PÅ KINO: DEN 12. MANN

Sjanger:      Action /    Drama

Skuespillere:     Thomas Gullestad,     Jonathan Rhys Meyers,     Mads Sjøgren Pettersen,     Marie Blokhus

Regi:     Harald Zwart

Nasjonalitet:     Norge

Lengde:     2 t. 15 min.

Produksjonsår:     2017

Fra filmweb.no:

Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for.

Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig.

Min kommentar:

Hver eneste gang jeg er på kino tenker jeg; - Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere.  En av årsakene er vel at underholdningstilbudet hjemme på egen skjerm har blitt ganske stort med alle strømmetjenester både når det gjelder musikk og film.  Men uansett så er det noe helt spesiielt med å se en film på kino da.

Denne filmen har jeg venta lenge på.  Helt fra jeg hørte om at de drev og spilte inn historien om Jan Bålsrud.  Eller det vil si; - først tenkte jeg; - kan det være nødvendig da?  Jeg har sett filmen "Ni liv", og selv om den begynner å dra på åra, så er det jo en film med en viss historie.  Den er jo kåret til den beste norske film gjennom tidene.

Da jeg jobba på Samvirkelaget i Sørkedalen var Jack Fjeldstad som spilte Jan Bålsrud i filmen fra 1957 ofte innom.  Det samme var Henny Moan som også hadde en rolle Ni liv.  De var begge svært hyggelige:  Jeg ser på disse to som de beste representanter for norsk film fra den tiden filmene ble presentert i sorthvitt.  Jack Feldstad snakket mye om Jan Bålsrud.  Husker han ble interessert da han hørte jeg var nordlending.  Han mente det var modig gjort av «ei lita jenter fra nord» som han sa og ta ansvaret for en butikk i Oslo.  Han snakket om innspillingen og folket der oppe i nord.  Jeg hadde jo ikke hjerte til å fortelle han at det nesten var kortere for meg å reise hjemmefra til Oslo enn til Lyngen.

Så over til Den 12.mann.  Jeg har jo ikke unngått å lese og høre om filmen .   Men jeg har latt være å lese anmeldelser.  Jeg vil sitte i kinosetet uten å være farvet av andres mening om filmen. 

Jeg lar meg imponere og begeistre.  Fotograferingen er meget bra.  Vi blir dratt i et magisk landskap, men bildene på lerretet viser oss også hvor brutalt det kan være bare å leve i nord, for ikke å si overleve.  Jeg lar meg imponere av skuespillerprestasjonene.  Her har regissøren valgt fra øverste hylle.  Mads Sjøgren Pettersen og Marie Blokhus er håndplukket til sine roller.  De fremstår så ekte at man føler seg overbevist om at, - ja, de levde faktisk i 1943.

Også Thomas Gullestad da.  Hvem hadde vel trodd at «Finger’n» skulle gestalte selveste Jan Bålsrud, vår nasjonalhelt.  Gutten har jo, så vidt jeg vet, ingen skuespillererfaring.  Tenk å overta en rolle etter Jack Fjeldstad.  Jaggu er det store sko å fylle.  Men Thomas viser og beviser at det bor mer i denne gutten, eeh mannen,  enn en rapper fra Oslo.  Han ble Jan Bålsrud for meg.  Den spinkle kroppen til Gullestad ble etter hvert nesten mer troverdig i rollen enn selveste Jack Fjelstad.  Og det blikket Thomas hadde, - det blikket var så fyllt av angst og død, og beviser at Norge har fått en ny skuespiller.

Samme kveld jeg kom fra kino så jeg dokumentaren «I Jan Bålsruds fotspor»  Denne serien ligger ute på nrks nettsider.  Du finner den her

Serien anbefales.  Her får du mere stoff om denne utrolige flukten, samt intervjuver med de som møtte Jan Bålsrud.Etter min mening 

Det har kommet fram opplysninger om at det i virkeligheten ikke var noen jakt på Jan Bålsrud.  Tyskerne regnet med at han hadde omkommet da båten sank.  Det spiller egentlig ingen rolle.  Jan Bålsrud visse ikke dette.  Han var overbevist om at han var jaget, og om det hadde kommet for en dag at han hadde overlevd så ville tyskerne gjenopptatt jakten.  Og vi kan vel tenkte oss hvilke konsekvenser det ville fått for Bålsruds hjelpere.

Det gleder meg at denne filmen er godt besøkt.  Hørte på radio her om dagen at den hadde hatt flere besøkende enn Star Wars.  Det gleder et filmhjerte som banker litt ekstra for norsk film.

Dette er en film som passer for absolutt alle, gammel som ung.  Norsk film har bevist de senere årene at publikum er interessert i krigshistorie.  Filmer som "Max Manus", "Kongens nei" og "Den  12.mann" har bidratt til å øke interessen.  Jeg er av den oppfatning at historiske filmer er viktige. Gjennom bøker og filmer gjøres historien tilgjengelig og interessant for yngre generasjoner.  Det er et ordtak som heter noe sånt som «Ved å studere fortiden kan man forstå fremtiden»  Kanskje slike filmer kan bidra til at vi er bedre rustet for det som ligger foran oss.