FRA PLATEHYLLA: HANS ROTMO AND THE VALLEY BOYS – LØKKA I LIVET.

1982. Norsk Plateselskap AS. NOP LP 1821

Denne plata har fulgt meg siden 1982. Jeg kjøpte Lp'en hos Imerslund da den var splitter ny. Jeg husker godt at plata lå i en restekasse for gammaldans. Uvitende østlendinger, tenkte jeg, og betalte med en blå papir ti'er.

Musikken ble raskt overført til en kassett for å ha i bilen. Heldigvis kom cd-utgaven en gang på nittitallet slik at jeg slapp båndsalaten som ofte var problemer med kassettbånd i bilstereoen, og da særlg om båndene var hjemmelagde.  Dette albumet har fulgt meg på mange lange bilturer. 

Nå har jeg ikke bil lenger, men jeg hører likevel på denne plata av og til. Jeg blir i godt humør av låtene "Valley Boys", "Tausa og Drengen" og "Løkka i Live". Jeg får lyst til å danse til "Maria Magdalena" og "Samba Minutt". Blir forbanna av "Tilgi meg" og "Slepp mæ inn" Jeg lytter til den nydelige "Beste Guten". 

Men mest av alt har jeg hørt på og grått til "Sandnessjøen". Som Helgelending må man få hjemlengsel av denne låta. Den er så vakker og full av lengsel. Mon tro om ikke Hans Rotmo egentlig synger om Velfjord??? Uansett, med på laget har han en haug med Brønnøyværinger. Valley Boys består av: Hans Rotmo, mandolin. Gunnar Pedersen, gitar. Alf Erik Skille, piano og trekkspill. Tor Evensen, el-bass. Knut Stensholm, trommer. Og så er jo selveste Åge produsent.

Jeg oppdaget etter hvert at denne musikken ikke var helt stuerein på Østlandet. Til tross for dette hadde jeg ca 30 gode år der søre. Nå har jeg flytta hjem igjen. Selvfølgelig savner jeg Østlandet. Men jeg har enda ikke funnet låta som hjelper meg gjennom denne lengselen i samme grad som Rotmo har trøstet meg i lengselen etter Helgeland.