SPLITTER NY VINYL: TANGLE EDGE – INFINITY STEPS BACK

2016.  Pancromatic ‎– PLP 2021

Sånn, der var den syvende plata mi av bandet Tangle Edge i hus.  Og bare noen minutter senere snurra den rundt på platetallerkenen.

Tangle Edge kommer fra Narvik, og ble stiftet allerede i 1980.  De spiller en salig blanding av forskjellige sjangere, men jeg vil påstå at de heller mot psyckedelisk prog med ganske mange eksperimentelle toner i tillegg.  Bandets musikk er på en måte enestående i den forstand at de serverer tradisjonell, framtidsrettet musikk. Det er stilig å være så nyskapende og spennende etter snart 40 års samspill.

Hvordan kan jeg påstå dette?  Jo, nettopp fordi jeg (foreløpig ) har syv av bandets plater i hylla og hver eneste utgivelse har gitt meg noe helt spesielt.

Det jeg liker aller best med bandets musikk, er at den er litt krevende.  Det stiller krav til meg som lytter.  Det er ingen tekst å konsentrere seg om, så da er det lett å tenke at denne plata kan surre og gå i bakgrunnen mens du f.eks leser avisa, eller driver med husarbeide.  Men det er klin umulig.  Du er nødt til å lytte. Instrumentene tar tak i deg og sier «Hør her».  Her er det overraskende toner, rytmeskifte og nytt lydbilde stadig vekk. Fantastisk spennende å høre på.

Utgivelsen jeg sitter med nå er i en vinylfarve som jeg ikke har stt før, nemlig en gjennomsiktig multicolured svart vinyl.  Platene ligger i et vakkert utbrettscover i tykk flott papp med kunstnertrykk.  Denne utgaven kom i 200 eks.  Den vanlige svarte utgaven ble utgitt i 400 eks.

Det kan se ut som om bandet vil ha kontroll på det meste, fra musikken, til produsjon, kunsten på cover og til og med sitt eget lydstudio.

Stilig asså !

Da er det bare å vente på neste utgivelse, eller en reutgivelse av et tidligere album.

Her finner du musikken på  farvet vinyl ,  svart vinyl  og  cd.

MUSIKALSK MIMRING GJENNOM 50 ÅR. Uke 25.

VG-lista har, enten vi vil eller ikke, hatt stor betydning for platesalget her i Norge. Her er et lite tilbakeblikk på hva vi hørte på og kjøpte den gang da.
Her er en presentasjon over førsteplassen på VG-lista, samt beste norske.

For 50 år siden Uke 25 / 1966

Nr 1 PÅ  Singellista uke 25/1966.  Bee Gees - Sloop John B.

Beste norske på singellista uke 25/1966: Nr 3.  The Pussycats - Just a little Teardrop

Ingen albumliste

For 40 år siden  Uke 25/ 1976

Nr 1 på singellista uke 25/1976.  Brotherhood Of Man - Save your kisses for me

Beste norske på singellista uke 25/1976:  Nr 10.  Brødrene Thue - Vest er best.

Finnes ikke på Youtube i dag.  

Nr 1 på albumlista uke 25/1976: Roger Whittaker - The Last Farewell.

Beste norske på albumlista uke 25/1976: Rita Engebretsen & Helge Borglund -  Frem fra Glemselen kap. 3.

For 30 år siden  Uke 25/ 1986

Nr 1 på singellista uke 25/1986.  Falco - Jeanny

Ingen norske plasseringer på singellista uke 25/1986.

Nr 1 på albumlista  uke 25/1986:   Peter Gabriel - So

Beste norske på albumlista uke 25/1986 Nr 13:  Fra Lippo Lippi - Songs

For 20 år siden  Uke 25/ 1996

Nr 1 på singellista uke 25/1996.  The Fugees - Killing me softly.

Beste norske på singellista uke 25/1996: Nr 10.  Morten Harket - Heaven's not for Saints

 Nr 1 på albumlista  uke 25/1996:   D.D.E. - Det går likar no.

For 10 år siden  Uke 25/ 2006

Nr 1 på singellista Uke 25/2006.  Aleksander Denstad With -  A little too perfect.

Nr 1 på albumlista  uke 25/2006:    Hallelujah - Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm.

For 1 år siden  Uke 25/ 2015

Nr 1 på singellista uke 25/2015.  Avicil - Waiting for love.

Beste norske på singellista uke 25/2015: Nr 2.  Kygo feat.  Parson James - Stole the Show.

Nr 1 på albumlista uke 25/2015:  Muse - Drones.

Beste norske på albumlista uke 25/2015  Nr 2.  CC Cowboys - Til det blir dag.

Akkurat No, Uke 25 / 2016.

Nr 1 på singellista uke 25/2016.  Alan Walker - Sing me to sleep.

Beste norske på singellista uke 25/2016: Nr 1.  Morgan Sulele - Bare Min.

Nr 1 på albumlista  uke 25/2016:  Drake - Views.

Du finner musikken her.

Beste norske på albumlista  uke 25/2016 Nr 2.  Kygo - Cloud Nine.

Jeg ber om unnskyldning om jeg har lest feil eller oversett en låt eller en artist enten på VGs lister eller på mine youtube søk.  Alle feil inkl trykkfeil er ene og alene mitt ansvar.

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: THE NORTHERN LIES – WHITE DESERT BLUES

2016.  Lunheim  Grammofon.  LG1601LP

Fra bandets Facebook side:

Tromsøbandet The Northern Lies er endelig tilbake med nytt album.

Tre år har gått siden det kritikerroste debutalbumet "Midnight Medicine" og i 2016 serverer de fortsatt countryrock i god stil, men med flere spor etter bl.a. The E Street Band og Crazy Horse. Håndverket tar fortsatt utgangspunktet i Gene Clarks og Townes Van Zandts fortellerstil, men The Northern Lies har på ”White Desert Blues” i større grad definert sitt eget univers gjennom sin særegne arktiske Americana.

Musikken har røtter i et kjølig nordlig bakteppe, med såre melodier og mørke tekster. Mens ”Midnight Medicine” var preget av vakre ballader om frosne hjerter, viser ”White Desert Blues” et band som i større grad dras mot det dystre og melankolske, romantiske og fortvilte.
Vokalist Henry Johnsens ærlighet og nærhet er fortsatt like fengslende, og bandet har tatt større steg i måten de angriper både harmonier og arrangementer.

Min kommentar:

Jeg var nesten litt nervøs da jeg satte på denne plata.  Jeg lurte på om jeg kom til å savne Anne Nymo Trulsen som har forlatt bandet siden forrige utgivelse.  Ja, for jeg må jo innrømme at det var Anne som var skyld i at jeg kjøpte bandets første plate.  Anne har jo som kjent vært en av frontfigurene i mitt absolutte favorittband for tida, nemlig Hekla Stålstrenga.

