JUSSI ADLER OLSEN: KVINNEN I BURET

Fra Bokkilden

Den unge fremadstormende folketingspolitikeren Merete Lynggaard er sporløst forsvunnet. Mediene kaster seg over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat. Lynggaard er som sunket i jorden.

Først da den utradisjonelle kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el-Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.

Kan Carl og Assad forpurre planen, eller vil de selv bli ofre for den?


Om forfatteren
Jussi Adler-Olsen (født 1950) er en dansk forfatter, og tidligere forlagsdirektør og sjefredaktør. Han debuterte med thrilleren Alfabethuset i 1997.

Thrilleren Kvinnen i buret, den første boken om Avdeling Q, utkom på norsk høsten 2009.

Min kommentar:

Jeg leser mye, eller – hører mye.  Lydboka har blitt min beste venn. Jeg låner alt jeg har behov for av lydbøker hos Blindeforbundet.  Jeg har en lydbok på øret mange timer hver dag.  Jeg sovner med lydbok på øret, og våkner som regel med lydbok på øret.  Som den storforbrukeren jeg er, da særlig av krimbøker, blir jeg overlykkelig over å finne en ny forfatter.

Og for en forfatter:

Jeg oppdaget denne dansken helt tilfeldig på ettermiddags-tv. Han snakket om sin seneste bok om avd. Q. Jeg bestilte umiddelbart den første boka.

Persongalleriet er fornøyelig.  Sjefen er til tider uspiselig.  Mannen fra Midt Østen er til å spise opp.  Han har fått utdelt en mesterhjerne, samtidig som forfatteren har tildelt han massevis av (ufrivillig) humor.  Og så har vi kontordama da …….  Jeg sier ikke mer.

Handlingen er til tider original, men et par glipper underveis gjør at jeg «fant den skyldige» litt for tidlig.  Men boken er drivende spennende.  

Jeg har fått med meg at Jussi Olsen har blitt kritisert for at han skriver for enkelt.  Jeg syns ikke det gjør noe.  Hovedsaken er at folk leser, og bøkene til Jussi Olsen selger i røtter og spann.  En del krimbøker har på en måte blitt litteraturens «Se og Hør».  Ingen vil innrømme at de leser den, men likevel er salgstallene høye. For min del er det viktigste å bli underholdt.  Og denne dansken gir, i hvert meg, det jeg vil ha.

Men jeg vil også gi en honnør til oversetteren.  Det er mange språklige finurligheter her, spesielt i Assads dialog. Jeg har faktisk hørt flere av bøkene på svensk, og de har ikke vært like flinke.

Og man kunne ikke valgt en bedre oppleser enn Helge Winther Larsen.

Perfekt!        Nå er det bare å glede seg til filmen.  For denne typen bøker er skapt for film.

Terningkast: 5.