Musikkblogg. Bokblogg. Filmblogg. Altså: - en blogg om musikk, bøker , film, TV-serier og mine minner fra en ikke alt for fjern fortid.
Du finner også en del brukt vinyl til salgs under etiketten "SALG brukt VINYL".
Adam Cassidy, en sjarmerende
arbeiderklassegutt, prøver å komme seg opp og frem i Wyatt
Telecorp. På veien blir Cassidy presset av sin sjef, Nicholas Wyatt
til å infiltrere og spionere på Wyatts største konkurrent, som er
ledet av hans gamle mentor. Cassidy tilpasser seg fort sin nye
hverdag med dyre biler og et liv han bare kunne ha drømt om. Men i
skyggene lurer Wyatt, som er villig til å gå veldig langt for å
slå konkurrenten sin.
Min kommentar:
Med gamle kjenninger som Harrison Ford
og Richard Dreyfuss m.fl. lå det an til å bli en spennende film.
Jeg sier det like godt med en gang. Takket være disse to, så havner
ikke filmen i søppelbøtta. Harrison Ford gjør en svært god
figur, selv om hans utseende er litt uvant her. Men dessverre er
hovedrolleinnehaveren helt feil. Liam Hemsworth blir litt for søt og
tannløs i denne rollen. Her skulle de ha gitt rollen til en langt
barskere type. Jeg har jo sett Liam i andre roller
hvor han har
fremstått som langt barskere. Hvorfor ikke her?
Filmens ide er god, men likevel så
fenger den ikke helt. Og en ting til: Hvorfor har de kalt filmen
for «Paranoia»? Den henger i hvert fall ikke på greip. Overhodet
ingen logikk.
Tomboy fra Askøy var en av de hotteste gruppene her
i Norge på åttitallet. Vokalisten Torhild Sivertsen var for mange
selve symbolet på åttiallet. Hårsveisen, skulderputene,
moteriktige klær, stemmen og bevegelsen. Jo, Torhild hadde det som
skulle til. Hun ble det vi kan kalle et ikon. Hun prydet utallige
forsider på diverse blader i butikkhyllene. Sammen med ektemannen
Per Hansmark var de to selve ryggraden i Tomboy.
Bandet opplevde en eventyrlig suksess. Norge hadde
ikke sett noe lignende. Det sier litt når et nyhetsoppslag på
Dagsrevyen handler om en popgruppe. Platene solgte i bøtter og spann
mens bandet reiste hele Norge rundt på turne og konserter.
Til slutt
lå det store utland for tur.
Men så tok åttitallet slutt, og i løpet av et
kvarter var alt som minnet om åttitallet helt ute, og Tomboy likeså.
I tillegg ble det en generell nedgang i musikkbransjen.
Hipt eller ikke. Hvert eneste gang jeg setter på ei
plate med Tomboy, så slår det meg hvor tøft det låter. Tomboy
har sin egne særegne sound. Torhilds stemme er rå og fyldig. I
ettertid har hun vist at hun mestrer flere sjangre, men det skal jeg
komme tilbake til ved en senere anledning.
Begjæret etter nytelse og penger kan
drive et menneske langt, og advokat Mikael Brenne er ikke bedre enn
andre. Han er rundbrenner på byen og driver eget advokatbyrå.
Arbeidet hans består stort sett i å forsvare lokale småkjeltringer,
og det blir man ikke fet av. Den dagen to serbere med dyre dresser og
dulgte hensikter dukker opp, blir fristelsen for stor. Han ser
muligheten til å redde firmaet økonomisk og påtar seg rollen som
deres forretningsadvokat. Det blir også en besettende oppgave å
forsvare deres gode kontakt Eva, som er fengslet mistenkt for langing
av narkotika. Stadig dårligere samvittighet får ham til å bestemme
seg for å bryte samarbeidet og Mikael blir tvunget til å overskride
grenser han ikke trodde var mulig, og situasjonen blir både
blodigere og vanskeligere enn han hadde forestilt seg.
Min kommentar: Det er alltid spennende ... og litt skummelt, å bli presentert
for nye forfattere. Denne boka er noen år, men da jeg fikk en nyere
bok av Chris Tvedt i posten, så bestilte jeg like godt alle de
forgående. Jeg liker nemlig å lese bøkene i riktig rekkefølge.
Om du er tilhenger av såkalt advokatkrim, så er virkelig dette
ei bok for deg. Jeg er egentlig ikke sånn veldig fan av den
sjangeren. Har vel sett alt for mange amerikanske Tv-serier fra
dette miljøet. Men for al del; - Nå er vi i Norge, - i Bergen.
Og her er det helt andre forhold. Nå har jeg lest en del
heseblesende krim i det siste, så det var veldig uvant at handlingen
skjedde såpass sa-a-a-a-kte. Men ikke misforstå meg; Boka er slett
ikke kjedelig. Historien som bygges opp er troverdig. Det handler om
det evige jaget mot karriere og rikdom. Enkelte tar mer eller mindre
lovlige snarveier i sin evige jakt. Hva med de som skal forsvare de
som settes fast? Er de alltid helt rene? Hva med deres
samvittighet?
Vi får et interessant og godt innblikk i hvordan en advokat
jobber og hvordan det foregår i retten. Det kan være greit å vite
for oss som kun kjenner denne siden av loven gjennom Tv og media
ellers. Romanen bygges opp rundt de innvolvertes spenning mot
høydepunktet som er rettsaken. Parallellt med dette foregår det en
kjærlighetshistorie. Slike historier kan være et hyggelig krydder. Det vil være å overdrive om jeg sier at jeg er veldig
begeistret. Men når jeg tar høyde for at dette er en debut-roman
så lover likevel dette godt for fortsettelsen.
Tenåringen Emanuel bor sammen med sin
far og stemor. Når Linda, en vakker enslig mor, flytter inn i
nabohuset, føler Emanuel et slektskapsforhold som hun ikke riktig
kan forklare. Linda kommer med mer mystikk enn det.
Min kommentar:
En noe merkelig film. Det kan synes
som om selve hemmeligheten blir blåst så alt for tidlig. Etter
dette lillle «høydepunktet» så flater filmen ut.. Det blir en
pratefilm. Visst har filmen visse feminine mellommenneskelige
verdier, men det blir faktisk alt for kjedelig.
Men kanskje man kan finne noe som
fenger i denne filmen, om man er i den rette stemningen. En ting er
i hvert fall sikkert. Selve historien er meget original, og derfor
fortjener filmen litt skryt, - men bare litt.
Fra Rockipedia:
Difference ble startet høsten 1966 av fire unge trøndere.
Året etter skiftet de plateselskap fra Triola til RCA, og
gitarist Arne Jacobsen sluttet. Difference utga fire singler til i
løpet av 1968, blant annet den nydelige «Ballad Of A Broken Heart»,
men så ble de oppløst. Mange av medlemmene var deretter innom
Asmund
Bjørkens Orkester.
Difference startet opp igjen i 1974, med flere av medlemmene fra
de tidligere besetningene. Knut Solem spilte trommer, Ivar Gafseth
spilte orgel – disse to er de eneste som har vært med i bandet
hele veien. I tillegg var Tore Johansen vokalist, Erling Mylius
spilte bass og Stein Olsen var ny gitarist.
I 1980 ble gruppa oppløst for andre gang.
Herrene Gafseth, Mylius og Johansen dannet senere Travellin'
Strawberries, som sto for musikk og alle rollene i den svært
populære TV-serien The Julekalender (1994). Kjente sanger
fra denne er «It's hard to be a nissemann» og «The Støvel Dance».
CD-en fra serien solgte mer enn 150 000 eksemplarer. Påsken 1997 sto
de for TV-serien Prinsesse Gullhår og de tre omreisende
trubaduerer. De har alle tre vært engasjert ved Trøndelag
Teater, hvor Gafseth har vært musikalsk leder. Gruppen feiret sitt
40-årsjubileum på Trøndelag Teater 29. september 2007.
Min kommentar: Det er nå en stund siden jeg spilte og skrev noen ord om den
første Difference-plata fra 1974. Du finner blogginnlegget her. Nå ligger andreskiva som kom
året etter på platetalleknen. Den er adskillig mindre slitt. Det
er litt rart, for i dag liker jeg denne plata mye bedre. Det kan ha noe
med alderen å gjøre, men det kan også være at platesamlingen min
hadde økt litt det ene året midt på syttitallet, slik at jeg hadde
flere plater å spille. Ja, og så en ting til. Det var dette året
jeg kjøpte mitt første stereoanlegg. Tidligere hadde jeg hatt en
liten Phillips Bambino platespiller med høytaler i lokket. Den var
slett ikke snill med platene mine. I forhold til det første albumet så er denne skiva mere
«harmonifullt», om det er et forståelig ord. Alle låtene består
av harmonier, vakre sådanne, både vokal og instrumental. Den mest
kjente låta er kanskje åpningssporet på side 2 «(I need to get)
A Hold On You» Dette er nydelig litt uptempo ballade. I tillegg
til Tores vakre vkal, slipper også Ivar mer til på dette albumet.
Og han gjør det veldig bra. I tillegg medvirker Erling Horgmo på
den noe Pink Floyd inspirerte We didn't make it. Kanskje det beste
sporet etter min mening. Nå gleder jeg meg bare til 2017, for da blir det vel et 50-års
jubileum, eller hva gutter ????
Oscar -nominerte palestinske thriller . Omar er vant til å unngå
kuleregnet fra soldatene når han krysser separasjonsmuren for å
besøke sin hemmelige kjærlighet Nadia . Men i det okkuperte
Palestina vet er enkel kjærlighet eller entydig krig ukjente bekrep
. På den andre siden av veggen , blir den unge følsomme bakeren
Omar en frihetskjemper som må ta smertefulle valg om liv og mot. .
Når Omar er tatt etter en aksjon hvor en israelsk soldat blir drept,
blit han offer for en katt - og - mus-lek med militærpolitiet .
Mistenksomhet og forræderi setter tilliten på prøve mellom de
medskyldige og barndomsvennene Amjad og Tarek , Nadia militante bror
. Omars følelser blir like raskt revet fra hverandre som det
palestinske landskapet.
Min kommentar: Har du noen gang sett en palistinsk film? Da er det på tide.
Dette er en sterk film om livet på Vestbredden hvor den unge bakeren
må klatre over den forhatte muren ved hjelp av et enkelt tau for å
besøke kjæreste og venner. Muren er 8 meter høy, og det er stor
sannsynlighet for at han vil bli skutt mens han befinner seg på
toppen. Vi får et innblikk i hverdagslivet for disse palestinske
ungdommene.
Men like mye som deres politiske kamp, så er dette en
kjærlighetshistorie.
Det som overrasker meg mest er at, til tross for de forhold disse
ungdommene lever under, med daglige skyteepisoder og trakassering og
uro for folkets og egen framtid, så er dette en film om drømmer og
håp. Men vi får også et innblikk i hvor lett det er å trå feil
på den hårfine grensen mellom det normale liv og ekstremisme. Denne filmen har alt. Anbefales.
Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed
up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe
bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har
han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i
bevegelse for å skaffe seg et nytt liv. Seksten kilometer lenger
nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen:
onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er
KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler.
Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger. Sammen med
sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut
på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skikkende for
andre. Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer.
Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen. Med den potente og
amoralske thrilleren "Vi ses i morgen" (2013) fornyet Tore
Renberg spenningsromanen, til stor applaus hos lesere og kritikere.
Den var første bok i Teksas-serien. "Angrep fra alle kanter"
er andre bok.
Min kommentar:
Takket være Toe Renberg ble jeg
presentert for, og godt kjent med Jarle Klepp. Nå er det
Hillegsvåggjengen som jeg prøver å bli kjent med. Jeg ble
presentert gjennom den første boka, og nå går vi litt videre. Men
det tar tid å bli venner i voksen alder. Jeg merker at jeg er litt
mer tilbakeholden nå. Men så er jo medlemmene i denne gjengen av
et helt annet kaliber enn Jarle Klepp. Jarle var en unggutt som
vokste litt for hver bok som kom ut, og til slutt så hadde man
nesten følelsen av at man hadde bidratt til oppdragelsen av denne
gutten på hans reise inn i voksenlivet.
Jeg må innrømme at det er mye jeg
ikke får helt tak i når jeg leser denne boka. Det kan være fordi
boka beskriver et totalt ukjent miljø. Jeg tror heller at det er
forfatterens mange metaforer som gjør at jeg av og til mister tråden
litt.
For meg personlig vr ikke denne boka
noen stor opplevelse. Men jeg tror at publikum som har vokst opp i og
rundt Stavanger vil ha en god opplevelse.
For min del likte jeg linken til Tønes
singel «Indianara» aller best. Den er heldigvis tilgjendelig på
youtube.
Det er ikke hva du flykter fra som
betyr noe, men hvor du flykter. Når Katie går av bussen i den lille
byen Southport, vet ingen hvor hun kommer fra. Den pene, men
innadvendte jenta innleder et forsiktig vennskap med naboen Jo. Og
motstrebende begynner hun å falle for alenefaren Alex. Men Katies
hemmelighet er i ferd med å ta henne igjen. Snart må hun velge
mellom nok et fluktforsøk og en konfrontasjon med fortiden... Den
svenske mesterregissøren Lasse Hallström (Chocolat,
Siderhusreglene) har skapt en både rørende og rystende
kjærlighetsthriller basert på bestselgeren til Nicholas Sparks (The
Notebook, Dear John).
Min kommentar:
Nei, dette blir for sukkersøtt for
meg. Mulig at årsaken er at jeg har tøm posen med smågodt jeg kjøpte på Europris i ren
kjedsomhet. Filmen begynner så bra, men dessverre flater det hele
ut. Det er gjort et forutsigbart forsøk på å rette det hele opp
mot slutten av filmen, uten at det hjelper så mye.
