PÅSKEKRIM: ANNE HOLT – SANNHETEN BORTENFOR. 2003

Denne påsken leser jeg Anne Holts bøker.  Det er en hyggelig opplevelse.  Nesten som å treffe gamle venner.  Dette er bok nr 7.

Fra nlb.no:

I en leilighet på Oslos beste vestkant er et eldre, formuen-de ektepar og deres eldste sønn brutalt likvidert. Politiet fatter øyeblikkelig mistanke til parets yngste sønn og hans kone. Etterforskningen avslører lag på lag med familiekon-flikter; hat og sjalusi, løgner og trusler. Når det viser seg at de mistenkte ikke bare hadde sterke motiver for ugjer-ningen, men at også tekniske spor peker entydig i retning av de dreptes familie, synes saken opplagt for Oslo-politiet. Men ikke for førstebetjent Hanne Wilhelmsen.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no.  10 t 11 min

Bok nr 7 i serien om Hanne Wilhelmsen. Et drap på flere familiemedlemmer, og en arvestrid i bunnen.  Høres det kjent ut?  Boka fikk mye oppmerksomhet da den kom ut fordi mange sammenlignet den med Orderudsaken.

Mulig at folk var mere opptatt av den saken i 2003, fordi jeg synes ikke at  det er så mye i denne historien som minner meg om Orderudsaken.

Privat begynner nå Hannes tilværelse å komme i vater igjen etter at hun har hatt det temmelig tøft etter at hun mistet sin kjære Cecilie.

Men Hanne har funnet lykken på nytt sammen med Nefis.  I forrige bok ble vi kjent med Harry Marry.  Hanne forbarmet seg over henne da de begge befant seg på et utfordrende sted i livet.  De var nok nyttige for hverandre, eller kanskje livsviktige.  Og Harry Marry har blitt boende.  Hun er nå ansatt som husholderske hos Hanne og Nefis.  Harry Marry bidrar virkelig til å løse litt opp i alt det grusomme som Anne Holts historier inneholder. En fantastisk skikkelse.

Krimgåten er som alltid spennende, og inneholder utallige løse tråder.  Men det hele nøstes opp og overraskelsen er stor når løsningen foreligger.

Men den aller største overraskelsen får vi helt til slutt.

Her kan du kjøpe boka som pockeutgave

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT /BERIT REISS-ANDERSEN – UTEN EKKO, 2000

Denne påsken leser jeg Anne Holts bøker.  Det er en hyggelig opplevelse.  Nesten som å treffe gamle venner.  Dette er bok nr 6.

Fra nlb.no:

Brede Ziegler, berømt og nyrik restauratør, blir funnet drept i Oslopolitiets egen bakgård. En haltende, usystematisk etterforskning avdekker et offer med fiender nok til å bli myrdet både en og to ganger. Da det viser seg at Ziegler faktisk ble livstruende forgiftet et døgn før han ble knivstukket til døde, går etterforskningen helt i stå. Konstituert førstebetjent Billy T. famler i blinde, staben hans går sine egne veier og morderen ser ut til å slippe unna. Inntil Hanne Wilhelmsem kommer tilbake fra et halvt års eksil i et kloster i Italia. Avvist og venneløs blir hun stuet bort på et bortgjemt kontor for å lese dokumenter. Langsomt og møysommelig arbeider hun seg inn i saken, og tilbake mot det livet hun forlot da kjæresten døde og hun ikke så andre muligheter enn å flykte.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no,  11 t  5 min

«Uten Ekko» er kanskje den boka i Hanne Vilhelmsen se-rien som jeg liker aller best.  For det første får vi som alltid presentert en drapsgåte med mange mulige løsninger.  

Hanne Wilhelmsen har større utfordringer enn noen gang.   - Ikke jobbmessig, men på det personlige plan etter at hennes kjære Cecilie er død.  

Men det gledelige er at vi blir kjent med et fyrverkeri  av ei dame, nemlig Harry Marry.

