Året er 1991. Akademisk overmodne og sosialt utilpasse
Charlie (Logan Lerman) er usynlig for omgivelsene, før et par karismatiske
eldre elever tar ham under sine vinger. Vakre, frilynte Sam (Emma Watson) og
hennes fryktløse stebror Patrick (Ezra Miller) geleider Charlie gjennom nye
vennskap, hans første kjærlighet, gryende seksualitet, fuktige fester og jakten
på den perfekte låt. Samtidig introduserer engelsklæreren Mr. Anderson (Paul
Rudd) ham for en verden full av litteratur som setter fart i forfatterdrømmen
hans.
Selv om Charlie blomstrer i sin nye og mer voksne verden, blir han ikke kvitt fortidens spøkelser - som blant annet inkluderer bestevennens selvmord og dødsfallet til hans kjære tante. Det er en smerte som ligger tett oppunder overflaten. Når de eldre vennene hans drar hjemmefra for å begynne på college, begynner den skjøre balansen under ham å smuldre, og en sjokkerende avsløring ulmer i kjølvannet av all den sorgen han bærer i seg.
En følsom ung tenåring lærer seg å navigere gjennom pubertetens stormende oppturer og farefylte bølgedaler i The Perks Of Being A Wallflower, en sterk og rørende oppvekstskildring basert på Stephen Chboskys bestselgende ungdomsroman.
Selv om Charlie blomstrer i sin nye og mer voksne verden, blir han ikke kvitt fortidens spøkelser - som blant annet inkluderer bestevennens selvmord og dødsfallet til hans kjære tante. Det er en smerte som ligger tett oppunder overflaten. Når de eldre vennene hans drar hjemmefra for å begynne på college, begynner den skjøre balansen under ham å smuldre, og en sjokkerende avsløring ulmer i kjølvannet av all den sorgen han bærer i seg.
En følsom ung tenåring lærer seg å navigere gjennom pubertetens stormende oppturer og farefylte bølgedaler i The Perks Of Being A Wallflower, en sterk og rørende oppvekstskildring basert på Stephen Chboskys bestselgende ungdomsroman.
Min kommentar:
Disse tenåringsfilmene har en tendens til å bli ganske
like. Fordelen med denne er at budskapet
ikke drukner i komedie. Dette er alvor.
Det gjør vondt å bli voksen. Etter filmen å bedømme gjør det like vondt å være
15 år i 2012 som i 1971. Men dette er noe
man må gjennom på veien mot den voksne tilværelsen. Det er da en trøst at når man ser tilbake på
denne tiden så husker man ene og alene glede og samhold. Ok, - kanskje vi forhærliger våre minner, men
det gjør ingen verdens ting.
Terningkast: 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar