NY VINYL I POSTKASSA: ONKL P OG DE FJERNE SLEKTNINGENE

«fra Platekompaniet.no»:

I midten av januar 2014 debuterte OnklP & De Fjerne Slektningene, populært kalt Slekta, med singlen "Panderosa". Deretter fulgte to konserter under Bylarm, en sjutommer med låten "Gæærn" på B-siden, slippet av den offisielle andresingelen "Myk Landing", bekreftet booking til flere av landets største festivaler og en omfattende norgesturné sammen med Oslo Ess - før de her albumdebuterer med selvtitulerte (og kritikerroste, bl.a. 6 i Dagbladet) OnklP & De Fjerne Slektningene.
Bak i en røykfull nightliner, et sted mellom Zurick og København, oppsto ideen om OnklP & De Fjerne Slektningene. Et vellykket samarbeid mellom OnklP og Oslo Ess ga gutta smaken på å skape mer musikk og flere røverhistorier. Med produsent/gitarist Johan Larsson, trommis Tommy Manboy (Turboneger), bassist/vokalist Knut Oscar Nymo (Oslo Ess), gitarist/vokalist Åsmund Lande (Oslo Ess), keyboardist Simen Stensland og rapper OnklP var line-up-en komplett. Slekta leverer en beinhard hybrid av rap og melodiøse rock-elementer som ikke har blitt gjort før. Temaer som kjærlighet, dop, død og en liten anelse håp rullet sammen til en tjukk sigar og røyka på bakrommet.

Min kommentar:

Skiva åpner svært lovende med låta «Kjeller’n».  Bassen treffer meg midt i magan, og her er det ikke snakk om å røre volumknappen. Teksten er kølsvart, og slik skal det være,  Det er rått og tøft.

Jeg blir alltid litt fasinert av Onkl P når han viser seg på TV-skjermen.  Det kan se ut som om han mistrives – alltid.  Han vil alltid være en annet sted, - gjøre noe annet – noe som er adskillig mer vktig enn å opptre her og nå.  Dette gjelder selvfølgelig ikke om han får lov til å gjøre sin «mission».  Om Onkl P får lov til å rappe så er han 110% tilstede (som de sier i diverse realityshow), men Tv kanalene har en tendens til å hyre inn kjendiser til all verdens show hvor de skal konkurrere i det aller meste fra matlaging til div fysiske utskeielser.

Men jeg savner en ting.  Denne plata skulle så absolutt hatt tekster vedlagt. Tekstene er uhyre viktig, og selv om Onkl P har en eminent tekstuttale så skulle jeg gjerne hatt muligheten til å sett ordene på trykk.

Dette er et variert album.  Noe som kan være både en styrke, men samtidig en svakhet.  Jeg personlig synes dette er spennende.  Men det kan være at jeg egentlig ikke hører til i målgruppa.  Men «What th F**»,  Ei dame på seksti minus må få lov til å digge låtene til en onkel som er halvparten så gammal. God musikk kjenner ingen aldersgrense.

NY VINYL I POSTKASSA: DAGENS UNGDOM

«fra Platekompaniet.no»:

Dagens Ungdom satser på låter med vers og refreng. De synger på norsk, men slekter musikalsk på band som The Go-Betweens, Felt, The Bats, The Chills og Teenage Fanclub - dette er ren og direkte pop med klare melodier og gitarer uten vreng. Denne selvtitulerte debutplata, som fortjent har fått mye skryt av anmelderne, inneholder blant annet singlen "Nedi havet".
Dagens Ungdom ble innspilt i Krise Studios med Knut Sævik og Øyvind Blikstad. Bandet består av Harald Størmer Thaulow på gitar og vokal, Christopher Glass (Kulta Beats) på gitar og vokal, Kjersti Aase Winjum på bass, fele og vokal, samt Jonas Barsten Johnsen (Atlanter, CCTV, Disaster In The Universe) på trommer. Bendik Kaltenborn, Espen Friberg (Yokoland) og Jessica Williams (foto) står for albumomslaget.

Min kommentar:

Hva skal man si?  «Dagens ungdom» kan i hvert fall å overraske.  Jeg hadde ventet meg rå punk og rock’n roll.  Hva får jeg –Jo, e mellomting mellom punk og danseband.  M.a.o. snill gitarbasert og dansebar pop og tekster med snert i.  Men jeg liker det.  Mest av alt liker jeg å bli overraska, og det ble jeg nå.  Og så digger jeg coveret.

DAGENS GAMLE LP: UNG PIKE FORSVUNNET - UPPERCUT!

IT IS RCORDS 002.  1986

«fra wikipedia»:

Ung Pike Forsvunnet (etablert 1981 i Oslo, nedlagt 1986) var en norsk rockegruppe, bestående av initativtagerne Anne Danielsen vokal og Ole Hedemann tangent, samt Beranek vokal og gitar, Sven Kalmar tromme, Øivind Nordal bass og Tellef Øgrim gitar. Hedemanns lyrikk ga dem seier i Ungdommens Radioavis' rockemønstring og platedebut (1982). Uten Beranek og Kalmar, men med tillegg av Bjørn Juliusson og sangerne Niba Askeland. Lynni Treekren og Ingeborg Magerøy kom ny plate (1985) før nedleggelsen (1986).  I 2012 ga de ut en singelen «Kraften i oss to» og i 2013 «Skatten i Skrinet». Samtidig startet de opp på konsertscenene igjen, nå med Nils Harkestad på trommer, en blåserrekke bestående av Dag Einar Eilertsen, Morten Brenne og Rune Nicolaisen, og korerne Berit Lohne og Anne Hoseth.

Min kommentar:

Dette var en morsomt gjenhør.  Gruppa låt mye mer funky enn jeg kunne minnes. Mulig at det er førsteskiva jeg hørte mest på da den kom ut tidlig på åttitallet. 

Som samler av norsk musikk har jeg alltid hatt en forkjærlighet for band som synger på norsk. Takket være unge rappere har det i dag blitt stuereint å skrive norske tekster.  Men på åttitallet kunne det være det reine vågestykket for et rockeband å fremføre norske tekster. Men det var likevel vanlig å oversette engelske «Hit» for så å gi ut disse. Vi har et eksempel på denne plata.  Side 2 åpner med, etter min mening, en meget god versjon av Elvis-klassikeren «In The Ghetto», eller « I en Ghetto» på norsk selvfølgelig.

Må nok legge denne skiva til min egen private A-liste for en stund fremover.