Jeg er glad for at Berit Reiss Andersen bidrar igjen.  Ikke fordi at Anne Holt ikke skaper gode historier.  Men med Berit på laget blir boka bare enda bedre.

Det hele åpner med at noen har tatt livet av en utrolig ufy-selig mann.  Etter hvert som jeg får innblikk i hvordan den-ne karen er, så har jeg nesten lyst til å knerte denne kokken selv. 

Hanne Wilhelmsen er ikke til å kjenne igjen.  Hun har i sin sorg etter tapet av Cecilie lukket seg inne og alle andre ute.  Jeg har tidligere levd med Hanne og hennes venner, og trivdes i deres selskap.  Men nå er det bare vondt å oppleve hvordan Hanne lever og reagerer.

Oppi det hele er det nesten underlig å se hvordan hennes venner påvirkes av Hannes endrede sinnstemning.

Heldigvis aner vi at Hannes tilværelse blir noe lettere etter hvert.

Hvorfor liker jeg så denne boka så innmari godt?  Kanskje fordi den inneholder så store kontraster.

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT – DØD JOKER, 1999

Fra nlb.no:

Fra forlagets omtale: En kvinne blir halshugget i sitt eget hjem. Hennes mann, førstestatsadvokaten, arresteres for drapet. Bevisene er overveldende. Men politiførstebetjent Hanne Wilhelmsen er ikke overbevist. Hun står foran sin vanskeligste sak noensinne. Og hennes tilværelse blir ikke bedre av at hun er i en alvorlig livskrise. Samboeren er dødssyk, og Hanne er i ferd med å miste troen på seg selv. Jakten på sannheten blir samtidig en jakt etter fotfeste og mening i tilværelsen. Kanskje meningen ikke finnes...

Min kommentar: 

Lydbok fra nlb.no.  12 t 55 min

Av alle de drapsmetoder som finnes, Synes jeg halshugging er det aller mest groteske.  Dette er metoden som er brukt i denne boka.  Jeg hater sverd, kårder og andre store stikk- og skjærevåpen. 

Derfor ser jeg ikke filmer eller TV-serier a la Game of Thrones eller fra Vikingetiden.  Jeg ser heller ikke filmer som inneholder fektedueller eller  kampfilmer hvor stikkvåpen  eller samuraisverd blir benyttet som våpen.

Så da denn boka starter med en halshogging, - ja, da har jeg nesten lyst til å gi opp.  Jeg tror faktisk at jeg ga opp den gang denne boka var ny.  Fordi jeg husker absolutt ingen ting, så jeg kan  ikke ha lest den.

Men nå fortsetter jeg, og det er jeg glad for.  Fordi denne historien inneholder det aller meste.  I tillegg til spenning, og troverdige opplysninger, så lar forfatterens oss, som vanlig, bli grundig kjent med alle personer som er involverte, enten i ho-vedhistorien, eller i alle de små sidegatene vi blir ført inn i.

Men det er også en ufattelig trist bok, ettersom Hannes kjæreste er syk.  Det er ufattelig vondt å observere hvordan den sterke Hanne Vilhelmsen takler denne utfordringen.

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT/BERIT REISS-ANDERSEN – LØVENS GAP, 1997

Fra nlb.no:

Statsminister Birgitte Volter blir skutt på kontoret i regje-ringsblokka. Oslo Politikammer setter to hundre mann på saken. Jakten på morderen ha begynt, den er intens og uhyre vanskelig. Hvem kunne komme inn på et strengt bevoktet kontor uten å etterlate seg spor?

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no, 12 t 22 min

En spennende bok og fremfor alt et spennende samarbei-de.  Jeg husker at jeg da boka kom ut i 1997, måtte søke informasjon om Anne Holts medforfatter Berit Reiss Andersen.  Jeg hadde ikke internett da, så det var avisene som var den viktigste kilden for informasjon.

