FRA PLATEHYLLA: PROGRAM 81 – SAME

1981.  Not On Label ‎– none. 12’’ EP

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Da bærer det til Bergen, - nok en gang.  Jeg har nevnt det før, men jeg gjentar det så gjerne.  Det er utrolig hvor mange Bergensband som finnes i samlinga mi. 

Egentlig er det litt rart at jeg har så mange Bergens-relaterte album i hylla om jeg skal tro visse deler av de som kan norsk musikkhistorie  fra nyere tid.  

Jeg har ofte lest gjentatte påstander om at Bergens-artister ikke alltid ble møtt med velvilje hos hovedstadens plateselskaper.  Siste gang jeg leste dette var i Bård Oses bok «100 beste rockeplater fra Bergen». 

Og når en slik påstand kommer fra Bård Ose; - Ja, da tror jeg på den.  Han skriver videre i boka " 100 beste rockeplater fra Bergen" om nettopp dette bandet, Program 81;

-      Med Program 81 var det motsatt.  De fikk  ja fra alle.

Så mot alle odds fikk altså bandet platekontrakt i Oslo.  Men det er ikke lett å forstå hvilket selskap dette albumet ble utgitt på, da det ikke finnes noen opplysninger om dette.

Om denne utgivelsen skriver Bård Ose videre:

-        Egentlig var de (Program 81) ikke musikere.  De var en gjeng som bare kom tilfeldig sammen, og fordelte instrumenter.  «Du spiller gitar, du slår trommer, du kan synge».  Plutselig fikk de en ordentlig musiker med bassist Frank Hovland.  Da måtte de skjerpe seg. 

-        Første håndfaste resultat var en maxi med fire låter.  En serie tilfeldigheter førte til at bandet deretter gikk i Bergen Lydstudio med Sverre E Henriksensom produsent i mai 1981.  Bandet finansierte hele innspillingen selv,  15.000 kroner, og sendte det fiks ferdige opptaket til samlige norske plateselskaper i håp om å få napp.  Det kunne jo hende?

Og så begynte svarene å komme:  «Ja» fra det første.  «Ja» fra det andre.  «Ja» fra resten.  Til slutt satt Program 81 med en bunke hyggelige brev fra absolutt alle selskapene.  «Vi fikk sjokk»  innrømmer Kåre Kalvenes i dag.  Bandet kunne velge og vrake, og endte til slutt opp med trønderselskapet Norsk Plateselskap».

Så langt Bård Ose.  Men om Norsk Plateselskap sto for utgivelsen av den første skiva?  Det klarer ikke jeg å finne en bekreftelse på.

Det er ei morsom plate jeg har spilt til frokost i dag, og kun fire låter førte til kort spilletid og et par-tre gjennomspillinger. 

Vokalisten Pjusken (Marianne Sletten) har en særegen stemme.  Jeg hadde forventet at dette albumet skulle være mye mere «pønkete».  Jeg fikk jo i utgangspunktet inntrykk at dette var et band satt sammen av kun en musiker og en håndfull «ikke-musikere».  Men da må disse som ikke kunne spille noe instrument enten ha hatt skjulte musikalske evner, eller så må bassisten ha vær en utrolig god lærer og pedagog.  Fordi dette låter virkelig bra.

Jeg fant, jeg fant.  Sjekk disse klippene fra Nrks arkiv.

Tritonus.Jenter og rock. 12.06.1982

 Zikk Zakk, 9.febr. 1982

Et flott mini-album i sjangeren ska/pønk/nyveiv.