DAGENS BOK: RUNE TIMBERLID – SATANS MOR

Fra cdon.no:

Midt under ein heftig debatt om cruisetrafikken blir ei ny cruisekai i Sognefjorden blåst til himmels av ei bombe.  To ordførarar i distriktet mistar livet i eksplosjonen. Det kan vere eit terroranslag mot den norske turistnæringa, men politibetjent Rolf Randen finn snart ut at mange av innbyggjarane i distriktet også har motiv for å stå bak ugjerninga. Bomba er ei av fleire dramatiske saker som lokalavisjournalist Karianne Grinde kan grave i. Ikkje berre er temperaturen høg i cruisedebatten, det dukkar òg opp eit lik under Nigardsbreen. Under rivinga av det gamle sanatoriet Harastølen kjem det dessutan for ein dag ei dagbok som avslører grufulle overgrep ved sanatoriet i tidlegare tider. Men eigentleg startar historia i 1821 - då sjølvaste Gjest Baardsen dukkar opp på ei skjenkjestove i Solvorn. Politimannen og journalisten nøstar frå kvar si side. Det viser seg at dei gamle og nye historiene er samanvovne - og det skal få fatale konsekvensar. Med dei indre delane av Sognefjorden som geografisk utgangspunkt har Timberlid lagt eit imponerande puslespel av ei historie.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  9t 43min

Jeg digger Timberlids bøker.  Det er noe med disse historiene hvor handlingen utspiller seg på mindre steder.  

I det siste har jeg lest utallige bøker med krimgåter fra de største byene i Norge.  Men det blir liksom litt nærmere når vi finner oss i et miljø hvor alle kjenner alle.  

Og i enkelte bygder er mange i slekt med hverandre.  For å sitere en eldre kar fra en Østlandsbygd hvor jeg som nyinnflyttet reagerte på at det var relativt mange og nære familiebånd blant innbyggerne i bygda. «Det gikk ikke busser før i ti’a» repliserte den eldre karen mens han pattet på pipa.  Det forklarte alt.

Så i denne type krimroman, eller bygdekrim, som mange kaller det, - kan løsningen ligge nærmere enn man aner.

Og så Rolf Randen da.  Mitt relativt nye bekjentskap. Om jeg ikke er forelsket, så er jeg grenseløst betatt.  Han opptrer nøyaktig slik en lensmann på bygda skal.  Han har en autoritet og er tøff når det trengs.  Men samtidig så er han sånn passe rundt i kantene at han skaper den nødvendige tilliten. Han kjenner bygda og folkene, og de kjenner han. Men når det gjelder sitt eget privatliv, så har han ikke like mye kontroll. Ikke for det, det ser litt lysere ut i denne boka i forhold til de forrige bøkene.  Men vil det vare?

Men som nesten alltid, så ulmer det litt under overflaten i slike tilsynelatende idylliske bygder.  Jeg kan nevne stikkord som misunnelse, bygdesladder, baksnakkelser, endringsvegring, osv.osv.

Når så det skjer en eksplosjon som sender den nye cruisekaien til himmels, ja, - da endrer bygda og bygdefolket karakter.  

Det er ikke bare kaien, men også tilliten og samholdet i bygda som har slått sprekker. Bygdefolket er splittet i sine mistanker.  

Hvem er de skyldige: Terrorister, miljøvernere, investorer eller lokale krefter med ulike motiv.  Motivene kan være at de er imot det nye prosjektet, eller at det er utført en hevnaksjon mot utbyggeren.

I tillegg til eksplosjonen i havna så følger vi også en gammel sak.

Nok en gang nok å gjøre for Rolf Randen.

Og jeg gleder meg allerede til neste bok.

Her kan du finner boka som innbundet  eller pocket

DAGENS BOK: RUNE TIMBERLID – SANCT SVITHUNS GÅTE

Fra forlaget:

Rolf Randen er utlånt frå lensmannskontoret i Førde for å patruljere kysten i ein open gummibåt, på jakt etter islamistiske terroristar som trugar nasjonen.

Eit meiningslaust oppdrag, tenkjer han. Under eit dykk i nærleiken av det gamle hurtigruteskipet «Sanct Svithun» som blei bomba utanfor Ervika i 1943 finn Randen ein død mann i sjøen ved ei sandstrand nær Vestkapp. Samstundes forsvinn ei kvinne, og gamle gullmyntar dukkar opp.

Rolf Randen er igjen i sentrum av eit storslått drama som har forgreiningar til Stalins Gulag-leirar, andre verdskrig og den spanske armada - og bak ligg den mektige naturen i Selje og speler med.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  9t 03min

Sjekk den teksten fra forlaget.  Jeg tenger vel ikke å si at jeg gledet meg vilt til å lese denne boka.  Det var særlig tittelen som inneholdt skipet  Sanct Svithun som fanget min interesse.  

Men jeg forsto fort at det var førstegenerasjon av Hurtigruteskipet Sanct Svithun denne boka handlet om.  Som Sør-Helgelending har jeg sterke minner om den neste Hurtigruta med samme navn som forliste på tur nordover langs Trøndelagskysten mot Nordland en høstkveld 1962.

Men denne historien gjelder altså forrige generasjon hurtigrute Sanct Svithun som sank etter at den ble bombet av britiske fly (!) i 1943.

Og som vanlig gir forfatteren Timberlid oss mer enn kun en krimgåte.

Rolf Randen, - for en mann!  Jeg er så begeistret for denne robuste politimannen.  En skulle kanskje tro at med så pass mange historier, gåter og spor så kunne det vært lett å miste oversikten.  Men forfatteren presenterer et persongalleri som er troverdig og tydelig, og han fremlegger sakene etter samme stramme rammer.  Vi slipper alt utenomsnakk, dødtid og uinteressant lesing. Handlingen er derfor like spennende uansett hvilken sak det måtte dreie seg om.

Som dere forstår så er jeg mer enn begeistret for denne forfatteren.  Ettersom jeg hører lydbøker, så blir opplevelsen ekstra god da oppleseren Hallvard Lydvo formidler den nynorske teksten slik det skal gjøres.  Jeg har nå blitt vant til å høre denne oppleseren.  

I starten var jeg litt forvirret, fordi han leser på en sånn måte at jeg må anstrenge meg litt for å oppfatte alle nyansene i hver historie.  Men nå har jeg blitt vant til han, og da ser jeg fordelen av å konsentrere meg litt ekstra. 

Igjen en meget god krim fra Timberlid. Heldigvis har jeg neste bok i serien liggende på vent.

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave 

KVELDENS FILM: NOT SAFE FOR WORK

Kanal:  NRK1

Sjanger: Thriller

Skuespillere:     JJ Feild,      Eloise Mumford,     Max Minghella

Regi:     Joe Johnston

Nasjonalitet:     USA

Produksjonsår:     2014

Fra filmweb.no:

Fra regissøren av Captain Amarica kommer en psykologisk thriller om en intetanende kontorarbeider, Tom Miller, som blir fanget i kontorbygget sitt med en gal drapsmann. Tom styrter av sted for å beskytte de ansatte som jobber sent, men snart oppdager han at advokatfirmaet hans har skult uhyggelige hemmeligheter som kan sette tusenvis av liv i fare. Fra produsenten av Paranormal Activity og Insidious kommer en skremmende, psykologisk thriller, hvor et vanlig kontor blir et skremmende åsted for drap.

Min kommentar:

Som den nattugla jeg er, så konsumerer jeg i perioder store mengder film og serier.  I natt var turen kommet til thrilleren «Not safe for work».

Jeg burde kanskje forstått at dette ikke ville bli et minne for livet.    Ingen kjente skuespillere, og ikke en eneste  anmeldelse.  

OK, - filmen starter med at en ung advokat får sparken.  Det er jo trist for han, tenker jeg og skal akkurat til å gi opp kveldens underholdning da filmen drar seg litt til.

            

Det blir faktisk litt spennende, og filmen fenger meg i en halvtimes tid. 

Men så, - mot slutten brukes alle thrillertriksene som man har klart å samle fra amerikanske thrillere de siste årene.

Og så kunne de ikke dy seg, - til slutt kommer det vi har sett så mange ganger; - marerittet vender tilbake.

Takk for meg.

KVELDENS FILM: DEN ENGELSKE ROMANTIKEREN

Kanal:  Tv2

Sjanger:     KOMEDIE, ROMANTIKK

Skuespillere:     Jessica Alba,     Merrin Dungey,     Salma Hayek,     Lombardo Boyar,     Ben McKenzie,     Duncan Joiner,     Pierce Brosnan,     Malcolm McDowell,     Marlee Matlin,     Ivan Sergei,     Robert Mailhouse,     Fred Melamed,     Lee Garlington

Regi:    Tom Vaughan

Nasjonalitet:     USA

Produksjonsår:     2014

Fra filmweb.no:

Om dagen er Richard Haig (Pierce Brosnan) en respektert professor ved Trinity College i Cambridge, der han underviser i det 18. århundrets romantiske poesi. Om kvelden hengir Richard seg til sine egne romantiske fantasier med en jevn strøm av vakre studenter, inkludert hans seneste kjæreste, Kate (Jessica Alba). Men når Kate forteller ham at hun er gravid, har den innbitte ungkaren blandede følelser da han nettopp har møtt, og falt for, hennes nydelige søster Olivia (Salma Hayek).

Min kommentar:

Det at to spreke damer som Jessica Alba og Salma Hayek spiller to søstre, og selveste Pierce Brosnan spisser damenes venn i denne komedien burde være en god grunn til å se filmen.  For å være helt ærlig så var det nok disse tre navnene som fristet meg til å bruke et par timer på romantiske forviklinger, tull og tøys. 

Jeg føler nesten med den damekjære, godt voksne professoren som sin vane tro tar for seg av hvert eneste studentkull.  Helt til en dag det skjer noe uventet.  En av jentene forteller at han skal bli far. Merkelig at det er uventet, men det er en annen sak.

Dette er en komedie.  Men det aller morsomste er nok professorens farskap.  For ikke å snakke om sønnens noe veslevoksne måte å uttrykke seg på.

Men det er altfor langt mellom hver gang jeg drar litt på smilebåndet til å gi denne filmen noe høyt terningkast.

Jeg er sånn passe fornøyd.  Men så er ikke jeg noen stor fan av romantiske komedier.  Tror nok at andre vil like denne filmen bedre enn jeg.

FRA PLATEHYLLA: FLYING NORWEGIANS- DU STÅR I VEIEN

1981.  Sonet ‎– SLP 1461 LP 3.

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Flying Norwegians, - et band jeg hørte mye på på syttitallet.

Vi kan lese følgende om bandet på rockipedia:   Flying Norwegians (etablert 1974 i Bergen) var en norsk rockegruppe, kjent fra flere plateutgivelser.  De var Norges aller første countryrockgruppe.

Bandet hadde relativt hyppig utskrifting av mannskap fram til de ble oppløst i 1981.  De hadde en kortvarig gjenforening fra 1994-1997.

Dagens LP er det siste albumet før bandet tok en pause. Det aller mest overraskende er at bandet på denne skiva gir oss rocka new wave musikk på norsk.

Det er overraskende, men også spennende at dette bandet fremstår som to helt ulike band. Kanskje ikke så rart når man tenker på medlemmer som har kommet og gått i årene fram til utgivelsen.  Det er lett å tenke at bandet muligens fikk kritikk fra ulike hold ved å gå fra engelskspråklig countryrock til mer moderne new wave rock på dialekt. 

Snakk om å ta et langt steg.  Etter litt fram og tilbake, ble det til slutt selskapet til Arne Bendiksen som ga ut albumet.  Dessverre solgte ikke plata så godt som forventet. Det at tittelmelodien fikk bli med på en VG-kassett ga faktisk mer penger til bandet enn inntekten fra deres eget album

Publikum var kanskje endret likevel.  Kanskje ikke bandet hadde fått det med seg fordi endringen hadde skjedd over tid. 

Personlig liker jeg begge varianter av bandet. Selv om en av mine absolutte favorittplater i egen samling er «WoundedBird», så liker jeg denne plata også veldig godt.  

Det forundrer meg at denne skiva ikke finnes på strømmetjenestene.  Og som ikke det var nok, så finner jeg heller ikke et eneste spor på youtube.

En skulle tro at plata, ut fra at den ikke solgte all verden, oppnår høye priser på bruktmarkedet.   I skrivende øyeblikk er det ingen vinylplater å oppdrive på nettet.  Men derimot ligger det et par kassetter ute på Discogs.  Prisen?  Fra €200 til €385.  I drøyeste laget om du spør meg. Jeg vil tro at du kan et flott eksemplar for en femhundrelapp.  

I mangel av et spor fra denne skiva, får vi nøye oss med en låt fra et av mine favorittplater fra egen samling.

FRA PLATEHYLLA: FOLK OCH RACKARE - FOLK OCH RACKARE

Prosjekt  «vinyl til frokost»

1976.  YTF ‎– YTF-50240

Jeg har vært musikkelsker og platesamler i hele mitt voksne liv.  Ja, helt siden konfirmasjonspengene ble brukt til å kjøpe min aller første platespiller, en bærbar Phillips Bambino med høytaler i lokket.

Det sier seg selv at man da etter noen tiår må erkjenne at samlingen har blitt i største laget.  Og man må starte en slankeprosess.  Og jeg skal love deg at det er like vanskelig å slanke en kjær platesamling, som å slanke denne kjerringa.

Men da jeg måtte flytte fra et ganske stort hus og til leilighet for et par år siden, -  da var det ingen vei tilbake.  

Jeg fant da ut at jeg skulle kun samle på norsk musikk.

Hvorfor ligger det da ei skive med d et svenske folkrock bandet Folk Och Rackare på platespilleren i dag?

Jo, ganske enkelt fordi en av musikerne som bidrar på denne skiva er Jørn Jensen, kjent fra Folque og Kong Lavring.  

Så derfor kvalifiserer denne LP’en til fortsatt å stå i hylla mi.

På denne skiva spiller Jørn mandolin, skjeer (!) og et strengeinstrument som jeg tror er en siter (eng. og sv. Dulcimer). Jeg digger Jørn Jensen som musiker, men er ikke fullt så begeistret for hans arbeide for å innføre DAB radio her i utkantstrøkene. Håper det er den riktige Jørn jeg gir æren (skylda) for dette nå.  Jeg for min del hører ikke radio lenger.  Det er synd, men fordelen er jo at jeg spiller mer plater.

Det var dagens lille hjertesukk.

Så til skiva som spilles nå.

Dette er mindre rocka enn den musikken jeg tidligere har hørt fra de band Jørn Jensen har spilt med.  Dette er ekte svensk folkemusikk.

Folk och Rackare ble dannet tidlig på syttitallet da Carin Kjellman møtte Ulf Gruvberg på en folkemusikkfestival.  Hvor ellers?

Folk och Rackare  ble en av de viktigste gruppene innen svensk folkemusikk på 1970-talet, og er en av de gruppene som har betydd mest for dagens svenske folkemusikk. Folkemusikkbølgjen på 1970-talet i Sverige fokuserte på spellemannsmusikk, men Folk och Rackare fremførte folkelige viser og mellomalderballader, med musikalsk innramming først og fremst fra den britiske folkrocken og den svenske folkemusikken. De spilte også inn noen norske viser. Men altså adskillig mindre rocka enn norske Folque.

Senere kom også en annen musiker fra Folque med i gruppen, nemlig Trond Villa som vel ikke behøver noen nærmere presentasjon.

NY «GAMMEL» VINYL I POSTKASSA: RALPH MYERZ AND THE JACK HERREN BAND – A SPECIAL ALBUM

                             2003.  Emperor Norton ‎– EMN 7062-1

For noen måneder siden la jeg merke til dette albumet på et utenlandsk nettsted som av og til skriver om norsk musikk.  Jeg kjente ikke til denne skiva.  Riktignok hadde jeg en uspilt LP med artisten Ralph Myerz stående i hylla.  Den ble kjøpt på tilbud året etter at albumet vant Spelemannsprisen i kategorien electronica/dance music i 2013.

Etter at jeg begynte å følge med på «A Special Album», så la jeg merke til at prisene var temmelig høye.  "OK, tenkte jeg.  Jeg kommer ikke til å gi en tusenlapp eller to for denne plata".  Men jeg la den likevel inn på ønskelista mi, g så plutselig en dag fikk jeg napp.  En selger, som jeg for øvrig kjenner ganske godt, var villig til å selge meg skiva for en fjerdedel av prisen.  Og da var det bare å slå til.