I dag kjenner vel de aller fleste Berit Reiss Andersen, som advokat, tidligere statssekretær og nå leder av Nobelkomiteen.

Begge forfattere har mye kunnskap, ikke bare på det faglige, juridiske området.  Begge er lokalkjente i politihuset og på det tidspunktet denne boka kom ut så hadde Anne Holt vært justisminister, og Berit RA hadde jobbet som statssekretær.  De hadde derfor mye kunnskap om rutiner, stab og ikke minst bygninger som omtales i denne romanen. 

Det er rart å lese om mordet på statsministeren, og hvor-dan det ser ut på ministerens kontor, og hvordan staben  jobber. Særlig når man vet hvordan bygget ser ut i dag.  Ting var annerledes i 1997.

Igjen får vi en krimgåte som kan sammenlignes med Agatha Christie.  Saken som skal løses kan sammenlignes med et mord i et lukket rom, - en stadig tilbakevendende krimgåte.

Drap på en politiker, og særlig en statsminister fører denne boka til topps på spenningskalaen.  Men er det politikeren eller privatpersonen  Volter som er drept?  

For å finne ut av det, så er vi nødt til å lære begge å kjenne.  Og ikke bare personen Birgitte Volter, men alle rundt henne, både på jobb og privat.

Hanne er litt mindre til stede i denne boka.  Men i Hannes fravær kan Billy T heldigvis tre fram.  Jeg digger den mannen.  Takk Anne Holt for at du har skapt en slik mann. 

Jeg har en forkjærlighet for lange lydbøker/tykke bøker.  Her fikk jeg mer enn tolv timer med topp underholdning fra første til siste setning. 

Fantastisk!

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT – DEMONENS DØD, 1995

Denne påsken leser jeg Anne Holts bøker.  Det er en hyggelig opplevelse.  Nesten som å treffe gamle venner.  Dette er bok nr 3.

Fra nlb.no:

Handlingen er denne gang lagt til et barnehjem utenfor Oslo, der det brutale drapet på bestyreren ryster både barn og voksne. Samtidig følger vi på nært hold et av barna som er tvangsplassert der, den MBD-rammede Olav. Han-ne Wilhelmsen må forholde seg til mange mistenkte, og når hun i tillegg gjør flere tabber underveis, skjer det mye før saken får sin løsning.

Min kommentar.

Lydbok fa nlb.no, 7 t 35 min

Det er alltid like utfordrende å lese krimbøker hvor barn er involvert.  De barna som slike historier handler om er enten ofre eller de har utfordringer som flertallet av norske barn heldigvis slipper. 

Denne gang skal vi til et barnehjem hvor vi blir kjent med Olav. Olav som aller helst vil bo hjemme hos mamma, men det vil ikke systemet.

Etter hver som historien drives fram så er det faktisk Olav som blir hovedpersonen i denne boken.  Det er sårt om lese om denne guttens kamp mot alt og alle. 

Hyggelig å lese om Hannes besøk på Diakonhjemmet. Et sykehus i Oslo hvor jeg er godt kjent.

De to første bøkene hadde et helt annet tempo enn denne.  Her kan jeg lene meg litt tilbake og virkelig ta gåten og handlingen inn over meg.  I periooder ligner boka litt på en Agatha Christie fortelling.

Og det har vel aldri vært feil?

Her kan du kjøpe boka som pockeutgave

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT – SALIGE ER DE SOM TØRSTER, 1994

Fra nlb.no:   

Det er dirrende hett, og det er forsommer. Den verste i manns minne for Oslo-politiet. Med tolv voldtekter og flere uløste drap, må politibetjent Hanne Wilhelmsen igjen er-kjenne at voldtektsetterforskning ikke blir prioritert. Det skjer heller ikke når en ung kvinne blir angrepet og gjen-nomlever et voldtektshelvete natten igjennom. Men når politiet først aner en sammenheng mellom denne saken og en serie makabre blodbad uten hverken offer eller gjer-ningsmann, omprioriteres styrkene.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no.  6 t 15 min.

Da er bok nr to i serien om Hanne Wilhelmsen unnagjort.  Jeg var også så heldig å finne filmen basert på boka liggende ute på youtube.  Du finner den her:

Det slår meg mens jeg leser denne boka, at denne kanskje er vel så aktuell som Holts første bok, selv 20 år etter.  Vi hører nesten daglig om voldtektssaker som henlegges, eller hvor gjerningsmennene slipper unna.

Det er en kompliisert sak Hanne Wilhelmsen får tildelt denne gang.   I tillegg er det flere uløste saker hvor etterforskningen ikke har den framdrift man kunne ønske seg.  Kan det være en sammenheng mellom disse sakene?

Nils Ole Oftebro gjør en av sine alle beste filmroller i nettopp denne filmen.  Han er som skapt for rollen som offerets far.

Jeg husker nok denne boka altfor godt, men likevel en hyggelig gjensyn med både bok og film.

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

PÅSKEKRIM: ANNE HOLT - BLIND GUDINNE, 1993

Fra nlb.no:

En narkotisert småforbryter blir funnet skutt ved Akerselva. Det vekker ikke særlig oppsikt. Men når den dreptes advo-kat blir funnet myrdet i sin leilighet bare få dager senere, fanger saken større interesse. Etterhvert danner politiet seg et bilde av en helt uvanlig narkotikamafia. Det er politi-betjent Hanne Wilhelmsen og politiadjutant Håkon Sand som er de mest sentrale i avsløringen av ligaen. Romanen er vittig og spenningsladet, en imponerende og vellykket debut av en forfatter som selv har vært politikvinne.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb, 10 t 30 min.

For noen uker siden oppdaget jeg at sesong 2 av TV-serien Modus gikk på TV2.  Jeg kikka noen minutter, men klarte ikke helt å konsentrere meg.  Denne TV-serien er jo basert på Anne Holts bøker, så der og da så bestemte jeg meg for to ting:

1.     Lese alle Anne Holts bøker i kronologisk rekkefølge,

2.     Se begge sesongene av Modus etter å ha lest bøkene.

Og nå er jeg i gang. Jeg har lest bok nr 1, og som ikke det var nok, så har jeg sett TV-serien basert på denne boka.  Den ligger faktisk ute i sin helhet  (4 episoder) på youtube.

Serien var et hyggelig  gjensyn.  Særlig med en gjeng skuespillere som er ganske mye yngre enn de fremstår i dag. Sjekk f.eks. Kåre Conradi.  Han ser ut som en konfirmant i rollen som politimannen Erik Henriksen.  

Jeg husker faktisk at det eneste jeg irriterte meg over da serien gikk på TV i 1997 var Bjørn Sundquist i rollen som Billy T.  Og den irritasjonen blir vekket til live igjen.  Bjørn Sundquist er en meget god skuespiller, men nordlendingen klarer ikke på noen måte å fylle Billy Ts sko.  Billy T er en kjempe, en bauta, to meter muskler, str 48 i boots.  Sorry, Bjørn S, du blir for liten og puslete her.

Men så til boka.  Jeg husker godt da jeg leste denne boka første gang.  Den ble utgitt i 1993, så det var nok samme året jeg leste den.  Og jeg husker at jeg ble så betatt, av boka, forfatteren og Hanne Wilhelmsen. 

Forut for boklanseringen hadde jeg kun sett Anne Holt på Dagsrevyen.  Hun presenterte nyhetene med en avslepet Tromsødialekt.  I tiden etter Nrk-jobben hadde hun vært ansatt som politifullmektig ved Oslo Politikammer.

Den jobben ga henne både kunnskap og troverdighet da hun noen år senere presenterte Hanne Wilhelmsen for oss. Hanne Wilhelmsen var et spennende møte.  

Jeg er overbevist om at denne boka av Anne Holt var med på å vekke min interesse for krimbøker.

Jeg har alltid lest bøker.  Har arvet min leselyst og -glede fra min farmor som hver uke hentet en bærepose med bøker på det lokale biblioteket.  Men fram til 1993 hadde jeg vel kun lest et par krimbøker av Jon Michelet.  Ja, og så hadde jeg hørt Radioteatret med «Dickie Dick Dickens» og «God aften, mitt navn er Cox».  Men jeg leste stort sett romaner, kjærlighetsromaner, slektsromaer og reiseskildringer.  Ja, jeg leste vel egentlig alt jeg kom over.

Når jeg nå leste «Blind Gudinne» på nytt måtte jeg av og til smile litt.  Jaggu er det en god stund siden 1993.  Jeg vil tro at denne boka vil virke temmelig gammeldags for en yngre leser i dag.

Legg merke til disse setningene:

Mannen hadde en sånn nett liten telefon. 

Kanskje det er mulig for Televerket å spore den lille telefonen. 

Jeg sitter og venter på en telefax.

Hanne tok med reiseskrivemaskinen for å skrive ned avhøret.

Han tok fram stensilen for å sammenligne støvelen.

Du kan ringe om natta.  Da er det bare ett tellerskritt.

Jeg hadde faktisk mobiltelefon i 1993. Men den var slett ikke liten.  Det var en Mobira som veide 4,5 kg.  Jeg kjøpte den brukt fra en nærradiostasjon, til den nette sum av kr 6.000,-. Ganske drøy pris for en 5 år gammel telefon.

Og så telefaxen da.  Jeg trodde den var avgått med døden for lenge siden helt til jeg her om dagen snakket med Pasientreiser. Det var et skjema det hastet med å på sendt til dem. Å sende med post ville ta for lang tid.  Jeg spurte om jeg kunne via mail.. Nei, svarte damen, men jeg kunne fakse det.  Telefaks??????, tenkte jeg.  Ikke ante jeg at det fantes i 2018.

Og så er det ordet stensil.  Bare jeg hører dette ordet, så kjenner jeg duften av sprit.  Men jeg har nok verken sett en stensil eller kjent den spritlukta siden jeg gikk på ungdomskolen.  Må kanskje legge til at spriten ble brukt i stensileringsmaskina.

Tenkt av denne boka er kun 25 år gammel.  For en utvikling vi har vært med på. 

Nå husket jeg vel denne boka litt for godt til at det ble spennende.  Men jeg må likevel si at historien holder seg godt.

Men det jeg likte aller best med disse bøkene da de kom var persongalleriet.  Og det var faktisk som å teffe igjen gamle venner etter hvert som personene dukket opp i denne første boka i serien.  Hovedpersonen Hanne og kjæresten Cecilie som lever sammen.  Hanne skjuler forholdet, mens Cecilie er mer åpen. Det var nok ikke så lett å stå fram som lesbisk i 1993. Vi møter Karen Borg og Håkon Sand, studiekameratene som treffes igjen gjennom denne saken.  Og så må jeg ikke glemme Billy T, denne bautaen av en mann.  I tillegg til en spennende krimgåte med mange løse tråder så blir vi godt kjent med disse personene og deres privatliv.

Det er godt å være en del av gjengen igjen, og i morgen skal du få høre litt om bok nr to.

Her kan du finne boka som pocketutgave

FRA PLATEHYLLA: HILDE HELTBERG - HILDE HELTBERG’S BALLADER

1985.  A/S Studio B ‎– BLP 4033.

Prosjekt  «vinyl til frokost»

 I dag falt valget av frokostplate på "Hilde Heltberg’s Ballader". Dette er en samleplate.  Det eneste sporet som ikke tidligere er utgitt på Hildes album er åpningssporet «Minner».  Dette er den norske versjonen av «Memories» fra musikalen CATS.

Jeg har alltid likt Hilde Heltberg.  Det er vel knapt noen som har sunget flere duetter enn Hilde.  De aller mest kjent er vel duettene med Jonas Fjeld. På denne plata er et par av disse med:

-       Når Vi Deler Alt

-       Why Don't Yu Love Me Tonight

Min favoritt blant alle Hildes duetter er «Den siste låta» med Marius Muller.  Denne låta blir ekstra trist når vi nå vet at både Hilde og Marius er borte.  Marius døde i en trafikkulykke i 1999, og Hilde døde i 2011 etter en tids sykdom. «Den siste låta» ble spilt inn i 1997, og er ikke med på dette samlealbumet.

Nå  er kanskje ikke dette den aller beste plata Hilde har gitt ut.  Men det er en temaplate hvor hennes ballader fram til 1985 er samlet.  Hildes stemme ga meg en rolig og fin start på dagen.   Enkelte artister setter varige spor etter seg.  Jeg vil alltid huske artisten Hilde Heltberg.  Hun har en stor plass i mitt hjerte.

MELODI GRAND PRIX 2018. NORSK FINALE

Da er det årets norske MGP finale unnagjort, og vinneren ble ….  Aleksander Rybak. 

Det er bare å gratulere!

Og om kveldens deltakelse av utenlandske stemmegivere er representativt for det vi vil oppleve i Lisboa i mai,  -  ja, da ser det absolutt lovende ut for Norge.  For vår felespiller er faktisk så populær i landene østover at han faktisk kan sørge for at Norge og Nrk må arrangere neste års finale.

Det er rart hvor annerledes en låt kan være på et youtubeklipp enn på Spectrums scene.  Den låta jeg ble mest skuffet over var faktisk Ida Maria.  Det var et eller annen som ikke stemte.  Jeg skylder litt på det tekniske.  Eller kanskje Ida Maria ikke passer til dette formatet. 

Ellers kom mine favoritter temmelig høyt. De fire artistene som sto igjen var ingen overraskelse. Og når Rebecca da står igjen mot Rybak i gullfinalen.  Ja, da blir det litt rått parti.  Men «Fy Flate» som den jenta kan synge.  Som jeg nevnte i innlegget rett etter at videoene ble lagt ut.  Rebecca minner om Celine Dion.  Jeg håper inderlig av noen tar vare på denne jenta.  Hun kan nå langt.

Og så Rybak da, - hva skal jeg si.  Han er så musikalsk at det er nesten nifst. I tillegg er han så jordnær, ujålete og trivelig av jeg kunne gjerne adoptert han.  Og i kveld imponerte han virkelig med sitt sceneshow.

Det er bare en ting å si:  Lykke til i Lisboa, Aleksander.

Innlegg fra januar, da årets deltakere ble presenttert.
Da har det gått et år igjen, og vi er klar for TV-programmet som publikum elsker å hate.  Jeg er musikkinteressert, og tør faktisk å innrømme at jeg har fulgt med på Melodi Grand Prix siden tidlig på sekstitallet.  Interessen dalte nok litt utover på nittitallet når det gjelder den internasjonale finalen.  Men jeg har alltid fulgt den norske utvelgelsen og finalen med stor interesse.  Og jeg gleder meg over at kvaliteten på showet og låtene har blitt bedre og bedre de siste årene.

For tredje år på rad er det satt rekord i antall innsendte bidrag.  I år stoppet telleren på snaut 1200 låter da fristen gikk ut.

Årets norske finale er den 56. i rekken.   Finalen arrangeres i Oslo Spektrum lørdag 10.mars 2018.  Også i år kåres vinneren av seere/publikum, samt en internasjonal jurygruppe.

Her er en presentasjon av årets artister og melodier:

Alejandro Fuentes:  «Tengo Otra»

Bortsett fra Guri Schanckes vinnermelodi «Ven A Bailar Conmigo» fra 2007 har det ikke vært mye spansk i norske MGP finaler.  Er det spansken som skal gjøre susen i år?  Tja, jeg vet ikke.,   Idol-Alejandro synger jo bra, men han virker litt sjenert så jeg er spent på sceneopptreden hans.  Om denne låta skal sanke poeng så kreves det virkelig at den spanske sangeren byr på seg selv.  Det holder ikke med et dusin dansere på scenen,  Alejandro må danse selv. Jeg ser at en del nettsteder allerede har utropt denne låten til årets taper.  Jeg syns låten er fin jeg , men den er krevende.  Her i Norge kan den samle litt poeng fra Iglesias-fansen, og fra Alejandrs egne fans da, om de ikke har glemt han.  Uansett hvordan det går så håper jeg på et comeback av dyktige Fuentes.

Aleksander Walmann:  «Talk to the Hand»

Aleksander har vi blitt godt kjent med i året som har gått.  Han representerte Norge i Eurovisjonsfinalen 2017, og kom hjem med en hederlig tiendeplass.  Senere har vi fulgt han i Nrks Stjernekamp hvor han imponerte mange.

Dette er en morsom uptempo låt med morsomme anslag på bassen.

Jeg spår at denne kommer høyt.   En av mine favoritter.

Alexander Rybak:  «That's How You Write A Song»

Aleksander Rydak behøver vel ingen nærmere presentasjon.  Om artisten er stor i Norge, så er han Megastor i Russland og andre land mot øst.

Det er nå faktisk hele 9 år siden Aleksander vant den inter-nasjonale finalen med den høyeste poengsum som noen gang er oppnådd i Eurovision sammenheng.  Låten er morsom, og om den bare kommer seg videre fra den norske finalen, så kan den nå langt.  Men jeg er litt usikker på hvordan det norske publikum vil reagere på denne.  Det er en litt sånn enten – eller melodi.

Jeg for min del likte den slett ikke første gang jeg hørte den, men etter å ha spilt den sånn 8 – 10 ganger, så digger jeg den. Jeg tror også jeg har fattet hva  den ekstremt musikalske Rybak vil si med låta.

Charla K:  «Stop the Music»

Charla K heter egentlig Charlotte Kjær og kommer fra Tønsberg.  Vi  TV-slaver har sett jenta før, da som medlem i gruppa Shackles som deltok i X-faktor i 2009.  Charla har deltatt i MGP tidligere.

I dag bor Charla K i Stockholm hvor hun bl.a. samarbeider med Per Gessle som vi kjenner godt fra band som Gyllene Tider og Roxette.  Ettersom Gessle har bidratt på denne låten, så hadde jeg skyhøye forventninger.  Og låten begynner lovende, men den kommer liksom aldri i gang.  Det første verset fram til ca ett minutt er så fint, men jeg mister litt interessen ved refrenget.  Jeg synes faktisk den blir litt kjedelig.  Men en ting er positivt; - Melodien setter seg lett, og låten vokser litt på hver gjennomspilling.

Ida Maria: «Scandilove»

Da jeg hørte at Ida Maria skulle delta i årets MGP, utropte jeg henne til vinner lenge før jeg hørte låta. Men du verden så overraska jeg ble da jeg hørte «Scandilove» første gang.  Den starter veldig sukkersøkk til Ida Maria å være, men heldigvis får vi noen ruftsete partier etter hvert.  Og etter noen gjennomhøringer så sitter låta.  Jeg liker den bare bedre og bedre.  Og uansett hvordan det går i MGP så vil dette bli en låt vi får høre mye framover.  Ser for meg at Ida Maria serverer en adskillig råere versjon på Rootsen i sommer.

Mye mulig at denne er vinneren.  Uansett, - Dette kan komme til å bli en flott partylåt.

NICOLINE: «Light Me Up»

Nicoline kjenner vi fra The Voice og Stjernekamp hvor hun kom helt til finalen i begge programmer.  Denne dama har faktisk deltatt i den intenasjonale finalen i Eurovision to ganger allerede. Som kordame for Margaret Berger I 2013 og for Agnete Johnsen i 2016.

Jeg er litt usikker på denne låten.  Har hørt den flere ganger nå, men får ikke helt tak i den. Den er periodevis litt masete.  Men Nicoline synger bra som alltid.  Ofte kommer denne type låter høyt.

Rebecca:  «Who We Are»

Oslo jenta Rebecca Thorsen var et fullstendig ubeskrevet blad for meg. Men jeg ser jo at dette er ei jente med rutine til tross for sin unge alder.  Hun er vinner av P3 Urørt U16, har vært oppvarmingsartist for ikke ukjente Isac Elliot og Donkeyboy. Videre har hun opptrådt på store arrangementer som f.eks. VM i skiskyting i Oslo.

Hvor den tidligere vinneren av norsk MGP har hørt denne jenta vet jeg ikke, men det er Kjetil Mørland som har gitt henne denne melodien.  En sterk balladelignende sak hvor Rebeccas stemme kommer til sin rett.  I perioder ligner hun voldsomt på Celine Dion, uten at jeg skal bruke det mot henne.  Jeg er ganske spent på hvordan denne låten vil hevde seg i konkurransen.

Stella og Alexandra:  «You Got Me»

Ååå, så hyggelig å se og høre Stella Mwangi igjen.  Jeg har likt den jenta helt siden "Haba Haba".

Åleksandra kjenner jeg ikke noe til, bortsett fra at jeg har lest et sted at hun har samarbeidet med Alan Walker.  Men jeg hører jo fort at dama kan å synge.  Stemmen hennes minner meg faktisk litt om første gang jeg hørte selveste Silya Nymoen i Flåklypamelodien fra tidlig på nittitallet.

Stella rapper som bare hun kan, og sammen så skaper disse to jentene en magi, som jeg inderlig håper vil komme fram på scenen.

Dette er en melodi som virkelig vokser ved hver eneste gjennomspilling

Tom Hugo:  «I Like, I Like, I Like»

Tom Hugo Hermansen fra Kristiansand er et ukjent navn for meg.  Men jeg ser jo at han ikke er noen nybegynner i faget.  Denne karen har oppnådd en viss suksess både her hjemme og i land som Tyskland og Japan.

Jeg må vel være så ærlig å si at dette ikke er min favoritt.  Men det behøver ikke å være et dårlig tegn.  I fjor så var jeg slettes ikke så begeistret for vinnermelodien, så ut fra min musikksmak så kan det faktisk gå veien for Tom Hugo.

Men si meg en ting;  Er ikke denne temmelig lik Justin Tim-berlakes «Can’t stop the music»?  Jeg bare spør?

Vidar Villa:  «Moren din»

Dette er låta som har fått absolutt mest omtale før den norske finalen.  Og det er IKKE bare fordi det er eneste låta med norsk tekst. 

Temaet i låten er populært for tiden.  Den lages filmer og TV-serier, og skrives bøker om unge gutters forelskelse i voksne damer. Og hvem er vel bedre til å spille den voksne dama enn Mia Gundersen.  En frekk og fornøyelig video til en låt med et temmelig aktuelt tema.  Dette er jo en gladlåt.  Jeg lurer på om de har en engelsk tekst på lager i tilfelle dette er låten som skal representere Norge i Eurovi-sjonsfinalen.

Hvem vet, -  dette kan jo gå veien.  Denne type låter slår jo an her hjemme.  Og midt oppi all galskapen så oppdager jeg at gutten kan jo virkelig å synge,

P.S.  For mange jenter kan det være hyggelig med et gjensyn med Jonas fra Idol

Spillelista finner du på Tidal og på Spotify

Tidligere blogginnlegg om MGP og ESC.

MGP 2017.  Norsk finale. 

MGP / ESC 2010 - 2016 

MGP / ESC 2000 - 2009

MGP / ESC 1990 - 1999 

MGP / ESC 1980 - 1989

MGP / ESC 1960 - 1979