt»

Det er nesten umulig å høre denne låta uten å gråte en skvett for Hilde Heltberg. Vi mistet henne så alt for tidlig. Jeg tror nok Hilde vil smile om tonene fra denne duetten når henne i kveld.

En flott og verdig fremføring.



Bjarne Brøndbo/Inger Lise Rypdal: «Sønnavindsvalsen»

Bjarne og Inger Lise gir oss en trivelig stund for alle generasjoner. Dette fungerer fra barnehagen til gamlehjemmet. De fremfører låta med hertet utapå kofta. Jeg liker måten de har bygd opp låta på. Ei fin vise, - rett og slett. N'Alf ville vøri stolt ta dekk.



Lene Nystrøm og Thom Hell: «Turn Back Time»

Å, dette var et hyggelig gjenhør. Hadde nesten glemt denne låta, helt til jeg hadde et gjensyn med filmen «Sliding doors» for noen uker siden. En koselig film, og låta er som skreddersydd. Den virker også være skreddersydd til Lene og Thom. Dette var harmonisk og fint.



Silje Nergaard/Thom Hell: «Det fine vi hadd sammen»

Jeg har hørt mye DDE opp gjennom åra. Men det har stort sett vært på fest eller i bil. Men jeg har aldri lagt merke til hvor fin denne låta egentlig er. Låta kledde virkelig denne akustiske nedstrippa versjonen. Vakkert er det .... og Bjarne gråter, - og det gjør jeg også.




Inger Lise Rypdal/Jonas Fjeld/Bjarne Brøndbo: «Liv laga»


Så er det slutt. Og denne trioen gir oss virkelig en festlåt som passer ypperlig. En fresk avslutning på nok en sesong av TV2s kanskje beste underholdningsprogram. Det merkes at det er mye rutine på scenen. De viser alle sine særtrekk, Bjarne med trekkspill, Inger Lise med soul i stemmen og Jonas Fjeld henter fram rockefoten.



Takk for i år.

Jeg gleder meg allerede til neste år.


Dette er mitttil mannskap for neste år #TV2, #HGVM .

Jahn Teigen, Bjørn Eidsvåg, Hans Rotmo, Maria Mena, Admiral P, Kari Bremnes, Ingrid Olava,

På reservebenken: Rita Eriksen, Åge Aleksandersen, Morten Harket.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar