 |
2016.
Safe and Sound. SSRLP050
|
Fra bigdipper.no:
Om du
ikke fikk med deg Signe Marie Rustads debutalbum Golden Town fra
2012 (produsert av Håkon Gebhart og nominert til årets norske debutant av Tom
Skjeklesæter) så fortvil ikke, nå er hun tilbake med oppfølgeren og den er enda
bedre!
I
klassen dyp og sjelfull americana har vi vært velsignet med (minst) to
fabelaktige artister de siste åra, Janne Hea og Ida Jenshus og med Hearing
Colors.. melder Rustad seg på i dette selskapet. Albumet er innspilt
analogt med Marcus Bror Forsgren som produsent og spenner fra det helt
nedstrippede til svevende og episke verk som platas førstesingel The
Space Song. Plata har allerede rukket å få panegyrisk omtale av flere
anmeldere, og vi sakser fra Stian Svehagens 9/10-anmeldelse på Muikknyheter.no:
"La
musikken snakke for seg selv. Og har du noe å komme med, så vil folk høre, og
folk MÅ høre på Signe Marie Rustad. De må høre absolutt hele albumet – fra
start til slutt. Har du dårlig tid, ta deg hvertfall tida til å høre The
Space Song. Jeg lover at livet ditt blir bedre. Så bra er nemlig låta. Og
albumet. "
Min
kommentar:
Jeg
kjente ikke denne artisten, men en god vinylvenn tipset meg. Det startet med at vedkommende kjøpte resten av Joan Baez platene
mine. Da han kom for å hente bunken på
ca 30 plater, bar det i prat om innholdet i bunken. Jeg fortalte at dette var plater det nesten
gjorde vondt å kvitte seg med. Noen
hadde jeg hatt siden 1971.
«Har du
hør den nye norske artisten som ligner noe innmari på Baez»? spurte
platekjøperen. Jeg måtte innrømme at; - Nei,
det hadde jeg ikke. Jeg fikk en lapp med
artistens navn, og logga meg rett på Platekompaniet. De var den eneste nettbutikken hvor det var
mulig å forhåndsbestille denne skiva.
Dette er nå noen uker siden.
Endelig, - i dag lå skiva i postkassa.
Må innrømme at jeg var temmelig spent da jeg la plata på platespilleren.
Hørte
ingen likhet med mitt ungdomsidol Joan Baez sånn umiddelbart, men i spor nr 2
« Mexican Standoff» hørte jeg det. Min
vinylvenn hadde rett. Akkurat i denne
låta er artisten utrolig lik Baez. Og
mitt hjerte er herved fortapt. Men la det være klart: - det
er ingen Baez-kopi jeg hører. Til det
har denne dama altfor mye variasjon og særpreg, noe som gjør Signe Marie Rustad
svært så spennende.
Hun er
på en måte summen av Joan Baez, Linda Thompson, Sandy Denny, Janis Ian og
Alison Krauss.
Dette er
musikken for lange mørke høstkvelder.
Musikk er så mye. Det er ord,
toner, tekst, noter, instrumenter, stemme, , lyd, produksjon, varme, stemning,
formidling osv.osv. Denne jenta fra de
dype skoger ved Elverum gir meg det jeg behøver akkurat nå. Jeg kjenner at akkurat nå er det sabla godt å
være akkurat her, i stua mi med Signe Maries toner ut fra høytalerne,
Jeg vil
bare avslutte med et eneste ord: Takk !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar