lørdag 6. januar 2018

DAGENS BOK: PIERRE LEMAITRE – IRENE








Fra nlb.no:
Fra forlagets omtale: Livet smiler til overbetjent Camille Verhoeven. Han er lykkelig gift med den vakre Irène, og de venter sitt første barn. Men hans lykkeboble sprekker da en ny drapssak lander på pulten hans. Et drap som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede kollegaene blir forferdet. Verre blir det når pressen begynner å følge han med haukeblikk - alt han foretar seg i saken blir en nyhet.


Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no  12t 21min

Da her jeg lest, eller hørt  den andre lydboka av forfatteren Lemaitre, denne med tittelen «Irene».  Det underlige i denne sammenhengen er at dette egentlig er den første boka om min nye venn overbetjent Camille Vehoeven. 

Da jeg ble kjent med denne store lille politimannen i boka «Alex» så var han ulykkelig etter sitt store tap.
Her møter vi en mann som synes ha alt.  Men kan lykke vare?  Det er det evige spørsmålet. 

Jeg irriterer meg litt over meg selv underveis, både i denne og den forrige boka.  Jeg blir alt for mye opphengt i dette med hovedpersonens høyde.  Han måler 1,45 m over havet.  Og det er søren meg ikke høyt.   

Jeg tenker stadig på hvem som eventuelt skulle ha spilt hovedrollen i tilfelle bøkene skal filmatiseres.   Jeg vet ikke om det finnes skuespillere i dag som er lave nok til en slik rolle.    Selveste Tom Cruise som er en av Hollywoods laveste skuespillere blir som en gigant å regne med sine 170 cm på strømpelesten.  Ja, til og med Sophie Elise og avdøde Dudley Moore er ca 15 cm høyere enn denne karen.   

Men for all del, - i dag kan man jo manipulere det meste med databehandling. At jeg henger meg opp i dette er sikkert fordi da jeg som ung dro på dans var min største redsel at gutten som skulle by meg opp var lavere enn meg.  Og det var ganske problematisk da jeg målte hele 180 cm, og det gjorde IKKE de fleste guttene.  

Men Camille Verhoven bærer sin høyde med rak rygg.  Han har en autoritet og personlighet som gjør han til en troverdig overbetjent. Men han får jaggu litt å stri med når en seriemorder er løs i Paris gater.  Drapsmannen dreper på en grusom og bestialsk måte. Når så drapene beskrives til minste blodige detalt, så er dette temmelig grotesk lesing. Dette er ikke en bok du bør lese på full mage.

Men jeg må innrømme at jeg ganske irritert.   
Her har noen klart å spolere spenningen for meg.  Og jeg mistenker at en «noen», er forlaget som har startet utgivelsen av Lemaitres bøker i feil rekkefølge.  Det blir jo helt håpløst når de gir ut bok nr 2 før bok nr 1.   

Det er jo dette som er bok nr 1, og her skal vi presenteres for hovedpersonen Camille og hans kone Irene.  Mye av handlingen foregår rundt ekteparet og deres ufødte barn. 

Mye av spenningen burde også ligge rundt disse.  Men ettersom jeg allerede har lest den andre boka så vet jeg jo hvordan det går. Er det rart jeg er irritert?

Men bortsett fra det, så liker jeg boka.  Det føles nesten litt rart å si det, men dette er en vakker bok.  Dette er fransk kunst som bare en franskmann kan gi oss.  Jeg mistenker også at det er gjort en fabelaktig jobb med oversettelsen.   

Dette gir mersmak, og heldigvis har jeg bok nr 3 liggende på vent.

Her kan du kjøpe boka som innbundet pocket  og som  lydbok på cd

Tidligere blogginnlegg om forfatterens bøker: