2017. House Of Hassle – PLZ004, |
Thegarden.no:
I 2017
går Sondre Lerche løs på del to av sitt største musikalske prosjekt. Første del
ble sparket i gang med hitsingelen Bad Law, og det feirede oppbruddsalbumet
Please, som blant annet mottok to Spellemannprisnominasjoner i 2014.
Min
kommentar:
Lerche er Bergenseren som til tross for at han ser ut som en tenåring har hatt
en karriere som allerede har vart i hele seksten år. Mange har forsøkt å sette
unge Hr Lerche i bås. Man har nevnt pop
, indie og jazz. Men man har ikke blitt helt eng med seg selv, og dette fordi
Sondre selv har flørtet med flere stiler og retninger innen musikken. Jeg synes det er både flott, tøft og modig
gjort av artisten å være så pass leken og nysgjerring som Sondre Lerche
fremstår. Hvorfor knytte seg til en
sjanger, for å bli låst fast der? Om man på død pg liv trenger en sjanger, så
skap en ny en, med navnet Lerche-music.
Rett og slett fordi Sondre Lerche er unik som musiker.
Det er
sjelden at man får et album som er så variert i innhold som dette albumet gir oss.
Jeg
satte på side en, og i det stiften nådde første spor «Soft Feelings» så fikk
jeg litt «Bowie-feelings». Ikke fordi
Lerche prøver å etterligne Bowie, men fordi denne artisten kan måle seg med
selveste Bowie.
I låta
«Violent Game» får vi en tilnærmet
crossover mellom rå progg og jazz som varer i hele 7 minutter. Dette rasper godt opp i delvis gjengrodde
syttitalls øreganger. Om denne låta ble
litt for røff så får vi uniddelbart healing med avslutningssporet «Baby come to
me».
Det er
en leken og uredd Lerche vi møter på dette albumet. Og hans humør smitter til lytteren. Dette er spennende underholdning fra første
til siste spor.
Akkurat
nå kan det se ut som om Sondre Lerche er i sin mest kreative periode, og at han
vet å utnytte det. Dette er en artist
som har mye mer innabords, og han våger virkelig å bli med på sin egen reise.
Og jeg blir gjerne med hvor hen Sondre leder, fordi dette er en tur jeg vil bli
med på.
Her er det mange gode
opplevelser som venter. Jeg gleder meg
til fortsettelsen, og det er jeg overbevist om at Sondre også gjør.
Takk så
langt Lerche!
Denne
gangen ligger vinylplata i et flott, tykt utbrettscover med tekster på
cover. Jeg har tidligere uttrykt min
misnøye med tynne, slappe cover, så takk for solid cover denne gang.
Tidligere
blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar