VINYL FRA PLATEHYLLA: SENJAHOPEN – TÅRA, PESS OG BLOD

2012.Silsand Sild Og CD .  STAMP006LP

Fra platekompaniet:

Siden den spede begynnnelsen i 2007 har nordnorske Senjahopen sluppet debuten Bli Med På Yttersia (2010), en EP, en julesang og et par singler, og de har spilt på alt fra Moen Kulturåve til hovedscenen på Buktafestivalen. Det populære bandet følger her opp med andrealbumet Tåra, Pess Og Blod, en utgivelse spekket med umiskjennelig ramsalt, humoristisk og folkelig rock ispedd vindskeiv country. Samtidig er det denne gang et litt mørkere og mer fandenivoldsk landskap som manes fram.

Senjahopen står støtt på egne sjøbein, men noen celebre gjester har det likevel blitt plass til: "Bråtebrann", en hektisk Ida Maria-duett om rotløshet, var første single fra albumet, mens Joddski hamrer løs med et kompromissløst og fengende vers på tittelkuttet. Brødrene Haugen fra Hellbillies setter dessuten sin umiskjennelige signatur på ut-av-skapet-sørstatsrockeren "Fønix".

Min kommentar:

Dagbladets plateanmelder, Anders Grønneberg har sagt følgende om Senjahopen: «De tygger bokstaver som skrå og spytter ut rustikk poesi». 

Bandet skriver og fremfører tekstene på nordnorsk dialekt.  Og det kler virkelig denne plata. De nordnorske glosene er oftere sterkere og mer variert enn vårt normale skriftspråk, og derfor lytter vi til Senjahopen.

Musikken er en mix av rock, country og en liten smule rap, fremført av en annen av Nord Norges store sønner, nemlig Joddski.  De får også god hjelp av Nord Norsges store datter Ida Marie på den vakre låta Bråtebrann.  I tillegg stiller brødrene Haugen fra Hellbillies opp, både som gitarister og som ulåner av instrumenter og utstyr.

Musikken kan, i visse partier,  minne om artister som  Hellbillies, K.M.Myrland & Jokke. 

I albumets første låt, Tårer,Pess og Blod, blir vi minnet om hvordan vi fant ut av ting i barndommen.  Hvem har ikke sittet fast med truten på gelender, nøkkelhull, skibindinger m.m. Da måtte man ta fantasien i bruk for å komme løs.

I låta Over Heia bærer det i full fart inn i solnedgangen.  Vi hører hestehovene tromme over prærien.  Derfra blir vi minnet på mer eller mindre stolte øyeblikk fra ungdomstida.  Enten som fenomenet «å gå rundt», være den siste som er våken på en privatfest, ta et oppgjør med bygdedyret, gleden over å ta sykkel og joggesko i bruk etter en lang vinter, eller som en massiv motstand mot «koneplagere».  Guttan gir oss også oppskriften på hvordan gutter blir menn. Mange vil nok kjenne seg igjen her også.

Etter disse farverike tilbakeblikk i egen og andres liv, bardom og ungdom, avsluttes albumet med den vakre «Godnattsangen».

Men enda bedre enn både tekster og musikk er faktisk coveret på dette albumet. Damen  er ingen  hvemsomhelst i norsk rock.  Hennes navn er Karin Bakås, og om du ikke kjenne hennes så kan du jo gjøre et søk på Google. Dette coveret viser at hun er en meget modig kvinne. Respekt.