Om jeg hadde sett dette albumet tilfeldig i en platesjappe ville jeg aldri ha kjøpt den. Jeg ville trodd at den muffinsetende gubben i rutete habitt på coverets front var artisten.  Og om jeg hadde sett (og luktet) cd-platen.  Ja, da hadde jeg garantert styrt unna.

Ifølge "allviter" Bård Ose er historien som utgivelsen som følger:

Bandet fikk en gullkantet kontrakt da dette albumet skulle gis ut på et amerikansk plateselskap, finansiert av arvingene til Getty-formuen. Bandmedlemmene syntes det var bare rett og rimelig at det ble brukt masse penger på omslaget. Getty-arvingene hadde jo penger nok.  Men de var skeptiske.  Merkelig nok gikk de til slutt med på å betale regningen, som ble stor.

Bildene ble kjøpt fra en amerikansk TV-serie som aldri kom på skjermen. Og alle cd’ene fikk klistremerker som var dynket i Old Spice, da skuespillerne i TV-serien bildene var hentet fra, så ut som om de brukte dette etterbarberingsvannet.

Over alt hvor «A Special Album” ble solgt luktet det Old Spice. Men verken artist eller plateselskap husket å fortelle om gimmicken som kostet en formue og førte til at en fabrikk ble stengt i to uker. 

Heldigvis for meg, så var det ikke noe klistremerke på LP’en.  Fullt så heldige var ikke fabrikken som produserte cd’ene.  Der luktet det så kraftig «gammel ungkar» at de måtte stenge fabrikken i to uker.  Kanskje ikke så rart at plata er kostbar.

Ralph Myerz and the Jack Herren Band er et norsk electronicaband. Gruppen ble dannet i 1997 av Erlend «Ralph Myerz» Sellevold sammen med Thomas Lønnheim og Tarjei Strøm.

Musikken denne plata gir meg er ikke den type musikk jeg spiller til vanlig.  Nettopp derfor var dette en morsom opplevelse. 

Det som også var noe annerledes var at avspillingen ga meg litt ekstra trim.  Utgivelsen inneholder 2 vinylplater, som hver inneholder 2 – 3 låter på  4 – 5 minutter.  Så det blir mye fram og tilbake mellom godstolen og platespilleren.

Uansett, - en morsom plate å ha i hylla, - dog uten duften av mann.

FRA PLATEHYLLA: BOBBYSOCKS – WALKIN’ ON AIR

1987.  Sonet ‎– SLP 15006

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Vi som har levd en stund husker alle hvor vi var den dagen i mai 1985 da Bobbysocks sørget for at Norge vant Melodi Grand Prix. Det var så utrolig.  Norge vant, - vi som hadde hatt 0 poeng og sisteplasser opptil flere ganger.  Britene gjorde narr av oss.  Ja, enda i fjor, 33 år etter vår første seier hørte jeg en engelsk TV-vert nevne Norge og 0 poeng i samme setning.  Det er nesten så jeg føler meg krenket. (I disse krenketider)

Mange tror at Bobbysocks ble satt sammen til MGP 1985.  Men det stemmer ikke. Det var Hanne som fikk ideen til fenomenet Bobbysocks.  Hun ville ha med Elisabeth Andreasson , og da Bettan fikk presentert Hannes ide, så ble hun med.  

Musikken skulle være swingbasert og 50-tallsinspirert.  Navnet Bobbysocks tok de etter de nedrullede sokkene som var på mote noen tiår tidligere.

Det første albumet kom i 1984.  Året etter braket det løs med MGP seier og påfølgende turne, ikke bare i Europa, men verden rundt.

Det jeg husker aller best fra finalen i Gøteborg, bortsett fra at vi vant, var at Lille Lindfors mistet skjørtet og at den norske programlederen ikke fikk helt med seg at vi hadde vunnet. Ja, hun var vel den aller siste som fikk med seg at vi hadde vunnet. Stakkars dame.  Hun fikk virkelig høre det etterpå. Du kan høre kommentarene hennes på dette klippet.

Jeg bodde i Oslo på den tiden og husker godt at jeg dro av gårde for å få en lite glimt at Bobbysocksbilen, en rosa Ford Escort Cabriolet.

Den LP’en som ligger på platespilleren min nå er duoens siste album, bortsett fra en samleplate som kom i 2010. Som seg hør og bør for verdensstjerner som Bobbysocks var på den tiden, ble albumet «Walkin’ On Air» spilt inn i California. Tror jaggu til og med at det hele foregikk i Hollywood.

Når jeg i dag hører denne skiva så hører jeg en viss likhet med et av mine favorittband fra femtitallet, nemlig The Andrew Sisters.  Nå hadde vel de unnagjort mesteparten av sin karriere før femtitallet kom, men det er likevel noen likheter mellom søstrene og den svensk/norske jenteduoen.  Kanskje det er så enkelt at det er Andrewssøstrenes norske gener som er svaret.

Selv om Bobbysocks-eventyret tok slutt etter dette albumet, så har Hanne og Bettan sørget for at vi har fått mange gjensyn og gjenhør med fenomenet «Bobbysocks» opp gjennom årene. Og jeg blir faktisk like glad hver eneste gang.  Fordi dette er musikk man blir glad av.

Men selv om Bobbysocks fremdeles på dette siste albumet har referanser til femtitaller, så beveget de seg i enkelte låter noen tiår framover i tid.  Det kan vi høre i klippet under.

Men uansett så var det et hyggelig gjenhør med jentene i dag.

DAGENS BOK: RUNE TIMBERLID – OPERASJON SISKIN

Fra cdon.no:

Forretningsmannen Vilhelm Siplo blir drept i Førde, og konkurrenten Georg Rudsvik blir utsatt for et drapsforsøk med en bilbombe. Etterforskningen fører politibetjent Rolf Randen inn i et miljø hvor man gjør hva som helst for raske penger. Men sporene peker også bakover i tid, mot Gestapo, svik og tortur. 

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:   10t 07min

Da er min andre lydbok om politimannen Rolf Randen unnagjort.  Jeg digger denne trygge staute mannen som jeg ble litt kjent med i den forrige boka.  Dette er bok nr 5 i serien om Randen.  Men jeg har altså hittil lest bare to av dem, rett og slett fordi NLB (Norsk lydbok- og blindeskriftbibliotek) ikke har lest inn alle bøkene som lydbøker.

Årsaken til at jeg liker Rolf Randen ekstra godt er at han ikke er så komplisert.  Han er skilt og har foreldreansvaret for sin tenåringsdatter. Han har ikke alkoholproblemer, roter seg sjelden opp i kompliserte damehistorier, og mangler alle de problematiske egenskapene vi ofte ser hos andre krimhelter.  Jeg liker trygghet og forutsigbarhet, og der er nok hoverårsaken til at jeg liker Rolf Randers så godt .

Igjen leser jeg en krimbok med fortellinger fra både nåtid og krigstid.  Jeg liker disse fortellingene fra krigens dager.  Og når dagens krimgåter har tråder som må nøstes tilbake i tid, da blir det ekstra spennende.

Nynorsk  er et vakkert språk, og innleseren Hallvard Lydvo leser med god innlevelse.  Det gir en god opplevelse å høre en lydbok på nynorsk.  Og ettersom handlingen i  Timberlids bøker er lagt til Vestlandet, og denne gang særlig til Førde.  Da bør nynorsken være til stede.

Nok en spennende bok av Timberlid unnagjort, og flere ligger på vent.

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

DAGENS BOK: RUNE TIMBERLID – DEADLINE

Fra nlb.no:

NRK-journalisten Tonje Luster forsvinn. Etterforskinga fører politibetjent Rolf Randen inn i miljø der han avdekkjer prositusjon og internasjonal handel med kvinner. Men for å løyse saka må Rolf Randen også leite i Tonje Lusters mørke fortid.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no: 8t 21min

Da har jeg oppdaget nok en norsk krimforfatter.  Rune Timberlid er en avis-mann fra Sogn.  Jeg sier avis-mann fordi har har jobbet i bortimot et titalls avis, bl.a. Aftenposten og Dagbladet.  Han har også jobbet i Lotteri- og Stiftelsestilsynet.  Ved siden av disse jobbene har han hittil gitt ut 10 bøker.  Timberlid pensjonerte seg i 2017.  Etter å nå ha lest min første bok av denne forfatteren, så håper jeg at han vil få tid til å skrive enda flere bøker i årene som kommer.

I denne boka har jeg blitt presentert for Rolf Randen.  Dette er visstnok egentlig den fjerde boka om og med politibetjenten Rolf Randen, men det er den første jeg leser.  Årsaken er så enkel at det er den første boka i denne serien som Norsk lyd-og blindeskriftbibliotek har gitt ut.   Men jeg har ikke følelsen av å gå glipp av noe.  

Jeg blir fort kjent med Rolf Randen.  Det hadde selvfølgelig vært en fordel å være litt bedre kjent på Vestlandet, men med kart og Google tilgjengelig, så er dette kun underholdende lesning.

Jeg er overraska over at forfatteren med sin bakgrunn sparker så pass kraftig mot pressen.  Han er ikke nådig i sin kritikk.  Men heldigvis lar han Rolf Randel få denne egenskapen.  Han jatter ikke med ledelsen, men står imot og sier fra der hvor han synes enkelte passerer den akseptable grensen.  Kanskje det er derfor at Randens karriere har stått bom stille i en årrekke.

Det er ekstra forfriskende at forfatteren skriver på nynorsk.  Da jeg så hører på lydbok, og innleseren mestrer nynorsk, Ja, da nyter jeg det.  Det blir mere ekte med nynorsk når handlingen er lagt tl Vestlandet.

Her kan du kjøpe boka i pocketutgave

KVELDENS FILM: DET ER ALDRI FOR SENT, LARRY CROWNE

Kanal:  Tv2

Originaltittel:     Larry Crowne

Sjanger:     Drama /     Komedie

Skuespillere:     Tom Hanks,     Julia Roberts,     Bryan Cranston,     Taraji P. Henson,     Wilmer Valderrama,     Rami Malek,     Pam Grier,     Cedric the Entertainer

Regi:     Tom Hanks

Manus:     Nia Vardalos,     Tom Hanks

Produsent:     Gary Coatsworth,     Tom Hanks

Nasjonalitet:     USA

Språk,     Engelsk

Lengde:     1 t. 38 min.

Produksjonsår:     2011

Fra filmweb.no:

Oscar-vinnerne Tom Hanks og Julia Roberts står øverst på rollelisten i dramaet og komedien om Larry Crown, i en film om hvordan motgang kan inspirere en mann til å løfte blikket - og utvide sine egne horisonter.

Når den sympatiske, men mildt sagt hverdagslige Larry Crowne (Hanks) uten forvarsel får sparken og mister sin intetsigende jobb i en pregløs varehuskjede forstår han at det er på høy tid å gjøre noe nytt. Han er gjeldstynget etter en skilsmisse, og har ingen klar plan, når han bestemmer seg for å starte på nytt - på college. Han får snart nye venner, og sakte, men sikkert vekkes Larrys interesse for kursets vakre lærerinne (Roberts).

En enkel mann, som tror at det beste i livet er passé skal få lære noe nytt. Når man tror at alt det verdifulle har gått tapt, det er da man skal lete ekstra hardt etter nye grunner til å leve.

Min kommentar:

Sjekk det paret på toppen av denne rollelista!  

Denne filmen måtte jeg bare se. 

Men beklager å måtte si det.  Dette er kjedelig, kjedelig, kjedelig. 

Kanskje dette er en film for gutta.  Jeg vet ikke, men har en følelse av at alle gutter har vært forelska i lærerinna si.  Så også i denne filmen.  Men når skoleeleven har passert femti.  Ja, da blir det bare dumt og litt pinlig.

Hvorfor i all verden gjør Hanks/Roberts dette? Kanskje de trives sammen.  Men de kunne sikkert fått tildelt litt mere spennende roller. 

Jeg klarer ikke å si noe om denne filmen, hverken positivt eller negativt.  Det må bare bety en ting; -  At filmen er intetsigende.  Og jeg sitter igjen med en følelse av, - ja, likegyldighet.