Men heldigvis kunne jeg roe nervene gasnke snart. Etter en låt eller to så hadde jeg nesten glemt Anne.  Men så er jo dette et helt annet band enn HS.  Selv om Anne hadde vokal på noen låter, så er det en helt annen fordeling i dette bandet.  Men nå skal det sies at jeg ikke har sett dette bandet Live, så jeg har ingen slike minner.

Men da jeg så video med den nåværende besetningen, så la jeg ganske fort merke til jenta som spiller bass. Hun har utstråling og musikalitet i bøtter og spann.

Musikken er faktisk bittelitt røffere på denne plata. Nok en gang har cowboyene fra Tromsø levert godt håndtverk. Med dette har de virkelig bevist at det er mulig å lage god C&W- musikk  i Nord Norge. Og det aller merkeligste er at jeg liker det, -  Denne kjerringa har nemlig ord på seg for å ikke være direkte overbegeistret for «køntri».  Men det gjelder å lytte, da er det utrolig hva man kan lære om seg selv. Og det er herved bevist, - Til og med gamle kjerringer kan forandre seg.

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd.

DAGENS BOK: HENNING MANKELL – SVENSKE GUMMISTØVLER

Fra cdon.no:

Svenske gummistøvler er en roman om kjærlighet og svik og om det å eldes. Det er en frittstående fortsettelse av Italienske sko. En høstnatt våkner den pensjonerte legen, Fredrik Welin, av at huset hans brenner voldsomt. Han kommer seg ut i siste liten. Det eneste han rekker å få med seg, er to venstrestøvler. Dagen etter er det kun aske igjen av hans elskede skjærgårdshus. For Fredrik blir den ulmende ruinen også et symbol på et forspilt liv som går mot slutten. Men da trer datteren Louise og journalisten Lisa Modin inn i livet hans og rister grunnsteinene i hans tilværelse. På nyttårsaften brenner enda et hus i skjærgården ned, og alle høstens hendelser leder til en forklaring som Fredrik Welin aldri har kunnet forestille seg.

Min kommentar:

I den forrige boka om den pensjonerte legen Fredrik Welin (Italienske sko) ble jeg kjent med en kar som på slutten av sin karriere gjorde sitt livs tabbe.  Han feilbehandlet en pasient slik at hun måtte amputere en frisk arm.  Dette gikk selvfølgelig inn på Fredrik.  Han sa farvel, ikke bare til jobben, men også til hele sin tilværelse. Og flyttet ut på en øde øy hvor hans plan var å leve i fred og ro, - alene. 

Nå vet vi som har lest første bok at det gikk ikke helt slik.  Men det kan jeg jo ikke noe om i tilfelle du ikke har lest den første boka.

Den forrige boka var en dramatisk fortelling, men ingen krim.  Men i denne bok nr 2 om Fredrik så er Mankell tilbake i krimsjangeren.  Ja, eller denne er vel nesten som en thriller å regne om jeg skal legger oppbyggingen av historien til grunn.

Både legen Fredrik og vi lesere bråvåkner av at vår venns hus brenner.  Og det eneste han får reddet, er seg selv og et par gamle gummistøvler. Etter hvert så skal det vise seg at det ikke en gang er et par, men 2 stk venstrestøvler. Vi har gjennom den forrige boka blitt så pass kjent med Fredrik, at vi forstår hans reaksjoner i etterkant av brannen, og også etter hvert hans jakt på et svar.  Det brenner flere steder i nærområdet, og da blir de store spørsmålene «Hvem og Hvorfor».

Midt oppi alt det dramatiske som skjer så dukker det opp en person som utfordrer Fredriks ønske om en ensom tilværelse. Denne vendingen gjør at jeg som leser blir ganske overraska, men også glad.  Tenk om min venn finner kjærligheten. Det ville vært usedvanlig hyggelig, for ingen har det godt alene uansett om man, som Fredrik i dette tilfelle bestemmer seg for å leve alene resten av sitt liv.  Både for å unngå å bli skuffet og såret selv, samt å såre de som eventuelt måtte komme nærme. 

Hans reaksjoner, tanker og følelser er beskrevet så nøyaktig og godt at jeg kjenner det på kroppen. Og når jeg kan føle som en syttiårs gammel gubbe, Ja, da må fortellingen være god.

Spenningen, og jakten på en eventuell ildspåsetter er bare en bonusfortelling.  Selv om det er spennende nok i seg selv, så er det Fredrik Welins personlige liv som er viktig for meg.

Det gjør vondt å lese denne boka.  Vondt fordi dette er Mankells aller siste bok før han la pennen bort for godt. Jeg tillegger kanskje derfor avsnitt og utsagn i boka dobbel betydning. 

Når jeg nå har lest siste setning Mankell noen gang skrev, så føler jeg bare takknemmelighet. -For all spenning og leseglede forfatteren har gitt meg gjennom flere titalls bøker og både svensk og britisk filmatisering av disse.  Jeg tør håpe på av de to bøkene om Fredrik Welin og hans fottøy også blir filmet.

Og så er jeg veldig glad for at jeg er adskillig mer heldig enn Mankells siste hovedperson, legen som ved en feil amputerte en kvinnes friske arm.  Om jeg skulle havne i den situasjonen at jeg klarte å redde meg ut med kun to venstrestøvler, så gjør det ingen verdens ting.  Da har jeg faktisk 2 par. 

Til deg som ikke helt fattet betydningen av den siste setningen:  Jeg måtte i år 2000 amputere mitt høyre bein etter en operasjon hvor noe gikk fryktelig galt.  Så derfor, - 2 venstre-støvler = 2 par støvler.

Her kan du lese boka som  innbundet  og   lydbok

På dette klippet fra juni 2015 kan du fra 7 min. se intervju med Henning Manhell om denne boka, og   livet ellers.

SPLITTER NY VINYL. INGVILD KOKSVIK - OG SANGEN KOM FRA HAVET

2016.  Fyrlyd.  FYRLYDLP1601

Fra Bigdipper:

Endelig klart for album nummer to fra Big Dipper og audiofil-favoritt Ingvild Koksvik. Hennes solodebut Nattåpent (2013) skapte kollektiv gåsehud hos mange av våre kunder, en pådro seg visstnok også en kneskade, ja det gjelder å passe på når man er i musikkrus. ”Energisk skjønnhet” og ”fantastisk vakker” var ord som ble brukt av pressen da de Nattåpent, hvor Ingvild hadde satt musikk til dikt av Rolf Jacobsen. Nå er hun tilbake med albumet Og Sangen Kom fra Havet, denne gangen kun med egenskrevet materiale!

Min kommentar:

Første gangen jeg hørte Ingvild Koksvik var jeg overbevist om at hun var fra Nord Norge.  Så da jeg leste at hun var innflytter til Farsund ble jeg svært nysgjerrig.  Hvor i Nord Norge var hun fra mon tro?   Men så skulle det vise seg at jenta var fra Lørenskog (eller var det Oslo).  Ja, da fikk jeg om mulig enda mere respekt for denne artisten. 

Hvorfor?  Jo, hun synger om havet og kysten på en sånn måte at jeg kjenner nesten saltsmaken i munnen.  Å nei,  det er ikke tårer.  Selv om enkelte av tekstene er gripende.  Dette er en artist av «Hel ved»  Hun hyller havet og kysten, og menneskene som lever der.  Alt dette på en troverdig og overmåte vakker måte. 

Og så må jeg skynde meg å nevne at det at jeg trodde hun var fra Nord Norge var utelukkende positivt ment.  Fordi her er de fleste født med saltvann i blodet, noe som har skapt opptil flere ekte artister, som virkelig mener det de holder på med.  Samtidig er det noe med Ingvild som minner meg om selveste Kari Bremnes.  Og det å bli sammenlignet med en av våre aller beste artister gjennom snart fire tiår må vel være et kompliment.

Ingvilds tekster handler om havet, naturen og kjærligheten.  Og det er jo nettopp det livet handler om, - særlig for en kystkvinne.

DAGENS BOK: HENNING MANKELL – ITALIENSKE SKO

Fra cdon.no:
En av Mankells beste romaner. Det er vinter i den svenske skjærgården. Harry, som en gang har vært lege, bor alene på en avsidesliggende øy. Bak seg har han en katastrofe, en skjebnesvanger feil han har begått, som har gjort ham til einstøing. En morgen oppdager han en kvinne ute på isen. Det er Harriet, som han svek for over 30 år siden. Dette er innledningen til en forunderlig og tragisk reise gjennom et svensk vinterland. «Definitivt hans beste roman til nå.» Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen «Storartet Mankell-roman.» Yngvar Ustveit,VG

Min kommentar:

Ja, hva skal jeg si?  Jeg ventet meg en typisk Mankell-roman, noe i likhet med hans historier om Kurt Wallander. Å  ja, - - jeg fikk noe helt annet.  Dette er ingen krim, men historien Mankell gir oss her er ikke mindre spennende av den grunn. 

Vi blir kjent med legen Fredrik Welin, som etter å ha gjort sin livs tabbe, og blitt stilt til ansvar for den, trekker seg tilbake fra alt og alle.  Han sier farvel til jobb, hjemsted og venner og søker en ny tilværelse på eiendommen han har arvet etter sine besteforeldre.  

Og når man først søker ensomhet og isolasjon så kan man like godt kjøre løpet fullt ut, - og flytte ut til en øy.  Da er man skikkelig isolert. Man har full kontroll på all trafikk inn til øye, og livet som eremitt kan leves fullt og helt.

…  Helt til ungdomskjæresten dukker. Når først isen legger seg, så har han mindre kontroll på besøkende. Det skal vise seg at legen Fredrik har adskillig mer å svare for.  Nå er det på tide å gjøre opp for seg.  Han konfronteres og må stå til rette for svik og urett som har rammet kjente og ukjente fra hans fortid.

Hvem er denne Fredrik?  Er han en drittsekk, eller en ganske  alminnelig mann? Det kan jeg selvfølgelig ikke røpe.  Men jeg kan røpe at dette er en fantastisk fortelling om et knippe mennesker med menneskelige feil og egenskaper. Når problemene kommer kan det være fristende å flykte.  Men er det en varig løsning?   

Å, jeg har sånn lyst til å si så mye mere om boka.  Men det kan jeg ikke uten å røpe for mye fra handlingen.

Jeg kan si bare en ting:  Les boka, og du vil få en leseopplevelse helt utenom det vanlige.

Jeg skal nå gå løs på bok nr 2 om min nye venn legen «Svenske gummistøvler».  Behøver jeg å si at jeg gleder meg.

Her finner du boka  som pocket  og lydbok

FRA PLATEHYLLA: THE CHAIRS – GARY’S PHILOSOPHY

1997.  Majones Records. Nr 4

Husker du The Chairs?  Ikke det.  Men om du er jente så husker du kanskje at det blir litt hurlumhei i enkelte kretser da bandet lovte ut en premie til damer som måtte dukke opp på en av deres konserter.  Husker ikke i farten om det var de 10 eller de 50 første.  Jeg husker bare at jeg og en likesinnet musikk-(les samle-)gal venninne snakket om at det var synd at konserten ble arrangert så langt unna.

Nå var det vel en del som misforsto hvorfor bandet lovte premie til damer som dukket opp på deres konserter. Bandet mente at jenter hadde "like gode ører" som gutta.  Tenk det......  Men som band så er det jo de som har god utsikt fra scenen og mot sitt publikum.  De hadde nok undret deg over hvorfor kjønnsfordelingen var så skjev når de spilte, og ønsket å bidra til en mer balansert fordeling.  De fikk oppmerksomhet, men om de fikk belyst selve problemet.  Ja, det tviler jeg på. 

Dette er bandet første skive. Det har kommet flere plater etterpå, men her og nå er det denne skiva jeg skal konsentrere meg om.

Husker du følelsen du hadde om du var så heldig å få bli med det lokale bandet på øving.  Ofte foregikk det i kjellere og garasjer.  Jeg var en av disse som «stalka» de lokale band i bygda.  Av og til fikk jeg være med inn i varmen i et røykfyllt mørk kjellerlokale.  Og litt av den stemningen, ja minus røyken da, får jeg ved å lytte på denne plata.  Det låter sånn passe skranglete.  Akkurat som jeg liker det.

FRA PLATEHYLLA: MORTEN FR.LUND / ACCORDE – VENNENE TIL GEORGES

1976. Strawberry Records.  SRLP 102

Ikke alle plateartister er like kjente.  Jeg måtte streve litt for å finne ut noe som helst om de som har gitt ut denne skiva.  Men det kan se ut som om Morten Fr. Lund er den samme som i dag trakterer gitaren i gruppa «LES COPAINS»  Etter det jeg har klart å google meg fram til mistenker jeg at denne karen er mere fransklærer enn gitarist i det daglige. 

På syttitallet var det mange som Morten, som spilte gitar og sang viser med mening.  På den tiden hadde vi sterke meninger.  Husk:  Vi hadde akkurat funnet ut at røyking var skadelig, og eksos likeså. Miljøvern var et nytt ord.  Det samme var kvinnekamp og likestilling.  Og vi unge var slett ikke begeistret for autoriteter.

Når jeg i dag ser og hører  tilbake, på både bøker og plater, så må jeg innrømme at vi kanskje var vel pessimistiske i vårt syn på fremtiden.  Samtidig hadde de fleste tekster en dobbel betydning.  Det ble kjempet mange kamper rundt om i verden, og mange av disse ble vi minnet om i sangtekstene selv om teksten egentlig handlet om «noe helt annet».

Jeg skulle ønske at det hadde fulgt med tekster til denne plata.  Her er et lite utdrag av en tekst som er gjengitt på coverets bakside:

«Dette er en sang til de barn som fødes og som lever på asfalt og bak murer, blant stål og betong, og som kanskje aldri får vite at jorden en gang var en frodig have.

Det fantes en have her en gang på jorden, den var akkurat stor nok for tusener av barn.  Hvor er dette hus med de åpne dører som jeg søker, men ikke kan finne her nå?»

Selv om ikke lydkvaliteten er den aller beste, og jeg skulle ønsket at det skulle ligget ved et tekstark.  så var dette et morsomt gjenhør med en fin og engasjerende ungdomstid. Jeg følte meg faktisk som en tenåring en halvtimes tid, - men det gikk fort over!

FRA PLATEHYLLA: DIVIN’ DUCKS – DIVIN' DUCKS

1988.  VEPS 016-88

Jeg siterer like godt åpningen av Wikipedias relativt innholdsrike artikkel om bandet:  «Divin' Ducks er et norsk rockeband fra Oslo. Bandet spiller rockelåter med røtter fra klassisk rock. Musikken til Divin' Ducks er inspirert av 70-tallsrock som f.eks ZZ Top, Status Quo, Deep Purple og Lynyrd Skynyrd. Bandet har hentet navnet fra fra en blueslåt av Johnny Winter.»

Etter oppstarten i 1986  har et titalls bandmedlemmer kommet og gått, uten at det synes å ha på virket verken spillestilen  eller spillegleden.  Her er det fart, trøkk og glede. 
Jeg oppdaga bandet via TV.  Akkurat hvilket program det var, husker jeg ikke.  Men det er mye mulig at det da bandet besøkte «Rondo».  

Det ligger forøvrig flere klipp med bandet på Nrks nettsider.  

Mens vi snakker om Nrk, så må jeg også nevne at plateselskapet VEPS, som i tillegg til denne utgivelsen sto for utgivelser av Jokke ble startet av bl.a. Knut Nærum som vi alle kjenner fra hans tid i «Nytt på nytt». 

Jeg mistenker at bandet gir en god opplevelse til de som får se dem Live.  Men inntil jeg kan få den opplevelsen, f.eks. på Rootsfestivalen, så får jeg nøye meg med plata.  Det er en god og fartsfull erstatning.

Finner ingen video fra denne utgivelsen på youtube, men er er et klipp fra en senere utgivelse-

NY «GAMMAL» VINYL I POSTKASSA: LAVA – CRUISIN’ IN A SEA BREEZE

1981.  Polydor ‎– 28MM 0346 

Fra Wikipedia:

Lava (etablert 1977 i Årdal) er en norsk musikkgruppe i jazz-rock og populærmusikk, kjent fra flere innspillinger på 1980-tallet (Polydor). Initiativtagerne Per Hillestad på trommer og gitarist Svein Dag Hauge fikk med seg Kjell Hestetun på bass og Stein Eriksen på tangenter og ga ut Lava (1980) med bidrag fra Geir Langslet på tangenter og Olav Stedje som vokalist. Sigurd Køhn med-virket også i bandet, han omkom i 2004-tsunamien.

Etter Hestetun og Eriksen forlot bandet, fortsatte kvartetten Hauge, Hillestad og Langslet samt bassist Rolf Graf med albumet Cruisin (1981), med bidrag fra Per Kolstad på piano, Sigurd Køhn på saksofon og Marius Müller på gitar; melodien «Take Your Time» ble en Norges- og Europahit.

Deres tredje album var Prime Time (1982) med Egil Eldøen som ny vokalist og Sidsel Endresen som medvokalist på en låt. I tillegg til den faste besetningen medvirker Per Kolstad og Sigurd Køhn også på denne innspillingen

Min kommentar:

Som samler av norsk musikk, så kan man ikke unngå at Lavas utgivelser havner i hylla ganske fort. Jeg kjøpte vel alle platene etter hvert som de kom ut. 

Men samling er jo nærmest en sykdom, og en av de mest alvorlige bivirkningene er at man MÅ ha absolutt ALT.  Så da jeg for noen uker siden kom over en japansk utgivilse fra bandet, - ja, da ble paypal-kontoen lmin belastet med noen japanske yen.

Det som er litt spesielt med de japanske utgivelsene er, - etter det jeg har oppdaget, - at de plukker låter fra flere album på sine plater.  Denne skiva inneholder låter fra «Cruisin’» (1981) på A-siden, og låter fra  «Prime Time» (1982) på B-siden.

Litt morsomt likevel at dennne skiva er utgitt i 1981, mens «Prime Time» som har sine låter med kom først i 1982.

Kanskje det er datogrensa som har spilt oss et puss.  Jeg har heller aldri forstått hvordan man skal stille klokka når man passerer den.

Men det er litt irriterende at Lava med denne utgivelsen konsekvent har blitt omtalt som et svensk band.

SPLITTER NY VINYL: KVELERTAK – NATTESFERD

2016.  Indie Recordings ‎– INDIE173LP

Fra nuclearblast.de (fritt oversatt av undertegnede)

Kvelertaks frontfigur Erlend Hjelsvik sier om det nye albumet « Endelig er vi klar for å slippe vårt tredje album.  Og uansett hvor klisjefylt det høres ut så er jeg ikke redd for å påstå at dette er vårt aller beste album.  Et utsøkt koldtbord av riff fylt med det aller beste av klassisk rock og heavy metal.  Jeg er sikker på at både gamle og nye fans vil like dette.  Nyt!»

Min kommentar:

Dette er virkelig en vinylutgivelse for samlere.  Mitt eksemplar er et dobbeltalbum med 2 stk griselekre vinylplater i en nydelig klar blåfarve. Utbrettscoveret er nydelig, og plateposene likeså .  Et mesterverk, rett og slett.  

Vinylutgivelsen finnes også i vanlig svart utgave, samt en klar vinyl.

Så til musikken. Jeg har brukt lang til til å venne meg til denne sjangeren.  Men nå kjenner jeg at jeg digger gitarriffene.  Ja, det er nesten noe syttitalls-aktig over enkelte partier og låter.  Jeg hører toner og riff som minner meg om The Who, Thin Lizzy Black Sabbath og Status Quo.  Dette kan jeg selvfølgelig like.  Og mest av alt liker jeg «1985».   

Men jeg har fremdeles et bittelite problem med måten bandet synger, eller skal jeg si formidler på.  Det er kav umulig å få med seg tekstene.  Men nå har jeg sittet med nesa i tekstarkene, og fulgt med hver ei linje.  Og har oppdaget at selv tekstene er et mesterverk, med mening.  Jeg har ingen grunn til å rette kritikk mot bandets vocal.  Årsaken til mitt lille problem ligger vel helst i at jeg som en sekstiåring faller ganske langt utafor målgruppa, samt at bandet synder på dialekt. 

Men for all del, jeg venner meg fort til hele lydbildet.  Og må innrømme at musikken låter bedre og bedre for hver gjennomhøring.

Selv om jeg tidligere har trukket linjer til en del av mine favorittband fra syttitallet, så er Kvelertak noe helt for seg selv.  De har på denne skiva beveget seg et godt stykke unna punken, og litt mere inn i rock’n roll land.  Noe jeg selvfølgelig digger.  Men likevel er Kvelertak tro mot sin egen stil.  Og det er nok dette som har slått så godt an både her hjemme og i utlandet.

Et stort pluss for meg er det at en av mine absolutte faoritter Anne Lise Frøkedal bidrar på et par av låtene.

Jeg benket meg foran TV’en  forrige uke da jeg oppdaget at bandet skulle gjeste et program.  Men hva var dette?  De fikk jo ikke spille?????  Helt greit at de forteller om sin suksess i det store utland.  Men la gutta spille for ………..!!!

Jeg er spent på hva dette bandet kommer til å by på i fremtiden.  Denne kjerringa kommer til å følge bandet.

DAGENS BOK: HELGE KÅRE FAUSKANGER – SKRINET

Fra cdon.no:
«Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge ...» Slik siteres den velkjente London-detektiven Sherlock Holmes i den klassiske historien The Adventure of Black Peter. Men hva gjorde han egentlig i Norge sommeren 1895? Et grotesk øksemord i Kristiania åpner døren til en verden av koder og kabbalamystikk. Noen går over lik i jakten på det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva, nøkkelen til en hemmelighet som har vært bevart i over tusen år. Da hans klient blir bortført, har selv verdens største detektiv intet valg: Han må kaste seg ut i en forrykende jakt over halve Norge, i et siste desperat forsøk på å finne skrinet før morderen. «... For en gammel Sherlock Holmes-beundrer er dette fabelaktig lesning ... Anbefales på det varmeste!» Gunnar Staalesen «En fabelaktig fortelling om norske heltesagn, frimureri, rovmord og hektisk forbryterjakt gjennom et Kristiania som er skildret med historisk presisjon og stor sans for fiffige detaljer.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «En virvelvind av en historie.» Guri Hjeltnes, VG «...en spennende og imponerende velkonstruert historisk kriminalroman.» Aksel Kielland, Bergens Tidende

Min kommentar:

En norsk bok om helten over alle helter, nemlig Sherlock Holmes?  Og i tillegg er den skrevet mer enn hundre år etter at handlingen skal ha funnet sted.  Hmmmm, ja, jeg var mer enn skeptisk: Kanskje aller mest fordi det jeg har sett av nyere Holmes-produksjoner på TV har vært sånn passe underholdende. Så vidt jeg vet er det produsert to nye TV-serier i nyere tid, en engelsk og en amerikansk.  Den engelske er selvsagt den beste. Men jeg sier det igjen; - en norsk Holmes-bok?
For å beskrive min skepsis ytterligere så kan jeg røpe at jeg slett ikke er tilhenger av jakten på gamle skatter, skrin eller den hellige gral.

Men la meg innrømme, først som sist; - dette likte jeg.  Jeg har ingen problemer med å kjenne igjen den originale Sherlock Holmes.  Jeg ser han for meg det han og Dr Watson rusler omkring i gamle Kristiania. Miljøet er godt beskrevet.  Men det som gjør mest inntrykk på meg er språket forfatteren bruker. Et uttrykk som  «Han stod tagal»  gir vel en viss pekepinn om hva jeg mener.  Det er akkurat så gammaldags så det behøves for å få den korrekte tidskoloritten.
Om du vil lese en kriminalroman utenom det vanlige, så er dette boka for deg.  Det er en slik bok som en skulle ønske ikke tok slutt, fordi jeg vil være lengst mulig i stemningen og miljøet.  Heldigvis er boka på nesten 500 sider slik at den varer en god stund.
Jeg skulle ønske at duoen Holmes / Watson tok seg en ny tur til Norge, men det er vel for mye å håpe på.

Men jeg er glad for at hans ene tur er så godt dokumentert.

Her finner du boka i pocketutgave.

FRA PLATEHYLLA: DIG DEEPER – AUGUST AFTERNOON

2012.  Ltd.  Dig Deeper Norway ‎– DIG 1003. #58/500 

Det spirer og gror i Bergen. Som samler av kun norsk musikk, så undres jeg på hvor mye av platesamlinga mi som er Bergensrelatert.  En gang jeg får skikkelig god tid, så skal jeg prøve å få kartlagt det.

Denne plata har jeg jakta på en stund.  Det er ikke så ofte å den for salg ettersom den kun ble gitt ut i 500 eks.  Jeg er nå den glade eier av eks. nr 58.

Det føles litt eksklusiv å sitte med dette flotte plateomslaget i hånda.  Jeg undres på om det eksisterer i flere farvevarianter.  Mitt cover er blått, men jeg har også sett foto av brune cover.

Musikken er sånn passe psyckedelisk, myk, deilig countryrock.  Enkelte låter kan minne litt om selveste Dylan, mens andre er mer lik en annen sjef, nemlig Springsteen.   Og bare det alene er et kvalitetsstempel.

Som Bergensband har Dig Deeper en tung arv å bære i det landskapet de befinner seg. Det er naturlig å trekke linjer til fordums storheter som Hole In The Wall, Tre Meter Spoilband og Flying Norwegians.  Jeg synes bandet klarer seg godt jeg.  

Jeg fant et klipp på youtube hvor vi kan se litt om produksjonen av coverne.  Der fikk jeg forøvrig svar , - Og ja, det finnes to typer cover.

FRA PLATEHYLLA: BUTTI 49 – HABIT

2004.  Exceptional ‎– EXLP0404 .  Dobbel-album

Fra Wikipedia.no:

Butti 49 er en norsk soul- og jazzgruppe fra Stavanger. Butti 49 gav ut flere singler og EP-er før de i 2004 gav ut albumet Habit. Butti 49 er et samarbeid mellom Snorre Seim og Øyvind Jakobsen. På utgivelsene har artister som Thomas Dybdahl, Mayia James, Emo og Per Zanussi bidratt.

Min kommentar:

Jeg er nybegynner når det gjelder jazz.  Tidligere nektet ørene og kroppen min å ta imot denne

musikkformen.  Jeg syntes det låt rotete, og jeg ble urolig i kroppen av å høre på jazz.  Jeg kan ennå kjenne tendenser til uro, men har vel delvis knekt koden når det gjelder lytting.  Jeg kan nyte musikken, selv om den er krevende.  Jeg er overbevist om at hjertefrekvensen påvirkes negativt.

Men jeg prøver.  Og jeg synes nå at det er spennende å få servert lydbilder og landskap som er totalt ukjente for meg.   

Da jeg så legger på side 3, og tonene fra «Incurable» strømmer ut i rommet, skjer det noe med meg.  Jeg øker volumet og begynner febrilsk å lete for å finne info om damen, Mayia James, som synger på dette sporet.  Finner ikke noe annet enn at hun synger på en del utgivelser i sjangerene jazz og latin.  Så om noen har opplysninger, så setter jeg pris på om dere deler, enten via kommentarfeltet nedenfor, eller direkte på mail til to-rini@ hotmail.com.

Til å være jazz-plate er dette faktisk ganske morsomt å høre på.  Det er ikke slemt ment.  Men jeg prøver så intenst å knekke jazzkoden at jeg nesten heiser skuldrene over øra.  Derfor ble denne skiva så befriende ettersom musikken til tider er så lett og lekende.  Jeg kan tåle mer av dette

EI NY «GAMMAL» PLATE I POSTKASSA: BONK - WESTERN SOUL

2004.  Racing Junior ‎– RJCD027 

Jeg siterer fra en artikken i bt.no fra nov/2003.

Slå sammen kampsporttrente sodomijenter og et svensk koldtbord, og du får lyden av bandet som skal få rocken tilbake i punken.  Medlemmer av Anal Babes, Kung Fu Girls og Smörgåsbord har nemlig slått seg sammen for å sette spor etter seg i historien. Bonk er nemlig den nye supergruppen fra Oslo, skal vi tro hypen.

Når jeg først er i gang så kan jeg ikke la være å sitere ra det engelske magasinet Rock Proof:

Bonk is not Norwegian for the sound of a car smashing into the front of a bank, nor does it mean hurtling over a fjord in a burnt-out speedboat, strangling the bad guy to get the girl, but somehow in the shape of a single album, those clean-living folk from the land where the sun never sets have mad a sound which feels like doing both things at the same time, naked.

Ifølge bandets egen artistside på WIMP, så ble de dannet i 2001 av Andreas Grøtterud (gitar og vokal(  og Leif Koren (gitar og vocal).  Med sin spesielle form for humor, rå gitarriff og fet rockelyd presenterte de sitt debutalbum «Western Soul» i 2004. To år senere slo Gisle Amundsen (trommer) og Bård Høyvik (bass) seg sammen med duoen, og nå var lyden av Bonks energiske  garasjerockband født.  Dette skulle bli bandets særegne stil. 

Og det var denne stilen jeg lot meg sjarmere av.  Det sies at det enkle er ofte det beste.  Og dette er enkle riff, rå lyd, humor og sjarm satt i system. Jeg vil kalle det litt snill punk, enkelt og greit.

Coveret er ganske flott..  Som samler blir alltid lykkelig når vinylutgaven kommer med et forseggjort cover.

Har vært på leting etter denne utgivelsen en stund, og i dag kom den i posten, - fra Brooklyn, U.S.A.  Tenk det.  Etter et par gjennomspillinger kan jeg herved bekrefte; Skiva svarer til forventningene, bortsett fra at jeg kunne ønske meg tekster vedlagt.

SPLITTER NY VINYL: KYGO – CLOUD NINE

2016.  Sony Music.  88985319301

Kygo ,  - Ja jeg innrømmer at mine kunnskaper om denne karen er svært begrenset.  Vet ei heller noe særlig om musikken hans.  Men gutten gjør suksess, og blir omtalt som et fenomen.  Noe som selvfølgelig gjør meg nysgjerrig.  Så da har jeg selvfølgelig kjøpt plata.

Det første jeg oppdager, er at dette er musikk jeg svært sjelden lytter på.  Og for å si det rett ut.  Om han ikke hadde vært norsk, så hadde han neppe fått plass i platehylla mi.  Men ok, - jeg skal gi han en sjanse.  Må finne ut litt mer om hva som befinner seg under capsen han alltid har på seg.

Jeg får søke Wikipedia.  Men det finnes ikke noen notater på den norske utgaven.  Jeg får prøve den engelske da.  Og her er det plenty med opplysninger.

Kygo, eller Kyrre Gørvell-Dahll som han egentlig heter, er født i 1991.  Han slo gjennm med en remix av låta « I See Free» med Ed Sheeran. 

Kygo begynte å spille piano som seksåring. I 2014 tok karrieren hans virkelig av da hans remixer ble avpilt flere ti- og hundretalls millioner ganger på diverse strømmetjenester.

Cloud Nine er debutalbumet som ble sluppet på markedet i mai 2016.  Men det kan se ut som om albumet har fptt en noe blandet mottakelse av kritikerne.  En kritiker sier "superficially pretty with little of real substance."^[   En annen sier “ The songs are "joyless" and "chemically castrated of any passion or sexuality", I’ll call the album "laughable".”

Jeg er spent når jeg nå skal lytte på denne artisten og denne musikken som er helt ukjent for meg.

Etter hvert som jeg lar tonene fylle stua, så forstår jeg fort at jeg har hørt dette før.  Alt sammen, alle låtene.  Eller er det bare noe jeg innbiller meg.  Låtene er så klin like, at jeg har virkelig problemer med å skille dem.  De er lette å like.  Du verden!  Det kan jeg forstå.  Og de kan kanskje fungere som klinelåter på ungdomsklubben.  Om det finnes slike fremdeles?  

Men jeg som har vokst fra det meste, føler at jeg smaker på 14 stk posesupper.  Alt smaker, ehh…låter likt.  Hovedbasis er de samme ingrediensene.  Så er det gjort et forsøk på å krydre med litt variert krydder.  Men beklager Kygo, dette blir for tannløst.  Jeg skulle ønsket meg noe mere «sting».  Kygo er helt sikkert en fabelaktig artist, særlig live.  For på plate fungerer han ikke for meg.  Og jeg kjenner at jeg blir litt lei meg kanskje nettopp fordi jeg hadde sånne høye forventninger.

Men heldigvis har jeg kjøpt den hvite vinylutgaven.  Den er vakker, og coveret er heller ikke verst.  Det er laget av tykk, flott, solid papp.  Og bra er det, fordi denne skiva blir stående i hylla.

Men når det er sagt så unner jeg Kygo all den suksess han måtte oppnå her i landet og i det store utland.  Jeg ser at dette albumet har nådd førsteplass i Tsjekkia, Sveits, Canada, USA og England.   Og albumet har hittil kun vært i handelen ca 14 dager.  Jeg mistenker at flere land vil følge.

Så jeg har bare en ting å si:  Godt gjort Kygo.  Lykke til videre.

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd.

FRA PLATEHYLLA: THE LIONHEART BROTHERS – DIZZY KISS

2007. Sirkel Records.  SRKLP01

«The Lionheart Brothers er et band opprinnelig fra Klæu utenfor Trondheim. De flyttet basen til Oslo i 2006 og holder fortsatt til der. For albumet Dizzy Kiss ble de nominert til Alarmprisen 2007 og Spellemannprisen 2007, begge i klassen rock. Låten «50 Souls And A Discobowl» fra Dizzy Kiss var den 3. mest spilte låten på NRK P3 i 2007

Bandmedlemmene assosieres ofte med bandene 120 Days og Serena-Maneesh.»  

Dette er hva Wikipedia kan fortelle om dette bandet. Bortsett fra låta som nevnes i notatet, så er det ikke et band som har vært fast på mine spillelister.   Jeg har pr. i dag to skiver av dette bandet, og de tas fram en sjelden gang.  Hver gang jeg setter på ei plate med LB, så tenker jeg «Hvorfor spiller jeg ikke dette oftere?»

Dette er behagelig rock som det svinger av.  Ja, nettopp sånn musikk som jeg liker.  Enkelte låter er litt «Beach Boys – look’a’like», så nå kan bare varmen komme.  Fordi dette er ei sommerplate.

Selv om de fleste låtene er lyse og lette, så finnes det også utfordringer.  Låta «ble Wedding» er noe mørk og dyster.  Ja, - nesten litt skummel.

Jeg anbefaler dere å bli med på den reisen denne plata med «Brødrene Løvehjerte» er.  For samlere er dette en liten juvel ettersom coveret er både vakkert og solid.

FRA PLATEHYLLA: ROVER – COWBOY ELEPHANT

1991.  WEA Records Ltd. ‎– 9031-73589-1 LP

Det er sparsomt med info om bandet på Wikiepedia. «Rovers var et norsk rockeband fra Halden som besto blant annet av Geir Sundstøl på gitar. Bandet ga ut EP-en Restless Passport i 1989, Nabbotorpvisa i 1990 og i 1991 kom debutalbumet Cowboy Elephant. Før bandet ble oppløst ble EP-en Blås! utgitt i 1995.»

Jeg får derfor fylle på med min opplevelse av plata der den snurrer rundt på min platespiller akkurat nå. Ja, jeg er faktisk glad ingen hører meg, fordi denne skiva må du synge med på.  Det er umulig å la være.

Om du er i litt dårlig humør en dag, så sett på denne skiva og jeg garanterer av smilet vil komme.  Det eneste ankepunktet er at musikken er nesten irriterende morsom, så faren er at det kan bli for mye for en stakkar.  Her får vi humor, tempo, sang, musikk, dans og alt som skal til for å få oss i godt humør.  Bandet har tydelig hentet inspirasjon fra bl.a. Irland og Spania. Ja, de synger til og med på spansk.  En av låtene ligner faktisk ganske mye på landeplagen «Salsa Tequila»  Derfor er jeg usikker på om de synger ordentlig spansk eller om det er tullespansk vi hører i den spasnke teksten.

I tillegg til de ordinære instrumentene kan det nesten virke som om gutta har vært i kjelleren og dratt fram alle gjenstander det er mulig å spille på.  Se bare på hva de forskjellige bandmedlemmene spiller på:

Geir Sundstøl (Mandolin, bouzouki, akk. slidegitar, pedal steelgitar, banjo, akk. el. og 6 str. bass, miniharpe, munnspill, piano, tenor og bariton ukulele, balalaika, panflaske, tønne, kor), Jørund Bogstrand (Vokal, trekkspill, to rader, salmesykkel, kor.), Kjetil Johnsen (Vokal, 6 og 12 str. gitarer, mandolin, munnharpe, panflaske, kor), Chris Nilsen (Vokal, trommer, congas, skjeer, tamburin, maraccass, kor), Christer Bryntesen (Vokal, akk. og el. bass, oljefat, flaske, undervannsvokal, kor, emmets), Håkon Ohlgren (Vokal, vaskebrett, Bodhran, bongos, skjeer, tamburin, tønne, skipsklokker, ku, sauebjeller, oralperkusjon, kor.), Eivind Stensrud (Fele, perkusjon, tibetansk nesefløyte og kor.), Åsmund Solli "Donny" (Trommer, kasser, perkusjon, kor.)

Denne skiva MÅ du bare høre.  Om festene i Halden er slik jeg tror etter å ha hørt, kommer jeg i kveld allerede.  Det er jo lørdag.  Vi sees i Halden.

Det ble ikke noen tur til Halden denne helga.  Men hva gjør vel det når man har Nrk's arkiv med norske skatter.  Her finner du et opptak fra 1990 med både musikk og intervju med bandet. Klippet er helt i starten av sendingen.

DAGENS BOK: TOM KRISTENSEN – DØDSPAKTEN

Fra cdon.no:
En norsk soldat i Afghanistan ser noe han aldri burde ha sett. Tom Kristensen er tilbake med ny, intens thriller. Det er vinteren 2009. Jahn Christoffersen - nyutdannet soldat i Telemark bataljon - skal sammen med førtiseks andre norske soldater eskortere en lastebilkolonne med nødhjelpsforsyninger gjennom et av de farligste områdene nord i Afghanistan. De blir overrasket av et voldsomt angrep, lasten blir stjålet, og to norske soldater dør. En av dem er Jahns beste kamerat. Jahn får en psykisk knekk, og han drar hjem til Norge. Rykter begynner å spre seg blant soldatene i Camp Meymaneh i Afghanistan, og de når etter hvert Jahn. Hva var det egentlig lastebilene fraktet, hvem angrep, og hvorfor ble lasten stjålet? Hva var det de norske soldatene ofret sitt liv for? Jahn besøker kameratens grav og legger ned tomhylser fra skudd han skjøt på fienden. Der og da bestemmer han seg - han inngår dødspakten.


Min kommentar:

Hva skjer når noe går skikkelig galt?  Jo, alt blir verre.  Så også i soldaten Jahns liv.  En skulle tro at ting roet seg når han er tilbake i Norge.  Men da settes det virkelig fart på handlingen.

Dette er fremfor alt en viktig bok.  Det er ikke så mange som skriver krim med et så aktuelt og politisk bakteppe.  Kristensen setter fremfor alt søkelys på hva som skjer med soldatene som har tjenestegjort i Afghanistan etter at de har kommet hjem. I Jahns tilfelle så bærer han en tung ballast ut fra at han opplevde det aller verste, nemlig å bli angrepet og miste en meget nær venn.  Vi følger Jahn tett etter hjemkomsten og blir godt kjent med han personlig, men vi blir også med han i jakten på hva som egentlig skjedde.  Fordi det er tydelig at noen har noe å skjule.

Det er ikke så mange norske forfattere som skriver krim med politisk handling.  Derfor skiller Tom Kristensen seg ut. Hans romaner er intense uten et eneste dødpunkt.  Som leser er det rett og slett umulig å legge fra seg boka.  Dette er virkelig en søvntyv.

Her finner du boka som  innbundet  , pocket   og  lydbok.

SPLITTER NY VINYL: TROND ANDREASSEN – INGENTING HELE TIDEN

2016.  Kong Tiki Records. TIKILP 21.

Fra Bigdipper.no:

Trond Andreassen frontet Ricochets og Navigators med en autoritet som er sjelden vare i skandinavisk rock. Han er født til å synge rock, og har et tekstmateriale som matcher. Nå har han tatt pause i noen år, og det går ikke lang tid mellom hver gang noen kommer bort til disken vår for å spørre om vi vet om An-dreassen skal synge noe nytt snart. «Ingen ting hele tiden» er den første soloplaten hans og nå synger han også for første gang (på plate) på norsk. Vi kjenner garagerock-stemmen hans godt, men denne gangen beveger han seg i et større og mer åpent musikalsk landskap. Flere låter drar i americanaretning og det er lett å høre inspirasjon fra såvel Johnny Cash og Lee Hazlewood som Erik Bye og Joachim Thåstrøm. Tekstmessig er det ikke overraskende livets mørkere sider som skildres, på varmt og personlig vis.

Min kommentar.

Alle som er interessert i norsk rock kjenner denne stemmen fra hans fortid i band som Ricochets og Navi-gators.  Nå  er Trond endelig ute med sitt soloalbum.  Kokken fra Fredrikstad gir oss et album med så vel-komponerte ingredienser som kun en kokk kan trylle frem.  Og etter min smak så har resultatet blitt sær-deles velsmakende.
Han gir oss tidvis poesi som Cohen og Jokke kunne ha skrevet. Stemmen er varm som Lillebjørns og til gir oss av og til et hint av Tom Waits.
Jeg digger at Trond synger på norsk.  Det gjør det lettere som meg å tolke låtene etter mitt eget hode. Jeg gir meg selv såkalt full musikalsk frihet.

Side A:

Spor 1:

Ikke Ta Det Med Deg Hjem

En stor del av vår oppdragelse består av ordet «Ikke».  Og dette forsetter i voksen alder, Ja livet ut. Trond ramser opp en del uttrykk vi alle kjenner.  Selvfølgeligheter og banalt?  Tja, kanskje det.  Men helt OK å få en musikalsk påminnelse.

Spor 2:
Når det stenger

Vi har alle kjent på den gode følelsen. En fest du vil skal vare.  En god bok du ikke vil skal slutte.  Et besøk du ikke vil skal gå hjem.  Dra det gjerne lenger- Et forhold man vil skal vare.  Uansett så er det bare en løsning, - først prøve å få ting til å vare enda lenger.  Men når det ikke nytter så må man innse at det er over.  Enkelt og greit, - eller ?

Spor 3
Årets lengste kveld.

Vi har alle våre forventninger og mål, kortsiktige og langsiktige.  Ofte føler vi at vi har så god tid til å ordne opp, til å komme i mål.  Men så opplever vi tidspresset.  Jeg blir nesten litt stresset av å høre låta.  Men heldigvis har vi noen dager rundt midtsommer som er litt lenger enn alle de andre  Her i nord har vi det i tillegg lyst døgnet rundt.  Om man da kan legge bort noen av de krav og forventninger man har lagt på seg selv, så blir livet vidunderlig.

Spor 4:
 Alt går opp i flammer

Her får vi klar beskjed.  Vi kan ikke utrette så mye aleine.  Samarbeide må til.  Enten det gjelder kjærligheten eller for å dra det litt lenger; - i familien, lokalsamfunnet og ellers.

Spor 5.
I hvert fall her, i hvert fall nå

En nydelig ballade om hverdagene.  Ofte blir disse framstilt som grå og kjedelige, og alle har nok med seg selv  Men med Tronds stemme og tonefølge av en chello så blir til og med hverdagene nydelige.

Side B:

Spor 1:
Ingen ting hele tiden.

Tittellåta gir oss en overraskelse da lydbildet på Tronds stemme er endret.  Han hoster og harker mens han fremstår som fanget i en boks. Han forteller oss at dagene går uten at det blir gjort noe som helst.  Ja, kanskje det, - for enkelte.

Spor 2:
Nedfallsfrukt

Her får vi presentert et noe pessimistisk syn på tilværelsen. Det kan virke som Trond føler seg litt forlatt.  Samtidig nevner han ordet dugnad.  Litt pussig ettersom jeg tenkte på dette ordet allerede i spor på A-siden. 

Spor 3:
Jeg kommer ingen vei med deg

Her handler det om å oppnå noe, å komme i kontakt med.  Kort og godt forventningene man har når man går inn i et forhold.  Men til syvende og sist handler det nok om å være «god nok», - Hva nå enn det måtte bety.

Spor 4:
Kan det bli bedre nå

Livet er en fest.  Og for det meste består tilværelsen av bagateller, - mange bagateller. Vi legger ting bak oss, og går inn for neste prosjekt med krum hals.  Om du skylder en million, hva hjelper det da å spare en tusenlapp?  

Spor 5:
Det er mer igjen med

For en deilig avslutning.  Her får Trond hjelp på vocal av Malin Pettersen.  Jeg regner med at det er jenta som i sin tid ble kjent som «Idol-Malin».  
Dette er en sang om håp.  Noe som gir en god trøst i den siste låta, når mange av de foregående tekstene har gitt oss litt isbiter i blodet.
Vi har mer å gå på.  Så da så!

Dette er altså min høyst personlige tolkning av tekstene.  En av Norges aller største kunstnere gjennom tidene, Inger Sitter,  sa en gang til meg «Du vet det, Torill, At kunst er det Du ser og Du hører og Du føler» 
Jeg gir derfor meg selv rettigheten til  tolke tekst og musikk akkurat som jeg vil, forutsatt at vi snakker om kunst.  Og denne skiva er kunst.
Takk Trond!

Her finner du musikken på  Vinyl  og  Cd