fredag 19. juni 2015

DAGES BOK: JON MICHELET – EN SJØENS HELT, GULLGUTTEN



Forlagets omtale:

I mars 1941 ligger 16 000-tonneren M/T Iberia i dokk utenfor Liverpool etter en minesprengning. Nittenåringen Halvor Skramstad har seilt med Iberia etter at den forrige båten hans, M/S Tomar, ble torpedert ved Island høsten 1940. Da Iberia er reparert og har stukket til sjøs igjen, må Halvor i hui og hast mønstre av. Han får ny hyre på M/T Vivian, en 10 000-tonner som frakter olje til Storbritannia. Om bord på Vivian holder kaptein Coldeweyn sin harde hånd over skute og mannskap. Halvor lengter tilbake til folkene på Iberia, han lengter hjem til Østerdalen, og ikke minst lengter han etter Muriel Shannon, som han håper venter på ham i England. Med Hitlers angrep på Sovjetunionen og japanernes angrep på Pearl Harbor tar krigen en dramatisk vending. Stadig flere farvann blir operasjonsområder for de tyske ubåtene. Noen av verdens mektigste krigsskip senkes på begge sider. For den som seiler med oljeprodukter på krigens hav, er konvoifarten uutholdelig nerveslitende. "Gullgutten" er bind 3 av Jon Michelets bredt anlagte romanepos "En sjøens helt". Med dette verket er Michelet i ferd med å gi krigsseilerne et minnesmerke som vil leve i generasjoner framover. Mottakelsen av bind 1 og 2, "Skogsmatrosen" (2012) og "Skytteren" (2013), var overveldende. De to første bindene er utgitt med et samlet opplag på over 300 000.



Min kommentar:
Jeg er mektig imponert over Jon Michelets arbeide med å dokumentere krigsseilernes sak i Norge. Ikke bare med de tre bøkene om Halvor Skramstad, men han utrettelige arbeide gjennom mange tiår med å tale krigsseilernes sak, samt dokumentere deres innsats under krigen.
På åttitallet hadde jeg venner som bodde på Hovseter, en bydel i Oslo Vest. Her disponerte Oslo Kommune en del leiligheter, og i noen av disse bodde det krigsseilere.
De var ofte enslige menn, stille beskjedne hedersmenn, men med voldsomme mareritt. Naboene kunne høre skrik om natten når krigens redsler hjemsøkte disse en gang så sterke karene. Neste morgen satt de utenfor Samvirkelaget og ventet på at det skulle åpne slik at de fikk sin frokost, et par bayer eller export, - det eneste som kunne døyve smerten og angsten for noen timer, - helt til neste natt. Men på formiddagen, etter at medisinen de hadde kjøpt på Samvirkelaget hadde virket, så kunne de sitte i timevis på torget og fortelle om sine opplevelser. Da var de sterke og handlekraftige menn i noen timer, før minnene innhentet dem igjen.
Jeg har ofte tenkt på disse mennene mens jeg har lest Michelets bøker. Selv om jeg var travelt opptatt på den tiden, så kunne jeg lyttet mer til dem. Altfor mange ganger unnskyldte jeg meg og gikk fra dem mens de delte sine historier.
Forfatteren har nok hørt på utallige historier opp gjennom årene. Disse har gitt ham et solid grunnlag for denne trilogien om skogsmatrosen, skytteren og gullgutten Halvor Skramstad. 

Dette er bøker om krigen, om de alliertes samarbeide til sjøs og kampen mot ubåtene. Men mest av alt er det en historie om godt sjømannskap og kameratskap til sjøs.
Takket være historien om Halvor Skramstad har jeg nå blitt bedre kjent med «gutta fra Hovseter». Jeg har lest at det kommer flere bøker i serien, og det ser jeg virkelig fram til.

Her finner du boka som  innbundet  ,  pocket  ,  til nedlasting  og  på minnekort.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar