fredag 27. februar 2015

KVELDENS FILM: BOYHOOD.








Fra Platekompaniet,no:
I kritikerhyllede Boyhood har regissøren Richard Linklater fulgt de samme skuespillerne gjennom en periode på tolv år. Resultatet? En unik, uforutsigbar oppveksthistorie som er både episk og intim der den gir oss innsikt i barndommens uskyldighet, hvordan familiebånd endrer seg og hva tidens tann gjør med oss alle.
Handlingen innledes med at den dagdrømmende, seks år gamle skolegutten Mason (Ellar Coltrane) får hverdagen drastisk endret. Hans hengivne mor, Olivia (Patricia Arquette), sliter med å få endene til å møtes, og bestemmer seg for å ta med seg Mason og søsteren Samantha (Lorelei Linklater) til Houston. Like etter vender faren deres, Mason Sr. (Ethan Hawke), tilbake etter mange år i Alaska. Han ønsker å gjenoppta kontakten med barna.
Dette er starten på en avgjørende fase som utfolder seg gjennom de påfølgende årene i Masons liv - et turbulent tiår der foreldre, steforeldre, kjærester, familie, lærere og sjefer alle prøver å påvirke hvordan han blir som person, og Mason selv må finne ut av hvilken vei han ønsker å gå.

Min kommentar:
Sjelden har man hørt så mye om en film på forhånd. Jeg var litt skeptisk. Et familiedrama på nesten 2 timer. Kommer jeg til å holde ut? Svaret er JA. Denne filmen er unik. Her får vi den usminkede (bokstaveliv talt) sannheten rett i trynet. Det er rett og slett genialt å filme gjennom 12 år(!).  Har lest et sted at selve filmingen var unnagjort på i underkant av 40 dager.

Dette er ekte vare. Ungene blir voksne, og de voksne blir eldre. Alt dette synes veldig godt i denne filmen. Den største forandringen er selvfølgelig på de to barna, men også de voksne får noen ekstra rynker. Og her er det ingen sminke eller juks.

Skuespillerne er fabelaktige. De to barna/ungdommene er i en særklasse, men også foreldrene, Patricia Arquette og Ethan Hawke er meget gode.

Handlingen er denne familiens hverdagsliv. Ingen voldsom spenning eller dramatikk. Jeg er usikker på hvorfor denne filmen tar meg så til de grader. Men det må vel være så enkelt som at det er de fabelaktige skuespillerprestasjonene kombinert med et gjennomarbeidet manus og en nærmest revolusjonerende «real-time» filming. Jeg blir grepet.

Jeg tenkte at denne filmen kom til å gjøre reint bord under årets Oscar utdeling. Den var nominert til seks priser.  Men det ble kun en. Den gikk til Patricia Arquette for beste kvinnelige birolle.  Vel fortjent.

Filmen anbefales.




Her finner du filmen som dvd og blu-ray



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar