PÅSKEKRIM: PETER JAMES – LEVENDE BEGRAVET

 

Påskekrim på Nrk 2021. "GRACE". 

1 sesong, 2 episoder.

Jeg var ikke klar over at denne boka var filmatisert, og slettes ikke at den skulle bli tilgjendelig på Nrk bare dager etter at jeg hadde avsluttet siste kapittel i denne spennende lydboka.

Håper at Tv-serien er like bra som boka.  Men jeg er litt skeptisk ettersom serien er unnagjort på knappe 3 timer, mens lydboka ga topp underholdning i mer enn 13 timer.

Du kan se serien her.

Fra nlb.no:

Michael Harrison våkner til selve marerittet. Et mørkt, trangt og kvalmende mareritt. Han er levende begravet. Heldigvis er det bare en grov spøk fra vennene på utdrikningslaget. Uheldigvis blir vennene drept i en kollisjon. Politifullmektig Roy Grace har få spor å gå etter. Michaels forlovede Ashley Harper er fortvilet og vakker, men har lite å fortelle. Heldigvis finnes én som kan fortelle, den forsvunnes kompanjong og forlover. Uheldigvis har han alt å tjene på å tie.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  13 t 20 min

Etter å ha lest to tidligere bøker av denne forfatteren, var jeg bare sånn passe begeistret.  Men etter å ha lest denne, så har jeg blitt hekta.  Mye grunnet hovedpersonen, politifullmektig Roy Grace, som etter det jeg forstår blir en mann som jeg nå kan følge videre i flere bøker.

Vi har vel alle vært tilstede på et utdrikningslag hvor en spøk eller to blir dratt litt langt.  I denne historien møter vi en gjeng ungdommer som utsetter brudgommen for det aller verste.  En slektning til en av gutta i kameratflokken driver begravelsesbyrå.  Gutta låner en av kistene og  brudgommen begraves.  Det er selvfølgelig meningen at han skal graves opp igjen etter et par timer.  Men uforutsette ting kan skje.  Bilen med den glade guttegjengen havner i en ulykke, og alle omkommer.

Dette er en grusom historie.  Jeg føler på klaustrofobien, mørket, kulden, håpløsheten, stillheten og alt det andre som måtte skje i løpet av noen døgn i en kiste nedgravd på et sted hvor det er usikkert om man blir reddet i tide.

Det er faktisk godt gjort å holde på spenningen i nesten 14 timer.

For hver gang det kan se ut som om en løsning  er forestående, så kommer det en ny twist.  Og ting blir bare verre og verre.  Her er noe for en hver smak.  Og om du elsker en real biljakt, ja, - så har forfatteren jaggu fått plass til det også.

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

FRA PLATEHYLLA: PHANDROM – VICTIMS OF THE SEA

 

2018.  Rob Mules Records ‎– RMR006 

Av og til går jeg glipp av plateutgivelser som virkelig fortjener en plass i hylla mi.  Selv om jeg prøver å følge med på hva som til enhver tid gis ut av norske artister, så får jeg ikke med meg riktig alt.  Egentlig er dette et luksusproblem, og et bevis på at det gis ut mye norsk musikk.  - Ja, mye god norsk musikk. 

Jeg henter stort sett info fra nettet, og helst fra blogger, nettaviser, artistenes egne nettsider og fra de største platebutikkene.  Heldigvis har jeg i tillegg gode vinylvenner som gjør meg oppmerksom på artister, band og ny musikk.  For en tid siden nevnte en kompis dette bandet for meg.  Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om bandet.  Litt flaut var det, ettersom bandet hadde nær tilknytning til Brønnøysund da et av medlemmene er herfra.

Det gikk ikke lang tid før min vinylvenn kom innom med bandets Lp.  Og folkens, - dette låter bra.  Om du liker tøff gitarbasert rock slik det låt «i gamle dager», ja, - da bør du lytte til dette bandet.  Om jeg skal sammenligne med noen, må det nesten bli Black Sabbath og Rainbow. Vi får råe gitarriff, kraftig vokal og vi får lange låter.  Akkurat slik skal en rockeplate låte.

Bandet består av:

Odd Erling Simonsen, Bass

Hallgeir Pedersen,  Gitar

Terje Storvig, Vokal

Bjørn Ivar Aslksen.  Trommer

Da dette bandet var helt ukjent for meg, måtte jeg ty til google.  Heldigvis gjemmer ikke nettstedet itromso.no seg bak abonnement, bindingstid og betalingsvegger:  Så derfor tillater jeg meg å sakse litt fra dette fabelaktiige nettstedet:

«Phandrom et heavy metal band fra Alta, Øksfjord og Brønnøysund, som bygger sin musikk rundt et solid egenkomponert låtmateriale. Vi holder til i Øksfjord, Alta og Tromsø. Musikken til Phandrom har nært slektskap med legendarisk hard rock og heavy metal fra 70 - og 80-tallet. I tillegg er Phandrom påvirket av klassisk musikk og krydret med rå jazz-elementer. Stikkord er hjerte, sjel, råskap, personlighet, virtuositet, blod, svette og tårer.– Hallgeir Pedersen er en virtuos gitarist med internasjonal anerkjennelse.  Han har en lang jazzkarriere bak seg, samtidig som han er en fremragende heavygitarist og låtskriver.– Bjørn Ivar Aslaksen på trommer og Odd-Erling Simensen på bass utgjør superkompet som øyeblikkelig gir assosiasjoner til den autentiske heavy rock-tradisjonen.–  Terje Storvig er vokalist i bandet, og kom med først i 2013. De andre tre hadde da allerede spilt sammen i mange år»

Jeg håper å få høre mer fra dette bandet.  Og når det blir tid for Roots-festivalen igjen, så håper jeg å se og høre disse gutta på en scene her i Brønnøysund.

Takk til deg som ga meg LP’en.  Den har snurret rundt på platespilleren jevnt og trutt siden den kom i hus.

Du kan høre musikken på Spotify:

Du kan kjøpe vinylutgaven på Big Dipper, Platekompaniet eller Skvis

 

 

 

 

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: KÅRE INDREHUS - ALEINE PÅ JORDA

 

2021.  Apollon Records.  APR084LP

Jeg ble kjent med artisten Kåre Indrehus i 2018 da han slapp albumet Å synge med hjertet i halsen. Jeg skrev da et blogginnlegg som startet sånn:

«Denne vinylplata lå i postkassa mi i går.  Det er alltid spennende med ny musikk, og særlig når jeg ikke kjenner til artisten fra før. 

Jeg legger den nye vinylplata på platespilleren, tar på meg hodetelefonene og setter med i godstolen for å lytte.

Men i alle dager?  Hva er dette??   Idet Indrehus stemme treffer øregangene, så blir jeg rimelig overraska.  Ettersom jeg har fått med meg at Indrehus driver med visesang, så har jeg forventninger både til artisten og musikken. Jeg får vel høre en gitarspillende mann med en myk og var stemme, tenker jeg.  Spor nr 1 starter med nydelig gitarspill, men så kommer stemmen. Jeg blir nesten litt satt ut. Har jeg akkurat nå blitt introdusert for Norges Bob Dylan?»

 Så langt 2018.  I dag har jeg lyttet til Kåres nye album Aleine på jorda.  Albumet er det femte i rekken.

 Vinylutgaven inneholder tekstark for oss som liker å følge (og synge) med.  I tillegg er jeg så heldig at jeg har fått en signatur på mitt cover. 

Har nå hørt gjennom albumet ca 10 - 15 ganger.  Jeg føler at tekstene her er så pass viktige, at jeg vil ikke gå glipp av et eneste ord.  Og så er det nå en gang sånn at man oppdager nye ting underveis, og kanskje dermed endrer oppfatning.  Faren er at man ved gjentatte avspillinger lar fantasien løpe løpsk, og betydningen av ordene i låten blir en helt annen enn det artisten opprinnelig har ment.  Men det får våge seg. 

Så derfor; - Mine enkle tolkninger til hver enkelt låt er ene og alene mitt ansvar.  Og i de tilfellene jeg har misforstått totalt, så håper jeg at jeg blir tilgitt av opphavsmannen.

Kåre Indrehus har tidligere skrevet om de nære ting, som eget liv, familieliv og ekteskap i nåtid.  På dette albumet trekkes flere inn i fortellingene, hvor blikket vendes til fortid, men også skuer inn i fremtiden. 

Fra sikre kilder har jeg fått opplys at ensomhet er et grunntema.  Opplevelsen av å være fysisk eller mentalt isolert står sentralt på utgivelsen.  Kåres uttrykk har nok aldri vært mørkere eller mer rytmisk.

Da legger jeg alp-plata på platespilleren og setter stiften på side 1. 

Aleine på jorda

Det første sporet på side 1 er tittelsporet.  Da de første tonene kommer ut fra høyttalerne så tenker jeg at nå har jaggu Indrehus skrudd opp tempoet litt fra tidligere utgivelser.  Det er kanskje dette som folk som virkelig forstår seg på musikk mener med mere rytmisk.  Jeg kan ikke spille en eneste tone.  Men jeg er veldig flink til å spille plater.

Ensomhet er vondt.  Ingen tvil om det.  Og mange kjenner på det, kanskje særlig i disse dager da vi passerer et år med tiltak og regler som kanskje mer enn noe skaper ensomhet. 

Men det å være alene kan være så mangt.  Det behøver ikke å bety at du bor alene i en dal hvor nærmeste nabo er 3 mil unna, eller sitter mutt putt alene i en hybel  i en storby hvor du ikke kjenner en eneste person.  Man kan være like mye alene sammen med noen, eller i et forhold.  Da må man søke en løsning.  Strekk fram en hånd eller inviter til en samtale.  Og litt sjokolade hjelper alltid.

Fuglen i mitt liv

Denne låten er inspirert av diktet Bluebird* av Charles Bukowski.

Mange av oss, og kanskje særlig menn er redde for å vise følelser.  Eller i hvert fall snakke om dem.   Gjennom alle tider har mannen blitt sett på som maskulin og tøff.  Hans interesser skal helst være i samme gate,  som f.eks. jakt, fotball, bilsport, øl og hardrock.  I slike miljø med så pass mye støy kan det være vanskelig å se for seg en lavmælt samtale mellom menn. 

For å være helt ærlig så tror jeg det helst er menn som har dette synet på seg selv.  Jeg tror at en mann i fugledrakt, det være seg ørn, påfugl eller svale vil bli tatt godt imot.

De tradisjonelle rollene er i ferd med, eller  aller helst, - har allerede gått ut på dato.

En fabel uten fasit

Det er ingen bruksanvisning vedlagt når vi ankommer denne verden.  Men med de verktøy vi får tildelt gjennom livet, så gjør hver enkelt så godt vi kan.

Men hvem skal utforme fasiten?  

Det finnes mye livsvisdom i de gode gamle ordtakene.  Personlig synes jeg det er trist å se at de brukes mer og mer sjelden. Men det er også vanvittig morsomt når,  særlig ungdommer, forandrer på gamle ordtak, og tillegger dem en helt ny betydning.  Realityserier er rene fabrikken når det gjelder omskriving og endring av eksisterende ordtak. Men det er nok tryggest å forholde seg til de opprinnelige kloke ord.

Tenkepause

Jeg har alltid likt at album med låter som inneholder mye og/eller viktig tekst gir oss liten pause i form av en en instrumental.  Ja, en tenkepause, - rett og slett.  Så tusen takk for denne.  Beatles gjorde ofte det samme, - uten sammenligning for øvrig.

 

Den forbudte frukt

Tenk at kvinnen/Eva allerede kort tid etter skapelsen klarte å friste mannen/ Adam med den forbudte frukt, altså et eple.  Men kvinnen har flere triks.  Et av dem er hodepinen, som svært ofte kan likestilles og tolkes som en avvisning.  

Alle parforhold byr på utfordringer.  Det trengs da en verktøykasse for reparasjoner og nødvendig vedlikehold.  Og det aller viktigste verktøyet i den kassa er kommunikasjon.  Så enkelt, - og så vanskelig.  Jeg lærte en gang at : Om kommunikasjon er en kake, så er ordene bare glasuren.  Tenk på det neste gang du snur ryggen til.

 

Et tegn fra oven

Her berører vi temaet tvil og tro, - og muligens overtro.

Vi har alle kjent på følelsen vi får når vårsola varmer, snøen smelter og fuglene synger de vakreste melodier i ren ekstase over å ha kommet hjem igjen til fuglekassa på uthusveggen.  Våren skaper forventninger og håp.  I tillegg så har vi våre personlige planer.  De kan ofte være så pass ambisiøse at vi trenger litt hjelp, - gjerne fra en høyere makt.

Ofte lykkes vi, men av og til går det ikke helt slik vi ønsker.  Om det er bagateller som f.eks. at sønnen din fikk en femmer på eksamen, der du hadde forventet en sekser.  Eller det kan være den båten du ikke fikk kjøpt i år fordi du ble pandemi-permittert fra din faste jobb. Men det kan også være en plutselig hendelse som oppstår en dag du kjører bil.  Bilen blir totalvrak, men du er helt uskadd.  Da har du hatt englevakt.  Men er det et resultat av tro eller overtro?

Karantenetid

Dette er et begrep vi alle har blitt godt kjent med.  

Karantenetiden vi får presentert her varer heldigvis bare i 2 minutter.  Men likevel så er det ikke vanskelig å kjenne igjen en litt kjedelig tilværelse med noen gjentakelser, få utfordringer og en heller slapp hverdag. 

Heldigvis har jeg personlig noe mer variert musikk som jeg kan fylle den virkelige karantenetiden med.  Jeg skal ikke si at jeg ikke hadde holdt ut denne langvarige tiden uten musikk.   Men en platesamling med variert musikkutvalg gjør tilværelsen langt lettere å holde ut.

Vår statsminister har sagt: Det vil bli verre før det blir bedre.  Jeg sier:  Det blir mindre verre og enda bedre med musikk.

 

Det søte liv

Igjen tar kvinnen eller fristerinnen hovedrollen.  Her vises det til Fellinis film La Dolce Vita fra tidlig sekstitall med selveste Anita Ekberg i hovedrollen. 

Om jeg husker riktig så forteller filmen bl.a. historien om noen svært selvgode og rike mennesker som holder på å forgå av kjedsomhet. De finner få ting å glede seg over.  Og selv om de kan kjøpe alt de måtte ønske seg, så blir gleden kortvarig.  Livet er tomt og meningsløst. 

Svenske Anita Ekberg spilte hovedrollen.  Hun var usedvanlig vakker og perfekt i rollen som en fristelse for alle menn, både i filmen og i kinosalen.  Scenen hvor hun bader i en fontene i Roma er legendarisk. 

Tenk så kjedelig livet hadde vært om du skulle stålsatt seg og sagt høflig Nei takk til alle fristelser du møtte på din vei.  

Det kan være deilig å nyte sola.  Men vær obs om det svir på ryggen.  Det er fort gjort å bli brent.  Og brent barn skyr som kjent ilden.  Men tenk så kjedelig det blir om akkurat du blir sittende rolig i båten mens livet bare seiler forbi.  

Mitt råd er:  Våg å leve.  La deg friste.  Våg å elske. 

HHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH.

Kåre Indrehus har klart å bygge opp et trofast publikum i takt med musikken han har sluppet.  Jeg tror den aller viktigste årsaken til at vi digger denne karen er først og fremst hans tekster.  Han balanserer ofte hårfint mellom humor og alvor.  Han har alltid noe på hjertet, og vi trenger ofte at noen gir oss noen alvorsord på veien.  I tillegg til de gode tekstene så har Kåre en særegenhet som man ikke opplever så altfor ofte i den musikalske verden.  Om du har hørt Indrehus en gang, så vil du umiddelbart kjenne igjen stemmen hans neste gang du hører han synge en tone.

Som gutta fra min favorittbutikk Big Dipper sa da de presenterte Aleine på jorda i sin ukentlige video sist fredag.  «De som først har falt for Kåre Indrehus, de blir der».  Om ikke jeg hørte feil, så sa de også noe sånt som «Han synger med sin sjøsyke stemme.  Han har karakter.  Sårt og vakkert». 

 

Lån ørene dine til  denne artistens musikk du også, så vil du forstå.

Men husk:  Denne musikken er avhengighetsskapende.

Albumet slippes denne gang på Apollon Records, og det er nå tilgjengelig på vinyl og digitalt.

Aleine på jorda er skrevet, arrangert, spilt og produsert av Indrehus selv.  Asbjørn Ribe og Maria Ingrid Vosgraff Moro bidrar på kor.  Svein Erik Almås har mastret.

·      *    Jeg har forresten ofte lurt på hvilken fugl en Bluebird er.  Jeg har faktisk trodd at det i den norske naturen finnes en fugl som heter Blåfugl.  Vi husker vel alle barnesangen vi sang og lekte etter i alle bursdager gjenno, oppveskten, nemlig Fløy en liten Blåfugl.  Men neida, Blåfugl er visstnok direkte oversatt fra amerikansk, og den fuglen eksisterer ikke i Norge.

  

Du kan høre albumet på Spotify

Her finner du mine blogginnlegg fra tidligere utgivelser:

Å synge med hjerteti halsen.

Livet på landet.

 

 

Du kan kjøpet albumet på Big Dipper, cdon og Platekompaniet.

 

 

FRA PLATEHYLLA: MAX AXE - ESPONTANEOUS

 

1987.  Toots Records.  TOOTS 004

                                                

Prosjekt  «vinyl til frokost»

http://kjerringrock.blogspot.no/2017/06/vinyl-til-frokost.html

Har du hørt historien om Reidar Karlsen, mannen som ville spille i band, men helst ville stå på scenen alene?  Han fikk da en meget god ide.  Det syntes han i hvert fall selv.  Den aller best ideen var at han skulle fylle en sementblander med skrot, og denne ville da fungere som perkusjon og backing på scenen.

Men problemet var at sementblanderen gikk ujevnt, og kom dermed i utakt.  Et annet problem var at Reidar ikke hadde bil.  Og hvordan drar du med deg en sementblander på spillejobb uten bil?

Løsningen ble gode venner.     Sementblanderen ble byttet ut med noen gode kamerater fra «Alle Tiders Duster».  Musikerne hadde ulik musikksmak og preferanser..  Til slutt ble de enige om å skape noe som var i tråd med Reidars ønske om å skape og spille noe som var inspirert av amerikansk rockabilly , countrymusikk og psychedelia.  Kall det gjerne psychobilly, sa de.  De var i hvert fall innovative.

Musikken på denne skiva er kanskje noe av det mest originale jeg har hørt på lenge.  Vi kan høre lyden av oljefat tydelig.  Og selv om sementblanderen på dette tidspunkt har fått hvile, så føler jeg at det er hyppige temposkift i en del av sporene.

Vi befinner oss på hesteryggen.  Men denne gampen har et variert ganglag, og virker være ustyrlig i enkelte partier. Men så roer seg en smule, og du føler at du er på vei inn i TV-serien Bonanza, før det hele endrer seg i det su tror du har kontroll. Det hele er noe uforutsigbart, men du verden, så morsomt det er å høre på.

 Nok en gang har valget falt på ei skive jeg betalte en ti’er for fra en restekasse en gang på slutten av åttitallet.  Dette er nok ikke ei skive som har noen høy verdi.  Jeg vil tippe at du må ut med en hundrelapp.  Da vil du få en morsom plate, men en type musikk du aldri har hørt maken til. 

 

 Kilde: Bård Ose -100 beste rockeplater fra Bergen

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: THE PINK MOON – COSMIC HEART ATTACK

 

2020.  Crispin Glover Records ‎– BEAT3CGR112

Fra platekompaniet.no:»

The Pink Moon - Trondheims mest erfarne garasjerock-band er klare med sitt tredje album; COSMIC HEART ATTACK!

Ti nye låter fulle av energisk garasjerock, vimsete r & b og skranglete psykedeilika.

Skiva er hovedsaklig spilt inn i Bekksvingen Studio hos bandets egen keyboard-legende Lars ""Organ Morgan"" Støre Gullichsen. De fleste låtene er spilt inn live på 1. eller 2. takning, og forteller at bandet er mer interessert i energien og stemningen i samspillet, enn å spille rent og pent. Skiva er mixet av Eskil Johansen Næss (Døden/RIFU) som tidligere har gjort Ryanbanden, Motorpsycho og sitt eget Anti-Lam Front. Med sin bakgrunn har han skrudd Cosmic Heart Attack i en kvassere og mer punka retning.

Første singel fra skiva; ""Runnin on Fumes"", er et riffmonster med klare referanser til MC5, Sonics Rendevouz Band og annen Detroitrock, og formelig spruter over av desperat angst og sinne over brutte løfter. ""New Beginnings"" runder av skiva og er det første som ble festet til tape under innspillingen.
Muligens mer et psykedelisk stykke enn ei standard vers-refreng låt, og surkler avgårde med vindskeive gitarer, klagende orgel og en saksofon på tur i solsystemet»

 

 

Min kommentar:

Så har jeg gjort det igjen.  Jeg har kjøpt en LP fordi coveret så ganske spennende ut.  Det kan selvfølgelig være litt skummelt.  Særlig når jeg ikke aner noen ting om bandet.  Men ok; -  sjangeren er oppgitt til å være rock, med underkategoriene  Garage Rock og  Psychedelic Rock.  Da kan det jo ikke gå galt.

Denne Lp'en er en såkalt limited edition med begrenset opplag på 500 eksemplarer.

Albumet ligger i en solid plastlomme.  Jeg åpner og setter de vedlagte 3D brillene på min nese, og dermed åpenbarer det seg en cover med dybde.  Jeg kom til å tenke på at jeg kun har hatt en eneste Lp med 3D briller  som vedlegg tidligere.  Jeg må helt tilbake til 1974, da jeg kjøpte albumet «Shinin’ On med Grand Funk».  Jada, jeg vet, - jeg begynner å bli voksen.

Min nye vinyl er ifølge salgsannonsen «Purple Marble».  Jeg vil heller si at den er grå-lilla.  Men for all del.  Den er fin.          

I tillegg så følger det med en cd.  Jeg er en av dem som fremdeles har cd-spilleren i stua.  Det er faktisk en cd-opptaker, men jeg har vel egentlig ikke brukt opptaksfunksjonen selv om det er ca 15 år siden jeg kjøpte spilleren.

Så var det musikken da.  Her får vi mye variert.  Vi får både skranglete garasjerock og  psykedelisk rock slik det låt på sekstitallet.  Men i tillegg får vi store doser jazz, av den moderne sorten.  Jazzen var jeg uforberedt på.  Dette er en musikkform som jeg har visse utfordringer med ettersom jeg liker å vite hvor det bærer.  Jazzen blir litt uforutsigbar for meg som liker å ha full kontroll.

Det er særlig siste sporet på side 2 med tittelen «New Beginnings» som gjør meg litt forvirret.  For det første er det litt merkelig at siste låta her «Ny start».  Men kan det være et hint?  Jeg synes at jazzen er mer fremtredende i albumets siste spor.  Kan det være at bandet ønsker å endre stil.  Svaret får vi kanskje i neste album.  Følg med, ........se og hør hva som skjer…….

Jeg har nå spillt gjennom plata 5 - 6 ganger, og jeg liker den.  Jeg er oppriktig glad for at jeg oppdaget dette coveret og lot meg friste.  Nå blir det spennende å se om det går land tid før jeg får beskjed fra eieren av bloggplattformen om at bildene er brudd på gjeldende regler.  Jeg har lagt ut bilder av platecover før som har vist mindre hud enn dette.  Da er det bare å slette, for å beholde bloggen.

 

Du kan høre musikken på Spotify.

Om det fremdeles er noen eksepmplarer igjen av totalt 500, så kan du kjøpe LP'en på Big Dipper eller Platekompaniet.