 |
1983. Notabene Records – STEREO NBLP 007
|
Vi har
alle en fortid når det gjelder mote og håsveis.
Og gutta som var unge på åttitallet har kanskje aller mest grunn til å
glemme håsveisen og gjemme passfoto.
Jeg
tipper at Ole I’dole ikke er så altfor stolt av sin hockeysveis fra 1983. Karrieren derimot. Den kan han være stolt over.
Ole I’Dole,
eller Ole Evenrud, som han egentlig heter, ble født i Halden i 1962. Hans første hit var åpningslåta på dette
albumet «Det va’kke min skyld». Men låta hadde ingen lett vei til toppen.
Ole
hadde allerede 2 år tidligere, i 1981, gitt uten annen låt « Jæ ær færi» på et samlealbum. Dette ble utgitt på labelen «New Noise». Albumets tittel var «Big
Voice og New Noise».
I 1982
kom låta som skulle gjøre Ole berømt.
Men som nevnt, - det var en trang fødsel. I løpet av de første 6 månedene
så solgte singelen kun 156 eksemplarer.
Men så fikk singelen drahjelp av et av de få radioprogrammer ungdommene
hadde i 1983, nemlig «Ti i Skuddet». Men singelen fikk bare 4 uker inne på lista.
i 1983 var
det på tide å slippe dette albumet. Og
det ble en suksess. Men albumets siste
låt «Hvis jeg var Gud» ble nektet spilt på NRK.
Teksten ble for drøy for «Det Hvite Hus» på Marienlyst. Du kan jo sjekke
selv. Du finner låta i youtube-videoen nede på siden her.
Albumet "Blond og Billig" lå 6 uker på VG-lista med en 8.plass som beste plassering.
Ole
slapp flere album utover åttitallet. I
dag kjenner vi nok Ole best som producer og låtskriver. Vi har også sett han på
TV i ulike program. Han har vært dommer
i Idol. Og det var Ole som hadde ideen
til «Allsang på Grensen».
Men det
vil skal være glad for, er at Ole har jobba med musikk siden tidlig åttitall. Han har bidratt til at unge artister har
kommet seg opp og fram. Jeg har ikke
tall på alle innspillinger og produksjoner hvor Ole har hatt en finger med i
spillet.
Uansett
så var det morsomt med en gjenhør av debutskiva til en viktig mann i norsk
musikkliv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar